Hopp til innhold

Martin Andersen Nexø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Andersen Nexø
FødtMartin Andersen
26. juni 1869[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5][6]
Død1. juni 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Dresden[7][6]
BeskjeftigelseJournalist, skribent,[8][9][10] selvbiograf[8]
PartiDanmarks Kommunistiske Parti
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtAssistens Kirkegård
SpråkDansk[11][8]
UtmerkelserDDRs nasjonalpris
SjangerRoman
Debuterte1902
Aktive år1902–
Viktige verkDitte Menneskebarn, Dryss, Pelle Erobreren
IMDbIMDb
Signatur
Martin Andersen Nexøs signatur
Martin Andersen Nexø på Commons
Stalins fredspris

Martin Andersen Nexø (født 26. juni 1869 i København, død 1. juni 1954 i Dresden) var en dansk forfatter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Nexø ble født i St. Annæ gade nr 33, i bakbygningen på kvisten, like under gullkulen på Vår Frelsers kirke. Det er oppsatt en minneplakett på nr 33.[12] Da han var 2-3 år gammel, flyttet familien fra bydelen Christianshavn til Brumleby, legeforeningens boliger på Østerbro, reist i kjølvannet av koleraepidemien i København 1853. I sine erindringer minnes Nexø at på 1870-tallet lå Brumleby nesten ute på landet. Langs Strandvejen (nå Østerbrogade) lå det gartnerier, og Kongevejen (nå Østre allé) strakte seg mellom Øster- og Nørrefælled. Om morgenen, når Nexø og hans bror trasket ud til Kristineberg brødfabrikker langt ute forbi Store Vibenshus etter daggammelt brød til halv pris, traff de kullsvierne på vei til byen på kjerrene sine. Iblant slengte de litt trekull til barna, som bar det hjem til moren til bruk i dampstrykejernet hennes. «Så er den toskilling spart,» sa hun fornøyd. På fælledene beitet kveg som barna måtte passe seg for, og i vannet, som ble kalt «Holger Danskes briller» var det blodigler. Iblant hadde soldater eksersis på markene, og det ble slått opp telt med boder og bevertning. Nexø fikk se haugen der Struensee og Brandt angivelig ble henrettet i 1772. Bak et plankegjerde lå latrinen der de henrettede angivelig var blitt slengt og fremdeles lå. (I virkeligheten var det en latrine for soldatene.)[13]

I 1877 flyttet familien fra storbyen til Nexø pga arbeidsledighet.[14] Nexøs far var bornholmer. Barndomshjemmet i Nexø ble fredet i 1983[15] og er i dag innredet som museum. Han føyde navnet Nexø til etternavnet. En kuriøs forklaring er at han ikke ønsket at bøkene skulle stå øverst til venstre hos bokhandleren (under Andersen).

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Martin Andersen Nexø var i sin levetid kanskje mer anerkjent utenfor Danmarks grenser, idet hans bøker om fattige og undertrykte mennesker var spesielt etterspurt i Tyskland og Sovjetunionen.

Blant hovedverkene er Pelle Erobreren (1906–10) og Ditte Menneskebarn 1917-21. Begge disse romanene er filmatisert. Han er også kjent for sin biografi i fire bind:

  1. Et lille Kræ
  2. Under aaben Himmel
  3. For Lud og koldt Vand
  4. Vejs Ende
Martin Andersen Nexø

Politisk engasjement

[rediger | rediger kilde]

Han var ikke bare forfatter, men også politisk aktiv, fra 1910 som sosialdemokrat og siden 1918 som kommunist. Han var fra 1937 til sin død medlem av DKPs sentralkomité.[16] Hans forbilde var Sovjetunionen som han så som virkeliggjøringen av den sosialistiske drøm.[17] Professor Bent Jensen[18] har i boken Stalinismens fascination og danske venstreintellektuelle sitert ham slik fra tidsskriftet Sovjet i Dag (juni 1936):

