Michael Keller (biskop)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michael Keller
Født16. feb. 1896[1]Rediger på Wikidata
Siegen
Død7. nov. 1961[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Münster
BeskjeftigelseKatolsk prest (1921–), katolsk biskop (1947–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Münster (1947–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserAlbrechts-ordenen
Michael Keller på Commons

Michael Keller (16. februar 1896 i Siegen i keiserdømmet Tyskland, død 7. november 1961 i Münster/Westfalen i Vest-Tyskland) var en tysk katolsk teolog og biskop av Münster fra 1947 til 1961. Han engasjerte seg for utbredelsen av katolsk sosiallære og fremmet lekfolkets apostolater.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Michael Keller ble født som sønn av den senere riksrettsråd Josef Keller. Faren hans ble i 1910 dommerfullmektig, og fra 1912 dommer, og sendt til Riksrettens IV. Zivilsenat i Leipzig.[2] Michael Keller gikk på den humanistiske Thomasschule i Leipzig og ble uteksaminert derfra i 1914.[3]

Deretter begynte han å studere katolsk teologi ved Det teologiske fakult i Paderborn.

Med utbruddet av Første verdenskrig meldte han seg frivillig til militærtjeneste og tjenestegjorde til slutt som løytnant i reserven.[4] Han ble tildelt Jernkorset av første[3] og andre klasse, Albrechts-ordenen (Ridderkorset av 2. klasse)[3] og den almennele æresmedalje i sølv med sverd.

Etter krigen fortsatte han sine teologiske studier ved Canisianum i Innsbruck.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1921 ble han ordinert til diakon i Feldkirch, og 6. november 1921 ble han ordinert til prest i klosteret St. Georgenberg-Fiecht ved Schwaz i Tirol. Han ble inkardinert i bispedømmet Osnabrück. Deretter studerte han i Roma og tok doktorgraden i teologi fra Universitetet i Innsbruck.

Fra 1924 var han kapellan i St. Elisabeth menighet i Hamburg-Harvestehude i ti år. Fra 1931 til 1933 var han sogneprest for Maria Grün i Hamburg-Blankenese. I 1935 ble han 1935 pro-synodaldommer. Fra 1935 til 1939 var han spiritual ved presteminaret i Osnabrück. I 1939 ble han regens og dermed leder av seminaret. I 1943 ble han utnevnt til kannik for bispedømmet Osnabrück.

Biskop av Münster[rediger | rediger kilde]

Den 19. juli 1947 ble han utnevnt av pave Pius XII til biskop av Münster som etterfølger etter kardinal Clemens August Graf von Galen, som døde 22. mars 1946. Erkebiskopen av Köln, kardinal Josef Frings, bispeviet ham den 28. oktober 1947 i Heilig-Geist-Kirche i Münster, siden den ikke var blitt ødelagt av bomber under andre verdenskrig.[5]

Keller var en biskop som sterkt opptatt av sjelesorgen. Han anerkjente tidlig viktigheten av lekbevegelsen Katolsk Aksjon og arbeidet for at katolsk sosiallære fikk gjennomslag. Han støttet særlig Den katolske arbeiderbevegelse (KAB), Kristen arbeiderungdom (CAJ), Foreningen av katolikker i næringsliv og administrasjon (KKV), Den katolske bygdefolkebevegelse (KLB) og Kolpingselskapet. Han fremmet en sterk mariansk fromhet. På et KAB-møte i Rheinhausen før de føderale valgene i 1957 erklærte han at en katolikk ikke kunne stemme på SPD, blant annet fordi dette partiet ikke fulgte naturloven på viktige punkter.

I hyrdebrev tok han for seg foreldrenes ansvar for å gi sine barn kristen oppdragelse. Han fremmet prestekall og var involvert i gjenoppbyggingen av Collegium Borromaeum Münster, Collegium Ludgerianum, Collegium Johanneum, Collegium Augustinianum Gaesdonck, St. Pius-Kolleg Coesfeld og det katolske akademi Franz-Hitze-Haus. Under hans ledelse ble menigheter med over 10.000 troende omstrukturert. Mer enn 100 nye kirker ble bygget.

