Hybridregime

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hybridregime er et begrep brukt for å klassifisere politiske systemer, bl.a. i Demokrati-indeksen, som hverken er demokratier eller rene diktaturer. Et hybridregime er ofte en stat som formelt er et demokrati og der valg finner sted, men der demokratiet ikke fungerer eller fungerer dårlig, der menneskerettighetene ofte brytes og der befolkningen har små muligheter til å påvirke politikken gjennom demokratiske kanaler.

Hybridregimer har en blanding av demokratiske og autoritære trekk med blant annet frie valg, men har ofte lite transparens og uklar maktfordeling. Ukraina, Moldova, Georgia og Bosnia-Hercegovina regnes som hybridregimer, mens Russland regnes autoritært. På Freedom Houses indeks for grad av demokratisk utvikling skåret Ukraina (i 2006) 4,2 mot Polen på 2,1, Hviterussland på 6,7 og Russland på 5,7 (indeksen går fra 1 som er mest demokratisk til 7 som er minst).[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Joakim Ekman (17. april 2007). «Hybridregimer i Östeuropa: mellan demokrati och diktatur». Nordisk Østforum (norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2007-02-02. Besøkt 21. februar 2022.