Carl Fredriksens Transport

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fluktveien som ble brukt inn i Sverige

Carl Fredriksens Transport var kodenavnet til en flyktningeoperasjon under andre verdenskrig. Ca. 1000 personer ble reddet over til Sverige i løpet av de seks ukene operasjonen pågikk.[1]

Lederne[rediger | rediger kilde]

Operasjonen ble startet og ledet av Alf T. Pettersen, Gerd Pettersen, Rolf A. Syversen og Reidar Larsen.[2]

Oppstarten ble støttet av Ole Berg, som var tilbaketrukket leder i Milorg, men de ansvarlige ville ikke at aksjonen skulle legges under Milorg. Ole Berg rømte selv til Sverige med Carl Fredriksens Transport.

Operasjonens resultat[rediger | rediger kilde]

Operasjonen startet 28. november 1942. Personene som skulle hjelpes på flukt ble tatt med til Syversens gartneri like ved Carl Berners plass i Oslo. Operasjonslederne hadde skaffet til veie to lastebiler, og flyktningene ble kjørt fra Oslo til Orderudseter, som ligger noen hundre meter fra svenskegrensen. Fra Orderudseter gikk flyktningene til fots over grensen. Mellom åtte og førti personer ble fraktet i hver konvoi.[3] Konvoiene kjørte nesten hver eneste kveld i syv uker. Flyktningene satt på lasteplanet, skjult av sekker med poteter. Barn som var med på flukten, fikk sovemiddel av en lege som var blant Carl Fredriksens Transports støttespillere. Denne legen tok sitt eget liv mot slutten av krigen, da han fikk vite at tyskerne aktet å pågripe ham for annen gang.[2]

Carl Fredriksens Transport reddet ca. 1000 mennesker på seks uker, av dem var 358 norske jøder. Flyktningetransporten ble avslørt av tyskerne i januar 1943 etter et angivertips. Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen, og Paul Danielski som hadde vært sjåfør på flere av konvoiene, flyktet da selv til Sverige.[3][4][5] Rolf Syversen ble igjen i Norge fordi hans gravide kone hadde termin våren 1943. Syversen ble arrestert av tyskerne 10. juli 1943, og satt på Møllergata 19 og på Grini til han ble skutt på Trandum 30. oktober året etter.[6]

Flyktninger hjulpet av operasjonen (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Finansieringen[rediger | rediger kilde]

For å kunne gjennomføre transportene trengtes penger. De av flyktningene som var i stand til det, ble bedt om å betale 150 kroner hver, eller mer om de hadde råd. Men Carl Fredriksens Transport sørget for at de som ikke hadde greid å få tak i penger før de måtte flykte, fikk utlevert mellom 100 og 150 kroner før de gikk inn i Sverige, for at de skulle ha en viss startkapital i det nye landet. I tillegg måtte transportens ledere betale bensin og leie for lastebilene, så det gikk ikke mange uker før det var alvorlig fare for at flyktningeruten måtte innstilles på grunn av manglende betalingsevne. Da fikk gruppen kontakt med Sverre Lie, som var eksportsjef i Sivorg. Han gjorde undersøkelser for å forsikre seg om at Carl Fredriksens Transport var til å stole på, deretter skaffet han tilveie de midlene som trengtes.[8]

Dekknavnet[rediger | rediger kilde]

Navnet «Carl Fredriksen» henspilte på kong Haakon VII; som prins het han Carl og var sønn av kong Fredrik.

Minnesmerker og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Monumentet øverst i minneparken, der man har utsikt både mot byen og mot området der Syversens gartneri lå.

De mest sentrale personene bak Carl Fredriksen Transport var Alf Tollef Pettersen, Gerd Julie Bergljot Pettersen, Rolf A. Syversen og Reidar Larsen. De fire ble i 2017 posthumt hedret av staten Israel for sin innsats for å redde norske jøder.[3][9] Statsminister Erna Solberg var i den anledning tilstede på en minnemarkering i Oslo rådhus, og holdt en tale der hun blant annet sa:[10]

«Vi er her i dag for å hedre noen av våre beste,

Som sto opp mot frykt og urett da det gjaldt.

