Straton fra Lampsakos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Straton fra Lampsakos
Aristotle Theophrastus Strato Lebiedzki Rahl.jpg
Født335 f.Kr.
Lampsacus
Død269 f.Kr.
Athen
Beskjeftigelse Filosof, pedagog, fysiker

Fantasifull framstilling av Straton som middelalderfilosof. Fra Nürnbergkrøniken (Hartmann Schedel)

Straton fra Lampsakos (gammelgresk Στράτων Strátōn; født rundt 340 f.Kr.; død rundt 268 f.Kr.) var en gresk filosof fra antikken innen den peripatetiske skolen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Straton studerte ved Aristoteles' skole i Athen og var deretter privatlærer for den senere kong Ptolemaios II Filadelfos i Alexandria.

Rundt 288/287 f.Kr ble Straton den tredje skolark ved Peripatos i Athen etter Aristoteles og Theofrast.

Virke[rediger | rediger kilde]

Flere enn 40 av Stratons skrifter er kjent, men bare få fragmenter og beretninger er bevart.

Mens kollegene konsentrerte seg om etikk, beskjeftiget Straton seg framfor alt om naturvitenskap og fysiske spørsmål, og fikk derfor tilnavnet «Fysikeren». Han arbeidet med å forbedre og utvide Aristoteles og Theofrasts verker på ulike områder og bidro til å framheve de naturalistiske elementene i Aristoteles' lære i en slik grad at han benektet behovet for å postulere en aktiv gud for å forklare skapelsen av universet.

De største bidragene gjorde Straton innen bevegelsesteori og spørsmålet om jordas grunnleggende fysiske struktur. Til forskjell fra Aristoteles forsto han at fallende objekter akselererer, og med det nærmet han seg Galileo og Newtons lov om fritt fall, men innsikten hans hadde ingen sjanse stilt overfor Aristoteles' enorme autoritet.

Straton introduserte også partikkelteori i peripatetikernes naturfilosofi, sannsynligvis takket være Epikurs innflytelse.

Metodologi[rediger | rediger kilde]

Straton var talsmann for en strikt empirisme, dvs. observasjon, eksperiment og en forenkling av teoribyggingen. I studiet av naturfenomener mente han at forskeren skulle innskrenke seg til «hvordan» og ikke ta «hvorfor» med i betraktning, dvs. ikke lete etter skjulte agendaer bak fenomenene.

Siden Straton avviste guddommelige transcendente inngripener i naturen, godtok han heller ikke filosofiske føringer på vitenskapene eller metafysisk-teologiske forklaringer på naturfenomener. Slik sett var Straton en tidlig talsmann for de sentrale egenskapene ved moderne vitenskapsforståelse. Forskerne som på 1600- og 1700-tallet arbeidet for en naturvitenskap befridd for metafysikk ble derfor kalt «stratonikere».

Blant Stratons elever hører blant andre Aristarkhos fra Samos.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Matthias Gatzemeier: «Straton» i Jürgen Mittelstraß (red.): Enzyklopädie Philosophie und Wissenschaftstheorie, bind 4, Metzler, Stuttgart, s. 103–104
  • Jean-Pierre Schneider: «Straton de Lampsaque» i Richard Goulet (red.): Dictionnaire des philosophes antiques, bind 6, CNRS Éditions, Paris 2016, ISBN 978-2-271-08989-2, s. 614–630
  • David Furley: «From Aristotle to Augustine» i Routledge History of Philosophy, 2003, bind 2, Routledge
  • Jonathan Irvine Israel: Enlightenment Contested: Philosophy, Modernity, and the Emancipation of Man, Oxford University Press 2006