Hopp til innhold

Metro Exodus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metro Exodus
Utvikler4A Games
UtgiverDeep Silver
Distributør
RegissørAndrew Prokhorov
ProdusentMykola Muravskyi
DesignerViacheslav Aristov
ForfatterAndrei Paskhalov
KunstnerSergei Karmalsky
KomponistAlexei Omelchuk
Basert påMetro 2033
Spillmotor4A Engine
Plattform
Utgivelse
15. februar 2019
    • PlayStation 4, Windows, Xbox One
    • 15. februar 2019
    • Stadia
    • 19. november 2019
    • Linux, macOS
    • 14. april 2021
    • Enhanced Edition
    • Windows
    • 6. mai 2021
    • PlayStation 5, Xbox Series X/S
    • 18. juni 2021
SjangerFørstepersonsskytespill
ModusEnspiller
AldersgrenseUSK 18
Nettstedwww.metrothegame.com
Del av serien Metro

Metro Exodus er et førstepersonsskytespill fra 2019 som ble utviklet av 4A Games og utgitt av Deep Silver. Spillet er det tredje i Metro-serien, som er en spillserie basert på Dmitrij Glukhovskijs romaner. Spillet er oppfølgeren til Metro: Last Light og boka Metro 2035. I Exodus følger vi hovedpersonen Artyom og mannskapet hans når de flykter fra t-banen i Moskva og legger ut på en reise gjennom Russland til Sibir og den fjerne østen på lokomotivet Aurora. Handlinga finner sted over en tidsperiode på 1 år, der Artyom og gjengen reiser innom steder som Volga-elva og Det kaspiske hav. Spillet videreutvikler spillmekanismene fra Last Light, og det er flere små åpne verdener i tillegg til lineære nivåer som tidligere spill i serien.

Utvikling av spillet starta i 2014, og ble gjennomført av et team på rundt 150 basert i Kyiv og Malta. 4A samarbeidet med Glukhovskij om fortellingen i spillet, som fokuserer på Artyoms personlige historie og hans relasjoner til andre karakterer. Samtidig var det mindre fokus på de overnaturlige elementene fra de forrige spillene i serien.

Metro Exodus kom ut på PlayStation 4, Windows og Xbox One i februar 2019. En oppgradert versjon av spillet kalt Metro Exodus Enhanced Edition ble gitt ut for PlayStation 5, Windows og Xbox Series X/S i mai 2021. Spillet fikk generelt sett positive anmeldelser fra kritikere, som særlig roste fortellingen og grafikken. Spillet har solgt over 10 millioner enheter per 1. februar 2024. To nedlastbare utvidelsespakker kalt The Two Colonels og Sam's Story, som inneholder hver sin nye spillbare karakter, ble gitt ut henholdsvis i august 2019 og februar 2020. I november 2020 ble det kunngjort at en oppfølger var under utvikling.

Spilloversikt[rediger | rediger kilde]

I likhet med de tidligere spillene i serien, er Metro Exodus et førstepersonsskytespill. Spilleren kontrollerer karakteren Artyom, som må forlate t-banetunnelene i Moskva og legge ut på en reise gjennom den postapokalyptiske ødemarka som en gang var den Russiske føderasjonen og Republikken Kasakhstan. Langs vegen må spilleren kjempe mot muterte skapninger og fiendtlige mennesker.[6] Handlingen skjer i løpet av 1 år, og omgivelsene endrer seg med årstidene mens historien fortelles.[7] Som med tidligere Metro-spill har Exodus noen lineære nivåer, men spillet introduserer også en rekke større åpne verdener som spilleren kan utforske. Ved å bruke en kikkert kan spilleren identifisere landemerker og avsløre viktige steder på kartet.[8] Man kan også finne en rekke samlegjenstander som postkort og dagboksider.[9] Noen områder er svært radioaktive, og spilleren må bruke en gassmaske for å utforske dem. Hvert gassmaskefilter varer i 1 minutt, og må erstattes når det løper ut.[10] Spilleren må også tørke vekk jord, støv og blodrester fra maska, samt reparere den med gaffateip når den går i stykker.[11] Spillet har en minimalistisk HUD, og informasjon presenteres vanligvis for spilleren gjennom fysiske gjenstander i spillet i stedet for via menyer.[10] Et eksempel på dette er at Artyoms klokke viser hvor lang tid spilleren har igjen før gassmaskefilteret utløper.[12]

