Mario Cagna
| Mario Cagna | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. okt. 1911 Lu | ||
| Død | 4. apr. 1986 (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1934–), katolsk biskop (1962–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1986) Kongedømmet Italia (1911–1946) | ||
Mario Cagna (født 8. oktober 1911 i Lu Monferrato i Italia, død 4. april 1986) var en italiensk katolsk prelat som virket innen den romerske kurie og det pavelige diplomati, og aom siden sin bispevielse i 1962 tjenestegjorde som apostolisk nuntius til din død.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Mario Cagna ble presteviet for bispedømmet Casale Monferrato den 22. juli 1934. Han begynte i Pavestolens diplomatiske tjeneste i 1937. Etter en kortvarig postering til Nederland var han i den romerske kurie ved Kongregasjonen for sakramentsdisiplinen. Han var tilbake i diplomatiet fra 1946, med postering til Peru fra 1946 til 1949, og så ved nuntiaturet til Italia fra 1949 til 1962, en noe mindre viktig post i og med Vatikanets beliggenhet.[1]
Erkebiskop, nuntius[rediger | rediger kilde]
Den 13. oktober 1962 utnevnte pave Johannes XXIII ham til titulærerkebiskop av Heraclea in Europa og apostolisk internuntius til Japan.[2] Han ble bispeviet 18. november 1962 av kardinal Amleto Cicognani. De medkonsekrerende var kurierekebiskop Antonio Samorè og biskop Giuseppe Angrisani av Casale Monferrato.
Den 3. september 1966 utnevnte pave Paul VI ham til apostolisk delegat til Jugoslavia.[3] Hans tittel ble endret til pro-nuntius til Jugoslavia den 22. august 1970;[4] han var den første nuntius i Europa i etterkrigstiden og ved sitt embede en eksponent for Pavestolens rapprochement, politikk.[1]
Den 11. mai 1976 utnevnte pave Johannes Paul II ham til nuntius til Østerrike.[5] Hans katrriere ble avsluttte da hans avløser i dette embedet, Michele Cecchini, ble utnevnt 4. desember 1984.[6] Hans siste rapporterting om tilstandene i Kirken i Østerrike var «en katalog av akk og ve» som spente fra de sekulariserende trender i samfunnet, til heterodoksi i seminarene, og et for pågående legfolk.[1]
Han døde 4. april 1986.[7]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Erkebiskop Mario Cagna (1911–1986) *1962[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Pollard, John (2007). «Review of Un Diplomatico Vaticano». The English Historical Review. 122 (497): 793–795. JSTOR 4493930. doi:10.1093/ehr/cem124.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LIV. 1962. s. 827, 881. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LVIII. 1966. s. 925. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXII. 1970. s. 572. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXVIII. 1976. s. 365. Besøkt 25. november 2019.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXVII. 1985. s. 99. Besøkt 25. november 2019.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXVIII. 1986. s. 480. Besøkt 3. mai 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org cagna, lest 6. februar 2022