Gilbertøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Gilbertøyene.
Satellittbilde av Gilbertøyene.
Tegning av person fra Tabiteuea fra rundt 1840.

Gilbertøyene er en kjede bestående av 16 atoller og koralløyer i Stillehavet. Øygruppen utgjør hoveddelen av øystaten Kiribati.

Gilbertøyene hadde vært bebodd av mikronesiske folkeslag i flere århundrer før de ble oppdaget av europeerne.[trenger referanse] Et av de først registrerte europeiske besøkene skriver seg fra 1765 da John Byron på skipet «Dolphin» kom til øya Nikunau.

I 1788 krysset kaptein Thomas Gilbert forbi Abemama, Kuria, Aranuka, Tarawa, Abaiang, Butaritari og Makin (uten å gå i land). I årene som fulgte oppdaget mange skip de små øyene og atollene på reiser i Stillehavet.

Det ble opprettet et britisk protektorat over Gilbertøyene i 1892. I 1915 ble Gilbert- og Elliceøyene gjort til koloni i Det britiske imperiet.

Kolonien ble autonom i 1971. Fra 1976 til 1978 ble Elliceøyene fradelt, og Gilbertøyene ble kolonien Gilbert Islands som utstedte frimerker under dette navnet. I 1979 stemte Gilbertøyene for uavhengighet, og ble til den uavhengige staten Kiribati.

Gilbertøyene består av følgende øyer (i alfabetisk rekkefølge):