Spilleren kan bruke skytevåpen som pistoler, hagler, snikskytterrifler, maskinpistoler og armbrøst for å bekjempe fiender.[13] Andre gjenstander som molotovcocktailer og granater kan også brukes mot fiendene. Spilleren kan kun bære opptil tre våpen på en gang, men kan alltid bytte de ut med det de finner i spillverdenen. Våpen kan også demonteres i bytte mot deler og ressurser. Våpnene kan tilpasses med blant annet ulike sikter.[14]

Spillerne må samle inn ressurser mens de utforsker spillverdenen. I tillegg til ammunisjon, må spillerne samle kjemikalier og materialer som er nødvendige for å lage ulike gjenstander og ammunisjonstyper. Spilleren kan også lage gassmaskefiltre, medisinskrin og annet ved å bruke Artyoms ryggsekk. Ammunisjon må lages ved arbeidsbenker på Aurora.[15] Spilleren kan også reparere gassmaska permanent og utføre vedlikehold av våpen ved arbeidsbenker. Stabiliteten og brukbarheten til våpen synker over tid, og de kan slutte å fungere dersom de ikke vedlikeholdes.[12] Gjennom å utforske de ulike områdene og gjennomføre sideoppdrag kan man finne nytt utstyr og nye oppgraderinger. Blant annet kan man finne lysforsterkende briller i Volga-området og en bevegelsessensor på Det Kaspiske Hav-nivået.[16]

Spilleren kan gjennomføre oppdragene på ulike måter.[17] Man kan utnytte spillets snikemekanismer ved å skru av lyset for å ikke bli sett eller å kaste noe for å distrahere fiender. Spilleren kan også liste seg innpå fienden for å snikdrepe dem.[15] Spillerne oppfordres til å legge en plan før de går ut på oppdraget. Fiendenes atferd, som styres av kunstig intelligens, kan endre seg avhengig av hvilken tid på dagen det er. For eksempel kan fiender som patruljerer en leir på dagen gå for å legge seg om kvelden, noe som vil gjøre infiltrasjon av leiren enklere. Spillet har et dynamisk værsystem, som gjør det mulig for spillerne å utnytte stormer og regn for å overdøve Artyoms fottrinn. Tiden på dagen kan endres ved "safehouses" rundt om i spillverdenen.[18]

Det er ikke alle mennesker som er fiendtlige; noen kan gi spilleren verdifull informasjon som avslører nye steder på kartet, og noen vil til og med slutte seg til Artyom og bli en del av mannskapet.[19][20]

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

Setting og karakterer[rediger | rediger kilde]

Metro Exodus er satt til 2035, året etter hendelsene i Metro: Last Light, på en post-apokalyptisk jordklode som har blitt ødelagt av en atomkrig. Store deler av verden er ubeboelig på grunn av radioaktiv stråling, noe som har tvingt menneskene til å skape små samfunn for å overleve, og de splittes i klaner som er både fredelige og fiendtlige. Disse gruppene kjemper ofte mot hverandre og mot aggressive muterte skapninger som streifer rundt på overflaten og under bakken. Som i de to forrige spillene, inntar spilleren rollen som Artyom, som flykter fra Moskvas metro på et lokomotiv kalt Aurora. Med sine allierte legger han ut på en reise til Det fjerne østen. Historien finner sted over ett år, og starter med en utfordrende atomvinter nede i T-banen. Anna, en annen hovedperson i det forrige spillet og boka Metro 2035, er nå blitt Artyoms kone. Miller er Annas far og leder av den militære Spartan Order, og han vender tilbake fra tidligere spill og bøker. Artyoms kamerater inkluderer Alyosha, Damir, Duke, Idiot, Sam, Stepan og Tokarev. Blant karaktererene som blir med i Aurora-mannskapet under reisen er en ingeniør ved navn Yermak, sykepleieren Katya, Katyas datter Nastya og en mekaniker som heter Krest.

