Lykeion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aristoteles' skole av Gustav Adolph Spangenberg
Gymnasium ved Pompeii i Italia som muligens kan gi et inntrykk av hvordan det en gang så ut i Lykeion.

Lykeion (gresk Λύκειον) var opprinnelig en helligdom med idrettsanlegg dedikert Apollon Lukeios (Apollon som «ulvegud»).

Da Aristoteles ikke var byborger av Athen og ikke hadde mulighet til å kjøpe eiendom, begynte han å undervise gående på gangvegene og søylegangene som var anlagt på eller ved Lykeion, disse ble kalt peripatos etter gresk περιπατεῖν, peripatein, gå omkring.[1]

I likhet med de andre filosofiskolene i Athen, dvs. Platons Akademia, Zenons Stoa og Epikurs Kepos ble Aristoteles' skole oppkalt etter stedet skolen lå på, og for Aristoteles' del var det Lykeions søyleganger, Peripatos. Et annet navn på skolen er «Lykeion», men det var først etter at Aristoteles flyktet fra Athen i 322 f.Kr. at skolen fikk egnede lokaler takket være at Aristoteles' nære venn og medarbeider Theofrastos, den nye skolarken, kjøpte opp grunn ved Lykeion. Theofrastos førte skolen fram til sin blomstringstid, og skolen var i drift helt til den sannsynligvis ble ødelagt under den første mithridatiske krig, da den romerske generalen Sulla i 86 f.Kr. herjet Athen.[2]

Foruten Theofrastos var de mest framstående peripatetikere empirikeren Straton fra Lampsakos, Aleksander fra Afrodisias, Evdemos fra Rhodos, Aristoksenos, og Dikaiarkhos.

I 1996 ble ruinene av Lykeion tilfeldigvis gjenoppdaget av arbeidere på et anleggsarbeid for et prosjektert museum for moderne kunst. Området har siden blitt undersøkt av greske arkeologer.[3]

Navnet Lykeion har i en del århundrer blitt opprinnelsen til navnet for moderne skoler, avledet fra latinske Lyceum. Eksempelvis finnes på fransk lycée for videregående skole, og tilsvarende ord i andre romanske språk.

Lykeion før Aristoteles[rediger | rediger kilde]

En peripatos ved akropolis i Athen.

Spekulasjoner antyder at Perikles eller Peisistratos kan ha vært den opprinnelig åpnet den første bygningen i Lykeion som en videregående skole (gymnas) på 500- eller 400-tallet f.Kr., skjønt Lykeions anlegg kan ha gått forut gymnaset. I de tidligste årene av Lykeion var det sagt at lederen av den greske hæren hadde sitt kontor her, noe som ville ha gjort det enkelt for ham å være involvert i militær trening og øvelser som grunnen ble benyttet for. Lykeions bruk som en rekreasjonssted for gymnastikk og kroppsøvinger samtidig som det var militær treningssted er støttet av eksistensen av bryteringer, veddeløpsbane, og seter for athlothetai, dommerne ved atletiske hendelser.[2]

En lang liste av filosofer og sofister holdt taler på Lykeion lenge før Aristoteles, blant andre Prodikos fra Kea, Protagoras og Rapsode.[2] De mest kjente filosofer har undervist der, blant annet Isokrates, Platon (som hadde sitt eget lærested, Akademiet i Athen) og den best kjente læreren i Athen, Sokrates.[4] I tillegg til militær trening og utdannelse huset Lykeion også Athens forsamling som holdt møter her før Pnyx ble deres offisielle møtested på 400-tallet f.Kr. En rekke religiøse kultpraksiser fra ulike grupper ble også holdt her.[2]

Aristoteles' skole og bibliotek[rediger | rediger kilde]

Aristoteles, utdrag av en fresko av Raphael.

I 335 f.Kr. falt Athen under makedonsk styre, og Aristoteles, 50 år gammel, hadde kommet tilbake fra Asia. Vel tilbake i Athen begynte han å undervise jevnlig om morgenene i Lykeion og grunnla en offisiell skole der. Etter hver undervisning om morgenene pleide han hyppig gi forelesninger på området for folk flest, og manuskriptene til hans samlede forelesninger kom til å bli kjent som «peripatetikere» grunnet at Aristoteles likte å spasere mens han foreleste.[5]

Aristoteles' hovedfokus som lærer var å drive forskning sammen med sine elever, en ide han grunnla sammen med hans naturhistoriske arbeid og systematiske samlinger av filosofiske verker som kunne bidra til hans bibliotek.[5] Hans studenter ble gitt historiske eller vitenskapelige forskningsprosjekter som en del av deres studier. Skolen var også styrt av studenter. Studentene valgte en ny studentadministrator som arbeidet sammen med skolens ledelse hver tiende dag, noe som gjorde at alle studentene ble involvert etter hvert.[6] Før Aristoteles kom tilbake til Athen hadde han vært lærer for den unge Aleksander av Makedonia, som siden ble den store erobreren.

