Schwaz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Schwaz
Schwaz (Tyrol) from NE closer.jpg

Våpen

LandØsterrike Østerrike
DelstatFlagget til Tirol Tirol
DistriktSchwaz
Areal20 km²
Befolkning12 657 (2005)
Bef.tetthet6 innb./km²
Høyde over havet545
Lokal info
Postnummer6130
Telefonvalg05242
NettstedOffisielt nettsted

Schwaz
47°21′0″N 11°42′0″E

Schwaz
47°21′0″N 11°42′0″E

Schwaz (uttales «sjva:ts») er en by i Unterinntal i den østerrikske delstaten Tirol. Den har 12 700 innbyggere og er forvaltningssetet i distriktet av samme navn. Schwaz har en lang historie som gruveby. Selv om byen ble nevnt for første gang i 930 (som Suates), var området allerede bebodd siden neolittisk tid.

I bronsealderen begynte utvinningen av kopper. Fra 1400-tallet ble det også utvunnet sølv. I Schwaz' storhetstid var den med rundt 20 000 innbyggere etter Wien den nest største byen i det habsburgske riket (og større enn i dag). Fra 1600-tallet gikk gruvedriften tilbake og ble innstilt i 1827.

Byggverkene i og rundt Schwaz vitner om både historien og rikdommen. Eksempler er borgen Freundsberg (påbegynt 1150 og flere ganger utvidet) og betydelige kirker og klostre i gotisk og barokk-stil.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Bjørnstjerne Bjørnson besøkte over en 30-års periode jevnlig Schwaz for å få fred til sine skrivearbeider. I 1884 fikk han også Henrik Ibsen til å komme til alpelandsbyen for å besøke ham. Ibsen skriver etter oppholdet til sin hustru, Suzannah, 17. september 1884:

Sitat... Men jeg må dog endnu fortælle lidt fra Schwaz. Stedet er ganske bymæssigt og har 6000 indbyggere. Det var almindelig bekendt i byen at jeg skulde komme did i besøg til B. og beboerne hilste, hvor vi viste os enten sammen eller hver for sig. Fra en familje blev der sendt fru B. en prægtig rådyrsteg, fra en anden fuglevildt, andre havde sendt udmærket Moselvin og atter andre gammel rum og andre gode sager. Jeg så venlige fornøjede ansigter i butikdørene og i vinduerne rundt om. Der har nemlig stået meget om mig i Innsbrucker- og andre Tyroler-aviser denne sommer.Sitat
HIS 14, s. 260.

I 1895 fikk Bjørnson oppkalt en vei etter seg i utkanten av sentrum. Veien går i en slynge med en høydeforskjell på 350 meter og er nesten 10 kilometer lang. Fra veien er det fin utsikt mot Inntal og over Schwaz. Bjørnsons yndingssted ble kalt Björnson-Ruhe.[1] Et par år etter navneendringen er Bjørnson på nytt tilbake i landsbyen, og skriver fornøyd i Verdens Gang 1. oktober 1898:

SitatDet herligste Vejr! Hver Dag to Timers Tur i Skogen, helst paa den Vej, som bærer mit Navn.Sitat
– Aldo Keel 1999, s. 142.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aldo Keel: Bjørnstjerne Bjørnson. En biografi 1880-1920. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1999.
  • HIS: Henrik Ibsens Skrifter 14. Brev 1880-89. Utgitt av Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 2008.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Opprinnelig kalt Björnsonlust.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]