Plott[rediger | rediger kilde]

Etter angrepet på D6 i forrige spill, fortviler Artyom seg over den konstante konflikten og korrupsjonen nede i metroen og forlater den militære ordenen. Han blir deretter besatt av å finne bevis på at andre mennesker har overlevd utenfor Moskva og drar på mange farlige ekspedisjoner til overflaten. Under en ekspedisjon sammen med Anna møter de et tog som kjører på overflaten. Før de klarer å følge etter, blir de og en gruppe mennesker som hevder å være fra utenfor Moskva tatt til fange av Hansa-soldater. Hansa-soldatene henretter de andre fangene, mens Artyom blir skutt og Anna blir tatt som gissel. Artyom overlevde skytingen, og han følger etter soldatene for å redde Anna. Under redningsaksjonen ødelegger han med uhell en jammer som blokkerte all radiokommunikasjon mellom Moskva og omverdenen. Radiosendinger fra hele verden begynner nå å strømme inn, og Artyom og Anna innser at menneskeheten ikke er utdødd. De rømmer fra soldatene ved å stjele et av lokomotivene deres som de senere gir navnet Aurora.

Når toget er i ferd med å dra, kommer den militære ordenen inn for å ta det tilbake, og blir sjokkert og forvirret over Artyoms og Annas tilstedeværelse der. Miller vet at Hansa vil drepe dem alle siden de nå vet om blokkeringen av signalene, og konkluderer med at deres beste sjanse for å overleve er å legge på flukt fra Moskva. Når de er kommet utenfor byen, forteller Miller til de andre at selv om mange av Russlands byer ble bombet, tok ikke krigen slutt og NATO har okkupert store deler av nasjonen. For å hindre NATO i å angripe Moskva, bestemte den russiske ledelsen seg for å blokkere all kommunikasjon i hemmelighet for å få omverdenen til å tro at ingen hadde overlevd der. De mottar en radiosending fra Moskvas forsvarskommando som ber overlevende om å samles ved "Arken", som ligger ved fjellet Jamantau i Uralfjellene. Miller bestemmer seg for at de skal reise til arken, og tror at den russiske regjeringen har klart å gjenoppbygge seg der.

Etter å ha krysset Volga-elva som kontrolleres av en teknofobisk sekt, når mannskapet Jamantau-basen, og finner ut at mannskapet der inne har utviklet seg til kannibaler som lokker overlevende med falske løfter om sikkerhet. Artyom og gjengen kjemper seg ut og rømmer vekk. Miller er rasende over at han og resten av den militære ordenen, så vel som folket i metroen, hele tiden har blitt lurt av de gjenværende fra den russiske ledelsen, siden det aldri var noen okkupasjonsstyrker og krigen virkelig hadde tatt slutt for lenge siden. Ved å bruke et kart de fant i Jamantau, reiser de til et satellittkommunikasjonssenter ved det nå uttørkede Kaspiske hav, i håp om å få tilgang til en satellitt som kan finne beboelige landområder som de kan reise til. Mens mannskapet fortsetter på reisen, blir Anna syk av en giftig gass som hun pustet inn ved Volga. De utforsker en nærliggende dal i taigaen for å se om det er en egnet plass å bosette seg, men de finner ut at demningen som beskytter dalen mot stråling er i ferd med å rase sammen, noe som vil gjøre området ubeboelig. Når Artyom kommer tilbake fra oppdraget, får han vite at Annas tilstand har blitt verre.