Revolutionen i Rusland er indledningen til en hel ny menneskehedens æra; ...Planøkonomiens sejr betyder et mægtigt kulturelt fremstød. Den vil blive udgangspunktet for en ny lysende epoke i menneskehedens udviklingshistorie... Skabelsen af Sovjetunionen er af den allerstørste historiske betydning; den har bragt menneskeheden over det døde punkt, reddet kulturen fra «balkanisering». Uden den bedrift, Sovjetunionen er, ville menneskeheden have været nødt til - kørt fast som den er - baglæns at æde sine kulturerhvervelser i sig igen, til hele verden var et Tredie Rige.[19]

Ifølge Bent Jensen besvarte han i 1940 spørsmålet «Hvorfor er jeg venn av Sovjetunionen», der var stilt i tidsskriftet Nyt Land, slik:

Derfor elsker jeg denne nye verden, for alt det gode som får lov at gro dér og bliver kælet for i dette samfund - det første egentlige menneskesamfund ... Der er nok, man som menneske må holde af derovre, mens den gamle verden mer og mer udæsker til protest...[20]

Martin Andersen Nexø er blitt kalt naiv og delvis politisk blind.[21] Han protesterte ikke mot de såkalte Moskvaprosessene i 1930-årene, selv om han var til stede i Moskva under den annen av disse skueprosessene i 1937. Her ble flere av Stalins politiske motstandere dømt til døden uten at rettsstatens prinsipper ble overholdt. Andersen Nexø mente at rettssaken var blitt avviklet «menneskelig» og med «absolutt talefrihet» for de anklagede. Han var imidlertid ikke alene om sitt synspunkt, også den amerikanske ambassadør talte positivt om rettssaken.[21]

Nexø forsvarte også Sovjetunionen da stormakten gikk til angrep på Finland i det som ble hetende vinterkrigen: «Enhver danske som har ærlighet i livet, må glede seg over det som skjer rundt Østersjøen. Med Østersjøen som et lukket tysk innhav ville vi sikkert ha sett vår beste tid som fritt folk: Det vil kanskje en dag gå opp for alle dansker hvor nær vi har vært utslettelsen, og hva vi derfor skylder Sovjet og den røde hær.» Helt feil tok ikke Nexø i dette, men i 1939 vakte uttalelsen stor harme i den danske befolkning. De Konservative stilte krav om at Nexøs understøttelse på Finansloven ble inndradd, men de Konservatives leder John Christmas Møller som riktignok stod på Finlands side, avviste at man skulle straffe forfatteren Nexø for hans politiske syn.[22] Imidlertid kom det til et bokbål i Sorø, der Magdalene Lauridsen, bestyrerinnen på Ankerhus husholdnings-seminarium, brente alle Nexøs bøker hun fant på Peder Dams bibliotek.[23]

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Martin Andersen Nexo, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Martin-Andersen-Nexo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Martin Andersen-Nexö, Munzinger IBA 00000001860, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 35565, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Андерсен-Нексё Мартин, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays; side(r): 90; bind: 1.
  9. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 35565, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  10. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  11. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11994516f, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  12. ^ Martin Andersen Nexøs minneplakett
  13. ^ Martin Andersen Nexø: Et lille Kræ (barndomserindringer) [1]
  14. ^ Yde, Henrik: Martin Andersen Nexø i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 30. august 2021 fra [2]
  15. ^ Nexøs barndomshjem på Bornholm
  16. ^ Henrik Yde: Nexø, Martin Andersen (2/10 2005) Arkivert 23. november 2018 hos Wayback Machine. i Leksikon for det 21. århundrede. Hentet 22. november 2018
  17. ^ Kirstine Marie Ersbøll (2005). Martin Andersen Nexø på forfatterweb.dk. Hentet 22. nov. 2018
  18. ^ Nygaard, Anders; Knudsen, Anders Leegaard; Harding, Merete: «Bent Jensen» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 24. marts 2023 fra [3]
  19. ^ Jensen 1984, s. 55.
  20. ^ Jensen 1984, s. 56.
  21. ^ a b Michael Kuttner (5. april 2004): En mand der så rødt på berlingske.dk. Anmeldelse av tyskspråklig biografi.
  22. ^ Georg Metz: «En blodig nordisk militærhistorie», Information 16. november 2013
  23. ^ Helge Torm: «Bogafbrændingen af Andersen Nexø-værker i Sorø i 1939»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martin_Andersen_Nexø&oldid=24741043»