Lov og rettferdighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lov og rettferdighet
Logo PiS jasne.svg
LandPolen
Leder(e)Jarosław Kaczyński
Grunnlagt13. juni 2001
HovedkvarterWarszawa
Antall medlemmer34 500 (2018)[1]
IdeologiNasjonalkonservatisme,[2][3][4] høyrepopulisme,[2][5] EU-skepsis[3]
Politisk posisjonHøyresiden
Europeisk tilknytningEuropeiske konservative og reformatorer
EuropaparlamentetGruppen av europeiske konservative og reformatorer
Nettstedhttp://www.pis.org.pl
Representanter:
Sejm
220 / 460
(2019)
Senatet
48 / 100
(2019)
Europaparlamentet
27 / 51
(2019)

Lov og rettferdighet (eller Rett og rettferd, polsk: Prawo i Sprawiedliwość, forkortet PiS) er et nasjonalkonservativt og høyrepopulistisk politisk parti i Polen. Det har et polsk-nasjonalt, katolsk, antirussisk og EU-skeptisk utsyn. Partiet ble grunnlagt i 2001 av tvillingbrødrene Lech og Jarosław Kaczyński.[2][3][4][5]

Partiet fikk i 2015 flertall i begge kamrene i det polske parlamentet. Samme år ble partiets kandidat Andrzej Duda valgt til Polens president. Lov og rettferdighet har siden sittet med den lovgivende og utøvende makten i Polen, og partiet har gått langt i å gripe inn i sammensetningen av domstolene og øvet kontroll med de statlige allmennkringkasterne. Polen har under partiets styre blitt beskrevet som et «illiberalt demokrati».[6][7][8][9][10]

I Europaparlamentet har partiet 27 representanter, som alle er tilsluttet Europeiske konservative og reformatorer.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

PiS går inn for å skjerpe straffene for forbrytelser mot liv, helse og eiendom. Partiet postulerer for en effektivisering av statlige institusjoner og en skarp kamp mot korrupsjon. Det støtter integrasjon med EU på betingelser som kan være fordelaktige for Polen. Partiet går inn for økonomisk proteksjonisme og en nokså stor statlig innblanding i økonomien.[11] PiS har også støttet de polske soldaters deltagelse i Irak.

Partiet motsetter seg legalisering av eutanasi, abort, registrering av homofile par samt legalisering av såkalte myke narkotika. Et annet tema som partiet er opptatt av er mangelen på oppgjør med kommunisttida.

PiS går derimot inn for å opprettholde gratis skolegang og helsetjeneste, publisere navnene til PRL-agenter, og har foreslått å gjeninnføre dødsstraff.

Opposisjonspolitikere har fryktet en økende internasjonal isolering av Polen etter at PiS kom til makten, på grunn av partiets angivelige nasjonalisme. Åtte tidligere utenriksministre i Polen skrev et åpent brev der de oppfordret Kaczyński-brødrene til å forbedre forholdet til Tyskland og Frankrike.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Wniosek o udostępnienie informacji publicznej» (polsk). Imgur. Besøkt 28. mars 2019. 
  2. ^ a b c van Kessel, Stijn (2015). Populist Parties in Europe: Agents of Discontent? (engelsk). Palgrave Macmillan. s. 145. ISBN 978-1-137-41411-3. 
  3. ^ a b c Minkenberg, Michael (2013). «Between Tradition and Transition: the Central European Radical Right and the New European Order». I Liang, Christina Schori. Europe for the Europeans: The Foreign and Security Policy of the Populist Radical Right (engelsk). Ashgate. s. 261. ISBN 978-1-4094-9825-4. 
  4. ^ a b Hloušek, Vít og Kopeček, Lubomír (2010). Origin, Ideology and Transformation of Political Parties: East-Central and Western Europe Compared (engelsk). Ashgate. s. 196. ISBN 978-0-7546-7840-3. 
  5. ^ a b Bustikova, Lenka (2018). «The Radical Right in Eastern Europe». I Rydgren, Jens. The Oxford Handbook of the Radical Right (engelsk). Oxford University Press. s. 574. ISBN 978-0-19-027455-9. 
  6. ^ Fomina, Joanna og Kucharczyk, Jacek (2016). «Populism and Protest in Poland». Journal of Democracy (engelsk). 27 (4): 58–68. doi:10.1353/jod.2016.0062. 
  7. ^ Sadurski, Wojciech (2019). Poland's Constitutional Breakdown. Oxford Comparative Constitutionalism (engelsk). Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-884050-3. 
  8. ^ Surowiec, Paweł og Štětka, Václav (2020). «Introduction: media and illiberal democracy in Central and Eastern Europe». East European Politics (engelsk). 36 (1): 1–8. doi:10.1080/21599165.2019.1692822. 
  9. ^ Sata, Robert og Karolewski, Ireneusz Pawel (2020). «Caesarean politics in Hungary and Poland». East European Politics (engelsk). 36 (2): 206–225. doi:10.1080/21599165.2019.1703694. 
  10. ^ Cyndecka, Malgorzata Agnieszka (2022). «Den polske rettsstatskrisen og EØS-midlene». Lov og Rett (norsk). 61 (2): 67–68. doi:10.18261/lor.61.2.2. 
  11. ^ Bale, Tim og Szczerbiak, Aleks (2006). Why is there no Christian Democracy in Poland (and why does this matter)? (PDF). Arbeidsnotat nr. 91. Sussex European Institute. ISSN 1350-4649. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]