Mannskapet tar en avstikker til den svært radioaktive byen Novosibirsk, det nærmeste stedet der en motgift for Anna kan bli funnet. Tross risikoen, drar Miller og Artyom inn til byen alene for å lete etter motgiften. De drar ned i Novosibirsks metro hvor de finner en ung gutt kalt Kirill, som er den siste overlevende i hele byen. Han forteller at faren dro på et oppdrag for å få tak i et kart som viste et beboelig område fritt for stråling. Miller og Artyom går hver sin veg; Miller går for å lete etter kartet mens Artyom forsøker å finne motgiften. Artyom finner etter hvert laboratoriet der motgiften oppbevares, men en mutant skader alvorlig og han mottar en enorm mengde radioaktiv stråling som følge av det. Artyom, Miller og Kirill kommer seg tilbake til toget med både kartet og motgiften. På vegen tilbake bruker Miller en dose av et anti-strålingsserum som var ment for ham selv, for å redde Artyom. Dette fører til at Miller dør av strålingssyke. Resten av mannskapet donerer blod for å gi Artyom en livsviktig blodoverføring. Anna blir kurert med motgiften, og mannskapet bosetter seg langs kysten av Bajkalsjøen, som er helt fri for radioaktivitet.

Artyoms skjebne avhenger av valgene som spilleren tok under reisen; i den ene avslutningen dør Artyom av strålingsforgiftningen, mannskapet og en sørgende Anna holder en begravelse for ham og Artyom og Millers ånder våkner opp på en falleferdig versjon av Aurora, og blir værende der for evigheten i en spøkelsesaktig skjærsild. I den gode avslutningen overlever Artyom, men Miller blir begravet, og Artyom blir valgt til å erstatte ham som leder av mannskapet. Nå som de har funnet et sted å bo uten radioaktiv stråling, bestemmer Artyom og gjengen seg for å returnere til Moskva slik at de kan avsløre sannheten om verden til de andre overlevende fra metroen.

The Two Colonels[rediger | rediger kilde]

Mens Artyom prøver å finne kuren for Annas sykdom i Novosibirsk, begynner Miller å gå i fotsporene til Kirills far, Oberst Vyacheslav "Slava" Khlebnikov, for å finne sattelittkartet. Et år tidligere hadde Slava jobba som en soldat i Novosibirsks metro mens han oppdro Kirill. Samtidig planla metroens regjering (OSKOM) å evakuere hele metroen, men det var ikke nok anti-strålingsserum til alle beboerne. OSKOM begynte å frata serumet til folk, noe som førte til opprør. En fullskala borgerkrig brøt til slutt ut nede i metroen, som tvang Slava til å beskytte OSKOMs hovedkvarter fra rebellene. General Anatoliy "Tolya" Vinogradov slapp giftig gass ut under kampen, noe som drepte nesten alle som var tilstede på undergrunnsstasjonen. Når Slava konfronterte ham med dette, svarte Tolya med at OSKOMs ledelse allerede hadde tatt alt det gjenværende serumet og var i ferd med å flykte fra Novosibirsk. De hadde bestemt at metroen skulle fylles med gass for å drepe resten av befolkningen. Tolya beordret sine menn om å ødelegge toget til OSKOM før de kunne evakuere, før han selv tok selvmord. Uten noe annet valg, dro Slava ned i en mutant-infisert bunker for å få tak i kartet som ledet til Baikalsjøen. Han fant kartet, men omkom til strålingssyke etter å ha brukt sin siste dose med anti-stråling. I nåtiden finner Miller kroppen hans og kartet. Han forteller Slava at han ikke døde forgjeves og lover å evakuere Kirill fra Novosibirsk før han drar derfra.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Utviklerne samarbeidet med forfatteren Dmitrij Glukhovskij for å lage spillets fortelling.