Gjennom alle sin erobringer i ulike regioner hadde Aleksander fått sørge til at det ble samlet prøveeksemplarer av planter og dyr, noe som gjorde det mulig for Aristoteles å utvikle den frøste zoologiske og botaniske hagen som er kjent i historien. Det er også mistenkt at Aleksander hadde donert hva som tilsvarte mer enn 4 millioner dollar til Lykeion.[6] I 322 f.Kr. ble Aristoteles tvunget til flykte fra Athen med sin familie da det politiske lederskapet gjorde opprør mot makedonerne igjen og hans tidligere utgitte verker som støttet Makedonia gjorde ham til et mål for hevn. Han ga lederskapet av Lykeion til Theofrastos og døde senere det samme året i Khalkis, nær hans hjemby.[7]

Historien til Aristoteles' bibliotek[rediger | rediger kilde]

Theofrastos ga en forskrift i sitt testamente som etterlot Lykeion til sin antatte etterfølger Neleos av Skepsis. Biblioteket utgjorde da hans egne bøker foruten også de som hadde tilhørt Aristoteles, og dessuten forskningsrapportene, filosofiske og historiske papirer, filosofihistorie som var blitt gjort av studentene. Imidlertid gjorde skolens ledelse Strato av Lampsakos til skolens neste leder og da han ble pensjonert på midten av 200-tallet f.Kr., skilte Neleos skolen fra dens bibliotek og tok med seg alle bøkene til Skepsis i Mysia.[5]

Biblioteket forsvant deretter og ble borte i flere århundrer inntil de synes å ha blitt kjøpt fra Neleos' arvinger på 100-tallet f.Kr. og gitt tilbake til Lykeion. Imidlertid da Sullas romerske soldater herjet Athen ble bøkene stjålet og sendt som tyvegods til Roma. I løpet av denne tiden hadde rundt en femtedel av Aristoteles' bøker forsvunnet og er således ikke en del av den moderne aristoteliske samlingen. Dog, hva som er igjen av Aristoteles' verker og resten av biblioteket ble ordnet og redigert for skolebruk mellom 73 og 20 f.Kr., muligens av Andronikos fra Rhodos, Lykeions ellevte leder.[4] Siden da har de gjenværende verkene blitt oversatt og spredt vidt omkring og gitt mye av hva som vi i dag vet om historisk filosofi.[5]

Lykeion etter Aristoteles[rediger | rediger kilde]

Som overhode av Lykeion hadde Theofrastos fortsatt Aristoteles' hovedfokus på observasjoner, felles forskning og dokumentasjon av filosofihistorie, og således gitt sitt bidrag til biblioteket, hovedsakelig innenfor den første kjente organiseringen av botanikk. Selv om han ikke var borger av Athen (han hadde først møtt Aristoteles på 340-tallet f.Kr. i sitt hjemland på øya Lesbos) greide han å kjøpe opp alt land i nærheten av Lykeion foruten også flere bygninger for biblioteket og ytterligere arbeidsrom i 315 f.Kr.[5] Theofrastos fortsatte også sitt eget arbeid mens han underviste og demonstrerte sin hengivenhet for å lære og utdannelse ved å etterlate eiendommene ved Lykeion til sine venner som fortsatte arbeidet med å gi utdannelse i filosofi i den offentlige tradisjonen etter hans død.

