Lunden kloster
| Lunden kloster | |||
|---|---|---|---|
 Lunden kloster i 2011 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Øvre Lunden 5, 0598 Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Sted | Oslo kommune | ||
| Kart | |||
 Lunden kloster 59°56′31″N 10°49′42″Ø | |||
Lunden kloster er et katolsk kloster på Brobekk ved Linderud i Groruddalen i Oslo. Klosteret er et kvinnekloster og søstrene der er kontemplative dominikanerinner. Søsterkommuniteten har sitt utspring i et dominikanerinnekloster i Lourdes i Frankrike og ble grunnlagt av søstre derfra i 1951. 7. juni 1959 ble klosteret selvstendig, autonomt, fra moderklosteret.
Lunden gård
[rediger | rediger kilde]Lunden gård var en gård fradelt Linderud gård, men som i praksis ble drevet sammen. Gården fungerte som bolig for statsråd Christian P. Mathiesen og hans familie fra 1893, til han overtok Linderud-godset i 1893. Etter den tid ble gården en periode brukt som barnehjem. I 1930 ble Lunden gård ble kjøpt for private midler og gitt til klosterformål av Marie Knudtzon, datterdatter av konsul Nicolay H. Knudtzon III. Alle gårdsbygningene er borte, men Lunden kuskebolig i laftet tømmer like nord for klosteret står fortsatt og er per 2024 privat bolig.[1]
Etablering av kloster
[rediger | rediger kilde]Konsulens sommerbolig Birkelunden på Frei utenfor Kristiansund hadde til daglig også gått under navnet «Lunden».[2] Marie Knudtzon finansierte kjøpet ved salg av sitt barndomshjem Ulleberg gods i Larvik samt salg av arvegods etter at morfarens enke Caroline Knudtzon var død i 1935.[3] Da dominikanerordenene i 1939 søkte myndighetene om tillatelse til å opprette nonnekloster på eiendommen, motsatte daværende biskop i Den norske kirke Eivind Berggrav seg dette. Han mente det ville være splittende og fremmed med et kloster befolket av utenlandske nonner tilhørende en annen konfesjon enn den lutherske, og fremholdt også at klosteret ville være underlagt en fremmed makt, nemlig paven i Roma.[4] Etableringen av klosteret ble deretter også forsinket av krigen. I 1951 ble klosteret formelt grunnlagt, men først i 1959 ble endelig klosteret etablert og i 1963 ble de siste gårdsbygningene revet for å gi plass til Lunden klosterkirke.
Kommuniteten ved den kanoniske etableringen 7. juni 1959 bestod av 12 nonner, prest Thorn, Marie Knudtzon, biskop Pierre-Marie Théas av Lourdes og biskop Jacob Mangers av Oslo.[5] Marie Knudtzon benevnes på Lunden klosters nettsider som legdominikanerinne.[6]
Bygninger og interiør
[rediger | rediger kilde]Selve klosterbygningene ble fullført i 1966 etter tegninger av arkitektene Gunnar og Sven Bjerke.
Ved 25-årsjubileet i 1984 ble et gitt et nytt alter til klosterkirken, og kirken ble opprustet under oppsyn av arkitekt Thomas Thiis-Evensen og biskop John Willem Gran. Billedhugger Ragnhild Butenschøn laget skulpturene av jomfru Maria og St. Dominikus til kirken.
Søstrene
[rediger | rediger kilde]Søstrene ved Lunden kloster tilhører dominikanerordenens kontemplative gren (moniales) og står tilsluttet Fédération Notre Dame des Prêcheurs som er en sammenslutning av tilsvarende klostre i Frankrike, Sveits og Norge. I 2022 består kommuniteten av åtte søstre fra Frankrike, Italia, Norge, Polen og Tyskland.
Sr Anne-Lise Strøm ble valgt til klosterets priorinne første gang i 1980 og har utført denne tjenesten i flere treårsperioder, senest fra 28. mars 2022 av igjen. I 2008 ble hun tildelt Norske kirkeakademiers Brobyggerpris.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Brita Rosenberg: Kalt til nonne – historien om dominikanerinnen Anne Lise Strøm, Aschehoug 1997
- Mette Nygård: Lunden kloster 50 år, Broen, katolsk kirkeblad nr 2 – 2009
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ oppdaggroruddalen.no: LUNDEN KUSKEBOLIG, hentet 25. januar 2024
- ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 52. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014.
- ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 51. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014.
- ^ «Jesuitter og Munkordener maa ikke taales». Morgenbladet. 20. januar 2017. s. 23.
- ^ «Kommuniteten». Lunden kloster. Besøkt 19. april 2023.
- ^ «Presentasjon». Lunden kloster - Maria Bebudelseskloster. Besøkt 17.07.2016.