Metro Exodus ble utviklet av et team bestående av 150 personer på 4A Games, som var basert i Kyiv, Ukraina og Malta.[21] Utviklingen av spillet begynte i 2014.[22] Andrew Prokhorov var spillets regissør. 4A samarbeidet med Dmitrij Glukhovskij for å skrive spillets historie.[23]

Etter utgivelsen av de mer lineære, historiedrevne spillene Metro 2033 og Metro: Last Light, fikk utviklerne tilbakemeldinger fra spillere som ønsket seg større nivåer og mer utforskning av disse.[24] Teamet hadde erfaring med å jobbe på GSC Game World med spillet STALKER: Shadow of Chernobyl (2007), som har fremvoksende spillopplevelse og store, utforskbare områder. Utviklerne ønsket å introdusere disse elementene fra STALKER i Exodus, og blande de to spillene. Prokhorov og teamet hans undervurderte hvor vanskelig dette ville være, og de brukte mellom to og tre år bare på å prøve å balansere de åpne nivåene med historiefortellingen.[24][25] Prokhorov har sammenlignet strukturen til spillet med strukturen til et trekkspill fordi utformingen av spillnivåene veksler mellom åpne og lineære.[23] I følge 4A er Exodus større enn 2033 og Last Light til sammen.[26] Utviklingsteamet var begeistret over denne endringen i spillets retning, siden det ble mulig for dem å lage mer varierte kart og områder enn det de kunne til forgjengerne, som nesten utelukkende var satt i undergrunnstunneler.[27]

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

4A Games og utgiver Deep Silver annonserte Metro Exodus den 11. juni 2017 på Microsofts pressekonferanse under E3. Det var opprinnelig meningen at det skulle bli utgitt i slutten av 2018[28] men utgivelsen ble satt senere for å unngå konkurranse med andre fremtredende titler.[29] Utviklingen av spillet var offisielt fullført 2. desember 2018, da 4A kunngjorde at det hadde blitt erklært gull, noe som betyr at det var klart for utgivelse.[30] Spillet ble utgitt for PlayStation 4, Microsoft Windows og Xbox One 15. februar 2019,[31] fulgt av en Google Stadia-versjon 19. november 2019 som en del av systemets lansering.[32] Linux- og macOS-versjoner ble utgitt 14. april 2021. I tillegg til spillets standardutgave, kan man kjøpe "Aurora Limited Edition", som inkluderer et stål-cover, en kunstbok og et utvidelsespass.[33] Deep Silver ga også ut en "Spartan Collector's Edition", som inkluderer en statuett av Artyom samt andre samlegjenstander.[34]

En oppgradert versjon av spillet kalt Metro Exodus Enhanced Edition, som blant annet støtter strålesporing, ble utgitt for Windows 6. mai 2021, og for PlayStation 5 og Xbox Series X/S 18. juni 2021.[35] Versjonen ble utgitt som en gratis oppgradering for alle eiere av den originale versjonen av spillet.[36]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Samling av flere omtaler
Samler Poengsum
Metacritic PC: 82/100[37]
PS4: 80/100[38]
XONE: 82/100[39]
PC (Complete Edition): 85/100[40]
PS5: 83/100[41]
XSX: 81/100[42]
Omtaler
Publikasjon Poengsum
Game Informer 8.75/10[43]
GameSpot 8/10[44]
GamesRadar 4.5/5[45]
IGN 8.5/10[46]
PC Gamer US 78/100[47]

Metro Exodus mottok "generelt gode" anmeldelser, ifølge anmeldelsesaggregatoren Metacritic. Spillet ble nominert til "Beste actionspill" under The Game Awards 2019.[48] Spillet ble også nominert for "Enestående teknisk prestasjon" under DICE Awards, [49] og " Teknisk prestasjon" under British Academy Games Awards.[50]

Oppfølger[rediger | rediger kilde]