I løpet av Theofrastos' tid og hans etterfølger Strato fikk Lykeion en nedgangstid inntil det falt som resten av Athen i 86 f.Kr. Det er en del tanker om at Lykeion ble grunnlagt på nytt på 100-tallet e.Kr. av Andronikos fra Rhodos, og uten tvil var dens andre grunnlegger da den på nytt blomstret som en filosofiskole på 100-tallet e.Kr. og fortsatte så fram til Athen igjen ble herjet i 267 e.Kr.[7]

Ledere av Lykeion[rediger | rediger kilde]

Theofrastos ledet Lykeion i 36 år mellom Aristoteles' landflyktighet i 322 f.Kr. og fram til han døde selv i 286 f.Kr.[5] Det er en del spekulasjoner om at både Aristoteles og Theofrastos ble gravlagt i hagene til Lykeion, skjønt ingen graver har blitt positivt identifisert.[8] Theofrastos ble fulgt av Strato som tjente som overhode fram til 268 f.Kr. Lykon av Troas, sannsynligvis Aristo av Kea, Kritolaos, Diodoros av Tyr og Erymneos var de neste ledere av skolen. I tillegg har Andronikos fra Rhodos fungert som ellevte leder.

Medlemmer av Lykeion[rediger | rediger kilde]

Statue av Aristoteles (1915) ved Cipri Adolf Bermann ved Albert-Ludwigs-Universität Freiburg im Breisgau, Tyskland.

Ved flere punkter i historien til Lykeion har tallrike forskere og studenter spasert dens parapetoi, og en del av de mest kjente var blant annet Evdemos fra Rhodos, en matematiker og historiker, Aristoksenos, som skrev verker om musikk, og Dikaiarkhos, en profilert forfatter om emner som etikk, politikk, psykologi og geografi. I tillegg var den medisinske historikeren Menon og til sist tilbrakte hersker av Athen, Demetrios Falereus, en tid ved skolen. Demetrios styrte Athen som en stedfortreder for et dynasti fra 317-307 f.Kr.[9]

Aristoteles' Lykeion i dag[rediger | rediger kilde]

I løpet av arbeidene i 1996 for å gjøre plass for Athens nye museum for moderne kunst ble levningene av Aristoteles' Lykeion gjenoppdaget. Beskrivelser fra verkene til antikkens filosofer hadde gitt antydninger om det nøyaktige stedet, antatt å ha vært et sted akkurat utenfor de østlige grensene av oldtidens Athen, nær elvene Ilissos and Eridanos og fjellet Lykabettos[10] noe som faktisk også var det stedet hvor levningene ble funnet. I dagens Athen er utgravningene lokalisert 37°58′26,67″N 23°44′36,61″Ø mellom Rigilis og Vasilissis Sofias, rundt 180 meter fra den britiske ambassade og bak Krigsmuseet.

De første utgravningene avslørte gymnasium og bryteplassen, men ytterligere arbeid har avdekket det meste av hva som er antatt å ha motstått erosjon til området grunnet byggearbeider i nærheten og drenering. Da man innså viktigheten av oppdagelsen under parkeringsplassen som var ment å bli gjort til et museumsbygg ble det lagt nye planer for en ny konstruksjon av kunstmuseet i nærheten slik at det kunne bli kombinert med utendørsmuseum for Lykeion og gi turister og andre besøkende lett tilgang til begge attraksjoner. Det er planer for et større utendørstak som skal bli plassert over levningene av Lykeion.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peripatetiker kalles iblant de filosofer som ikke har en fast plass ved et høyere lærested eller annen innretning.
  2. ^ a b c d Morison, William (2006): "The Lyceum". Internet Encyclopedia of Philosophy.
  3. ^ Aristotle: The Lyceum: Aristotle's school discovered in central Athens
  4. ^ a b Stenudd, Stefan (30. oktober 2009): «Aristotle: His Life, Time, and Work» Stennud. N.p., n.d. Web.
  5. ^ a b c d e f Lindberg, David C. (2007) [1992]: «4: Hellenistic Natural Philosophy». The Beginnings of Western Science (2. utg.). Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0226482057.
  6. ^ a b "Aristotle" Arkivert 25. november 2009 hos Wayback Machine.. Foundations of Agricultural and Extension Education. Raleigh, North Carolina: NC State University College of Agriculture and Life Sciences. Høsten 2009.
  7. ^ a b "Aristotle's School" Arkivert 10. mai 2011 hos Wayback Machine.. Hjemmeside for Portland State University Greek Civilization. Portland State University, n.d. Web. 30. oktober 2009
  8. ^ «Lyceum». Science in the Ancient World: An Encyclopedia. Santa Barbara: ABC-CLIO, 2004. Credo Reference. Web. 31. oktober 2009.
  9. ^ «Lyceum». The Cambridge Dictionary of Philosophy. Cambridge: Cambridge University Press, 1999. Credo Reference. Web. 30. oktober 2009
  10. ^ Lycabettus: The View Over Athens

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]