Og som i løpet av seks intense uker fikk reddet et tusentalls mennesker over til Sverige.

Hvorav halvparten var jøder som med rette fryktet for sine liv.

I ettertid vet vi så altfor godt hvilken skjebne de ville ha lidd, hadde det ikke vært for ekteparet Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen og Rolf Syversen.

Men også et stort antall andre nordmenn som hjalp til med å gjennomføre det som skulle bli den største redningsaksjonen av norske jøder under annen verdenskrig.

Det er en ære for meg å, på vegne av den norske regjering, få være her sammen med dere i dag.

Og overvære tildelingen av medaljen og hedersbetegnelsen «Righteous Among the Nations» til disse fire heltene post mortem.»

I 2012–2013 ble det etablert minnepark og monument i Oslo for å hedre dem som sto bak denne redningsbragden. Monumentet er utført av kunstneren Victor Lind og heter «Dette er et fint sted». Parken og monumentet ligger mellom Hasleveien og Hekkveien nær Carl Berners plass, på en høyde med utsikt over området der Syvertsens garteri lå.[11][1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Tangestuen, Mats (2012). Carl Fredriksens Transport - krigens største redningsbragd (PDF). Oslo: KORO. «Utgitt av URO/KORO 27. oktober 2012 i forbindelse med markering av Carl Fredriksens Transport og ferdigstilling av første byggetrinn av parken DETTE ER ET FINT STED - et kunstverk av Victor Lind.» 
  2. ^ a b NRK, Tormod Strand (2. desember 2017). «Øyvinds far reddet 350 jøder – måtte selv bøte med livet». NRK.no. Besøkt 2. desember 2017. 
  3. ^ a b c «Israel honours Norwegians for helping Jews flee in World War 2» (engelsk). 26. januar 2017. Besøkt 26. januar 2017. 
  4. ^ «Reddet ca. 1000 mennesker på seks uker, av dem ca. 500 jøder.», fra faktaboks, artikkel i Aftenposten 30. desember 2008, «Sterkt møte med en ukjent fortid»
  5. ^ Tangestuen, Mats (2012). «Carl Fredriksens Transport - krigens største redningsbragd» (PDF). KORO. s. 10. Besøkt 26. januar 2016. 
  6. ^ Våre falne : 1939-1945. 4. Oslo. 1951. s. 294-295. 
  7. ^ NRK (19. mars 2014). «Leon Bodd er død». NRK (norsk). Besøkt 26. januar 2017. «Han slapp unna arrestasjon da Statspolitiet gikk til aksjon mot norske jøder, og ble i desember 1942 reddet av Carl Fredriksens transport til Sverige. Senere returnerte han til Norge for å hjelpe andre jøder over grensa.» 
  8. ^ Tangestuen, Mats (2012). «Carl Fredriksens Transport - krigens største redningsbragd» (PDF). KORO. s. 7-8. Besøkt 26. januar 2016. «Transportene skulle i utgangspunktet finansieres av frivillige bidrag fra flyktningene. Normalt ble hver person bedt om 150 kroner, men de som hadde mulighet ble oppfordret til å betale mer. De som ikke hadde klart å få med seg penger ble imidlertid forsynt med 100 til 150 kroner før de krysset grensen, slik at de ikke skulle komme helt tomhendte til Sverige. Leie av lastebiler og kjøp av drivstoff kostet likevel mye, og allerede i begynnelsen av desember stod arbeidet i fare for å stoppe opp grunnet manglende midler.» 
  9. ^ Aftenposten 26. januar 2017: «Nordmenn hedres for å redde jøder under krigen»
  10. ^ «Tale på medaljeseremoni for Carl Fredriksens transport». Regjeringen.no (norsk). 26. januar 2017. Besøkt 26. januar 2017. «Statsminister Erna Solbergs tale i Oslo Rådhus torsdag 26. januar 2017.» 
  11. ^ http://publicartnorway.org/prosjekter/dette-er-et-fint-sted/

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]