I november 2020 kunngjorde 4A Games at de jobber med en oppfølger til Metro Exodus.[51] Glukhovskij vil være involvert i spillets utvikling.[52]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Humble Store[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Steam[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Epic Games Store[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ PlayStation Store[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Microsoft Store[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Metro Exodus takes the series open world». MCVUK. 12. juni 2017. Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  7. ^ Yin-Poole, Wesley (8. desember 2017). «Metro Exodus out autumn 2018». Eurogamer. Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  8. ^ Farrelly, Stephen (3. august 2019). «Metro Exodus survival guide - 6 ways to conquer post-apocalypse Russia». Red Bull. Arkivert fra originalen 20. oktober 2020. Besøkt 22. juni 2023. 
  9. ^ Hall, Nicole (11. januar 2021). «Metro Exodus Postcard locations explained». Eurogamer. Arkivert fra originalen 27. november 2022. Besøkt 22. juni 2023. 
  10. ^ a b Rigg, Jamie (12. juni 2018). «'Metro: Exodus' treads a fine line between strategy and busy work». Engadget. Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  11. ^ McKeand, Kirk (16. januar 2019). «Metro Exodus preview - a perfect blend of curated and emergent play held back by its controls». VG 247. Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  12. ^ a b 15 Tips For Surviving Metro Exodus' Unforgiving Wastelands. Game Informer. 15. februar 2019. Besøkt 22. juni 2023. 
  13. ^ Whalen, Andrew. «'Metro Exodus' Weapons List and Customization Guide: Using Workbenches, Crafting Ammo and Picking the Right Attachments». Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  14. ^ Horti, Samuel. «Metro Exodus weapons guide». Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  15. ^ a b Horti, Samuel (14. februar 2019). «Metro Exodus crafting guide». PC Gamer. Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  16. ^ Hurley, Leon (14. juli 2021). «Where to find the best Metro Exodus upgrades and gear to survive the apocalypse». GamesRadar. Arkivert fra originalen 15. januar 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  17. ^ Power, Tom (15. oktober 2023). «Metro Exodus wants you to feel liberated from all those trips through the tunnels». Rock, Paper, Shotgun. Arkivert fra originalen 28. mars 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  18. ^ Livingston, Christopher (15. juni 2018). «Metro Exodus' day-night cycle changes NPC behavior, dynamic weather can mask footsteps». PC Gamer. Arkivert fra originalen 24. desember 2022. Besøkt 22. juni 2023. 
  19. ^ Higham, Michael (27. februar 2019). «Metro Exodus Guide: Useful Tips To Help You Survive». GameSpot. Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  20. ^ Maxwell, Ben (2. juni 2018). «The Metro Exodus train will have horrifying consequences». PCGamesN. Arkivert fra originalen 12. august 2022. Besøkt 23. juni 2023. 
  21. ^ Barton, Seth. «Metro Exodus: 'It's huge in scope and scale… but it's not an open world game'». Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  22. ^ «Metro Exodus takes the series open world». Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 23. juni 2023. 
  23. ^ a b Kollar, Phillip. «Metro Exodus and the developer that won't stop fighting». Arkivert fra originalen 1. juli 2017. Besøkt 22. juni 2023. 
  24. ^ a b Mozuch, Mo. «Why 'Metro: Exodus' Ditched the Fetch Quest». Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  25. ^ Yin-Poole, Wesley. «Metro Exodus looks like the STALKER 2 fans have waited years for». Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  26. ^ Chalk, Andy. «Metro Exodus is bigger than 2033 and Last Light combined». Arkivert fra originalen 25. desember 2022. Besøkt 22. juni 2023. 
