Dikaiarkhos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dikaiarkhos
Født 350 f.Kr.
Messina
Død 290 f.Kr.

Dikaiarkhos fra Messene (gresk: Δικαίαρχος, Dikaiarkhos; også Dicaearchus, Dicearchus, Dicearch, Diceärchus og Diceärch; født rundt 350 i Messina, død rundt 285 f.Kr.) var en gresk kartograf, geograf, matematiker, forfatter og filosof innen den peripatetiske skolen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Dikaiarkhos var sønn av Pheidias og kom fra den greske byen MesseneSicilia. Han studerte hos Aristoteles og Theofrast fra Eresos i deres filosofiskole, Peripatos ved Lykeion i Athen.[1]

Dikaiarkhos beskjeftiget seg med konstruksjoner av hyperbler og parabler, og skrev om gresk filosofi, politikk, geografi og historie, blant annet skrev han den første kulturhistorien om Hellas, Bios Hellados («Livet i Hellas»). Han ga viktige bidrag til kartografien og var blant de første som benyttet geografiske koordinater. Psykologi og mantikk (spådomskunst) var andre interesseområder.

Bare noen fragmenter er bevart av Dikaiarkhos' skrifter. Av dem kan en avlede at han holdt seg til samme temakrets som Aristoteles, men likevel behandlet stoffet med stor grad av selvstendighet. Eksempelvis avviste han fullstendig de siste restene av Platons dualisme som Aristoteles beholdt i sin lære, og bestred eksistensen av en sjel uavhengig av legemet.

Språkfilosofi og retorikk mangler i Dikaiarkhos' verkliste, og han er derfor framfor alt blitt oppfattet som geograf, kulturhistoriker og politisk forfatter.

En del av skriftene dediserte Dikaiarkhos til Theofrast, Aristoteles etterfølger som skolark i den peripatetiske skolen.

Dikaiarkhos døde en gang rundt 285 f.Kr.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Dikaiarkhos var en høyt ansett filosof i antikken, og ble sett på som en mann med omfattende kunnskap på en rekke ulike områder.[2] Bare deler av verklista er bevart, dels i form av fragmenter, dels som sitater av andre forfattere. Verkene omhandler geografiske, politiske, historiske, filosofiske og matematiske spørsmål, men det er vanskelig å tegne opp en nøyaktig liste ettersom det som er sitert som tapte verker synes å ha vært seksjoner av større. De bevarte fragmentene gir oss heller intet klart bilde av de verker som de en gang tilhørte. Når det gjelder Dikaiarkhos' geografiske verk kritiserte Polybios dem for en rekke forhold,[3] og Strabon kritiserte beskrivelsene av de vestlige og nordlige delene av Europa som utilfredsstillende, dette var områder Dikaiarkhos selv aldri besøkte.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cicero, de Legibus, iii. 6.
  2. ^ Cicero, Tusculanae Quaestiones, i. 18, de Officiis, ii. 5; Varro, de Re Rust. i. 2.
  3. ^ Strabo, ii.
  4. ^ Strabo, iii.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mirhady, David C. (2001): «Dicaearchus of Messana: The Sources, Texts and Translations», i Fortenbaugh, W., Schütrumpf, E., (red.): Dicaearchus of Messana: Text, Translation, and Discussion. Transaction Publishers.. ISBN 0-7658-0093-4
  • Fritz Wehrli, Georg Wöhrle, Leonid Zhmud: «Der Peripatos bis zum Beginn der römischen Kaiserzeit» i Hellmut Flashar (red.): Grundriss der Geschichte der Philosophie. Die Philosophie der Antike. Bind 3: Ältere Akademie – Aristoteles – Peripatos. 2. opplag, Schwabe, Basel 2004, ISBN 3-7965-1998-9, s. 493–666, hier: 568–575

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]