Michele Cecchini
| Michele Cecchini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. mars 1920 Capannori | ||
| Død | 26. apr. 1989 (69 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1944–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1989) Kongedømmet Italia (1920–1946) | ||
| Utmerkelser | Stor ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Michele Cecchini (født 3. mars 1920 i Lammari i provinsen Lucca i Toscana i Italia; død 26. april 1989 i Wien i Østerrike) var en katolsk titulærerkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Michele Cecchini ble presteviet 2. juli 1944.
Erkebiskop, nuntius til Madagaskar og til Mauritius
[rediger | rediger kilde]Den 26. februar 1969 utnevnte pave Paul VI ham til titulærerkebiskop av Aquileia og til apostolisk nuntius til Madagaskar. Han ble rett etter, den 1. mars, også utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Mauritius. Han ble bispeviet av kardinal Amleto Giovanni Cicognani den 13. april damme år; medkonsekrerende var hjelpebiskop i Lucca, Enrico Bartoletti, og kurieeerkebiskopen Agostino Casaroli - Pavens «utenriksminister».
Nuntius til Jugoslavia
[rediger | rediger kilde]Den 18. juni 1976 utnevnte Paul VI ham til apostolisk nuntius i Jugoslavia.
Nuntius til Østerrike
[rediger | rediger kilde]Fra 1984 til 1989 var Cecchini nuntius i Østerrike, og døde i embedet der.
I Cecchinis tid ble det utnevnt en rekke biskoper i Østerrike som det skulle vise seg å bli meget strid om, på forskjellige vis. I tidsskriftet Stimmen der Zeit hevdet Andreas R. Battlog S.J. sammenfattende:
- «Die Kurskorrektur, die unter dem bereits von einer beginnenden Krebserkrankung gezeichneten neuen Apostolischen Nuntius Michele Cecchini, der nur schlecht Deutsch sprach, eingeleitet wurde, ist mit den Bischofsernennungen von Hans Hermann Groër und Kurt Krenn für Wien (1986/87), Georg Eder und Klaus Küng für Salzburg und Feldkirch (1989) sowie mit dem neuen Militärbischof Alfred Kostelecky (1986) verbunden»[1]
- Norsk: «Den kurskorrektur som ble innledet under den nye apostoliske nuntius Michele Cecchini, som allerede var merket av en begynnende kreftsykdom og som ikke talte tysk vel, er knyttet til bispeutnevnelsene av Hans Hermann Groër og Kurt Krenn for Wien (1986/87), Georg Eder og Klaus Küng for Salzburg og Feldkirch (1989) såvel som med den nye militærbiskop Alfred Kostelecky (1986).
Erkebiskop Michele Cecchini døde av kreft 26. april 1989.[2] Han hadde værtt syk under hele sin tid i Østerrike.[3]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Erkebiskop Michele Cecchini (1920–1989) *1969[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Andreas Battlog i Stimmen der Zeit, 1. november 2011 Mutmacher für eine dienende Kirche: Der Wiener Weihbischof Helmut Krätzl blickt auf 80 Lebensjahre zurück
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XCI. 1999. s. 808. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ «Papal Nuncio In Austria Dies». Associated Press. 26. april 1989.
- ^ www.catholic-hierarchy.org ceccm, lest 6. juni 2022