Keller var den første tyske biskop som – sammen med Julius Angerhausen – besøkte de katolske misjoner i Afrika.[6] På invitasjon fra benediktinerpateren Thomas Ohm reiste han gjennom Øst- og Sør-Afrika. Han avviste konsekvent apartheidpolitikken i Sør-Afrika.

Under Kellers funksjonstid ble Münsterdomen, som var blitt alvorlig bombeskadet, gjenoppbygd. Mot befolkningens motstand og bevaring av historiske monumenter, lyktes Keller i å ikke restaurere det arkitektonisk betydningsfulle vestverket med hovedportalen, men erstattet det med enkle vinduer arrangert i en sirkel. Siden den gang kunne katedralen kun betres ved gjennom en sideinngang.

Biskop Michael Keller døde av et hjerteinfarkt natten etter sitt 40-årsjubileum som prest.

Den 11. november 1961 fant begravelsen sted i vestkoret i St. Pauls-katedralen i Münster. Kardinal Frings feiret requiemmessen.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Des Rufes gewärtig, 1934
  • Münsterischer Fastenhirtenbrief über die christliche Familie, 1948
  • Das eucharistische Leben der Familie und die rechtzeitige Erstkommunion der Kinder, 1949
  • Kirche und soziale Frage, 1950
  • Gottgeweihte Jungfräulichkeit und Schwesternberuf heute, 1953
  • Die Gefahr des Interkonfessionalismus und seine Überwindung, 1954
  • Priesterliche Heiligkeit – Priesterliche Sendung. In: Unsere Seelsorge, Jg. 1959, S. 98–110.
  • Iter para tutum. Apostolat in der modernen Welt, 1961

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sebastian Eck: Michael Keller (1896-1961) – Genese und Profil seiner seelsorglichen Konzeptionen. Dialogverlag, Münster 2011. ISBN 978-3-941462-61-8.
  • Heinz Hürten: Michael Keller (1896–1961). I: Jürgen Aretz, Rudolf Morsey, Anton Rauscher (utg.): Zeitgeschichte in Lebensbildern. Aus dem deutschen Katholizismus des 19. und 20. Jahrhunderts, Band 4. Grünewald, Mainz 1980, s. 208–224.
  • Franz Kroos (Hrsg.): Dr. Michael Keller, Bischof von Münster. Paulus-Verlag, Recklinghausen 1962.
  • Joseph Leufkens (utg.): Michael Bischof von Münster. Ein Gedenkblatt zur Weihe und Inthronisation am Fest der Apostel Simon und Judas, dem 28. Oktober 1947. Aschendorff Verlag, Münster 1947.
  • (de) Karl Josef Rivinius: «Michael Keller (biskop)» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 1314–1318.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001144, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Wilhelm Gillmann: Auf dem Weg zum Priestertum. I: Franz Kroos (utg.): Dr. Michael Keller, Bischof von Münster. Paulus-Verlag, Recklinghausen 1962, s. 16.
  3. ^ a b c Gottlieb Tesmer, Walther Müller: Ehrentafel der Thomasschule zu Leipzig. Die Lehrer und Abiturienten der Thomasschule zu Leipzig 1912–1932. Im Auftrag des Thomanerbundes, Selbstverlag, Leipzig 1934, s. 23.
  4. ^ Hubert Wolf: Antimodernismus und Modernismus in der katholischen Kirche. Beiträge zum theologiegeschichtlichen Vorfeld des II. Vaticanums. Ferdinand Schöningh Verlag, Paderborn 1998, ISBN 3-506-73762-7, s. 360.
  5. ^ Wilhelm Damberg, Gisela Muschiol: Das Bistum Münster. Eine illustrierte Geschichte 805–2005. Verlag Aschendorff, Münster 2005, ISBN 3-402-03414-X, s. 213.
  6. ^ Julius Angerhausen: Brückenschlag nach Afrika. Verlag Haus Altenberg, Düsseldorf 1957.
  7. ^ catholic-hierarchy.org kelle, lest 13. juni 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Michael_Keller_(biskop)&oldid=22670858»