  27. ^ Maxwell, Ben. «Coming up for air: how tunnel fatigue forced Metro Exodus to the surface». Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 22. juni 2023. 
  28. ^ Crecente, Brian. «'Metro Exodus' Delayed to Early 2019». Arkivert fra originalen 4. oktober 2022. Besøkt 23. juni 2023. 
  29. ^ Batchelor, James. «Metro Exodus publisher confident over showdown with Crackdown and Far Cry». Arkivert fra originalen 22. juni 2023. Besøkt 23. juni 2023. 
  30. ^ Gurwin, Gabe. «Metro Exodus Has Gone Gold, Will Release One Week Early». Arkivert fra originalen 18. desember 2018. Besøkt 23. juni 2023. 
  31. ^ Hall, Charlie. «Metro Exodus will be released on Feb. 15». Arkivert fra originalen 2. januar 2023. Besøkt 23. juni 2023. 
  32. ^ McWhertor, Michael. «Google adds 10 more games to Stadia launch lineup». Arkivert fra originalen 6. april 2020. Besøkt 6. april 2020. 
  33. ^ Nunneley-Jackson, Stephnany. «Metro Exodus: Aurora Limited Edition and Gold Digital Edition available for pre-order». Arkivert fra originalen 27. september 2021. Besøkt 23. juni 2023. 
  34. ^ Nunneley-Jackson, Stephnany. «Metro Exodus Spartan Collector's Edition comes with a statue of Artyom fighting off a Watchman». Besøkt 23. juni 2023. 
  35. ^ Purslow, Matt. «Metro Exodus: PC Enhanced Edition Arrives Next Week [Update]». Arkivert fra originalen 10. mars 2021. Besøkt 23. juni 2023. 
  36. ^ Beckhelling, Imogen. «Metro Exodus Enhanced Edition is out now as a free upgrade on PC». Besøkt 2. august 2023. 
  37. ^ «Metro Exodus for PC Reviews». Metacritic. Red Ventures. Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 13. februar 2019. 
  38. ^ «Metro Exodus for PlayStation 4 Reviews». Metacritic. Red Ventures. Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 13. februar 2019. 
  39. ^ «Metro Exodus for Xbox One Reviews». Metacritic. Red Ventures. Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 13. februar 2019. 
  40. ^ «Metro Exodus: Complete Edition for PC Reviews». Metacritic. Red Ventures. Arkivert fra originalen 25. juni 2021. Besøkt 24. juni 2021. 
  41. ^ «Metro Exodus: Complete Edition for PlayStation 5 Reviews». Metacritic. Red Ventures. Arkivert fra originalen 3. juni 2021. Besøkt 24. juni 2021. 
  42. ^ «Metro Exodus: Complete Edition for Xbox Series X Reviews». Metacritic. Red Ventures. Arkivert fra originalen 27. mai 2021. Besøkt 15. september 2021. 
  43. ^ Bertz, Matt (13. februar 2019). Metro Exodus Review – Stepping Out Of The Shadows. Game Informer. 
  44. ^ Higham, Michael (13. februar 2019). «Metro Exodus Review - Bound By Blood». GameSpot. Arkivert fra originalen 14. februar 2019. Besøkt 13. februar 2019. 
  45. ^ Wood, Austin (13. februar 2019). «Metro Exodus Review: "Not Only The Best Metro Yet, It's One Of The Best Shooters In Years"». GamesRadar+. Arkivert fra originalen 26. mai 2022. Besøkt 25. mai 2022. 
  46. ^ Ogilvie, Tristan (13. februar 2019). «Metro Exodus Review». IGN. Arkivert fra originalen 15. mai 2020. Besøkt 13. februar 2019. 
  47. ^ Kelly, Andy (13. februar 2019). Metro Exodus review. PC Gamer. 
  48. ^ Winslow, Jeremy. «The Game Awards 2019 Nominees Full List». Arkivert fra originalen 23. november 2019. Besøkt 20. november 2019. 
  49. ^ Chalk, Andy (13. januar 2020). «Control and Death Stranding get 8 nominations each for the 2020 DICE Awards». PC Gamer. Besøkt 18. januar 2020. 
  50. ^ Stuart, Keith (3. mars 2020). «Death Stranding and Control dominate Bafta games awards nominations». The Guardian. Besøkt 5. mars 2020. 
  51. ^ Ziwei, Puah. «There's a new 'Metro' game in development with multiplayer mode». Arkivert fra originalen 30. november 2022. Besøkt 25. juni 2023. 
  52. ^ O'Connor, James. «Metro Series Author Dmitry Glukhovsky Is Working On A Sequel To Metro Exodus». Arkivert fra originalen 25. mai 2023. Besøkt 25. juni 2023.