Númenoreanske herskere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Liste over Númenors herskere»)

Dette er en liste over númenóreiske herskere i Ringenes Herre-bøkene.

Oversiktsliste[rediger | rediger kilde]

Følgende er ei liste over de tjuefem monarkene som regjerte over Númenor, et øyrike i J.R.R. Tolkiens mytologiske univers, Arda.

# Navn på quenya Navn på adûnaisk Noter
I Elros Tar-Minyatur Gimilzôr[1]
II Vardamir Nólimon[2] Zimravati[1]
III Tar-Amandil Ar-Aphanuzîr[1]
IV Tar-Elendil Ar-Gimilzîr[1]
V Tar-Meneldur Ar-Minûlzûr[1]
VI Tar-Aldarion -
VII Tar-Ancalimë - Første regjerende dronning
VIII Tar-Anárion -
IX Tar-Súrion -
X Tar-Telperiën - Andre regjerende dronning
XI Tar-Minastir -
XII Tar-Ciryatan Ar-Balkumagan[1]
XIII Tar-Atanamir den store -
XIV Tar-Ancalimon -
XV Tar-Telemmaitë -
XVI Tar-Vanimeldë - Tredje regjerende dronning
- Herucalmo Tar-Anducal[3] -
XVII Tar-Alcarin -
XVIII Tar-Calmacil Ar-Belzegar
XIX Tar-Ardamin[4] Ar-Abattarîk
XX Tar-Herunumen Ar-Adûnakhôr
XXI Tar-Hostamir Ar-Zimrathôn
XXII Tar-Falassion Ar-Sakalthôr
XXIII Tar-Telemnar Ar-Gimilzôr
XXIV Tar-Palantir Ar-Inziladûn
- Tar-Míriel[5]
XXV Tar-Calion Ar-Pharazôn

Regjerende dronninger av Númenor[rediger | rediger kilde]

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var de regjerende dronningene av Númenor noen av dúnedains kvinner som regjerte over kongeriket Númenor. Av Númenors tjuefem herskere var det bare tre som var kvinner, men bare det faktum at det fantes regjerende dronninger i Númenors lov var veldig bemerkelsesverdig i et samfunn og en verden som var dominert av mannlige herskere. De tre regjerende dronningene av Númenor var: Tar-Ancalimë, Tar-Telperiën og Tar-Vanimeldë. I tillegg skulle Míriel, datter av Tar-Palantir, ha blitt den fjerde regjerende dronningen, men hennes mann tok tronen.

Selv om kvinnene i Tolkiens skrifter generelt hadde mindre autoritet enn mennene, var lovene i Númenor langt foran sin tid i dette fiktive universet. Men ikke bare der, for det var for eksempel først i 1980 at det første landet i Europa (Sverige) innførte lik primogenitur for kvinner og menn.

I Númenors tidligste dager fulgte loven for etterfølgelse av kongetitler de gamle lovene; altså at tittelen ble videreført til den eldste mannlige etterkommer av kongen, og forbød etterfølgere som var kvinner eller som var (mannlige) etterfølgere av kvinner. Et liknende prinsipp ble også fulgt av Høyalvene av de noldoske alvene, som edain fra Númenor hadde hatt en hel del å gjøre med.

Silmariën (født T.T. 521), opphavet til slektslinjen av herrene av Andúnië – fra hvor de senere konger av Gondor og Arnor stammet – var det eldste barnet til kong Tar-Elendil. Ifølge loven på den tiden, kunne ikke kvinner regjerer, og derfor gikk tronen isteden til hennes yngre bror Tar-Meneldur. Likevel er Silmariën en av de kjente personene fra den Númenoreanske kongefamilien, siden hun later til å ha arvet både sverdet Narsil og Barahirs ring fra sin far, Tar-Elendil, siden disse har gått i arv til hennes etterfølgere, herrene av Andúnië, og senere kongene av Gondor og Arnor: det kan derfor antas at hennes far i det minste anså hennes krav til tronen som sterkt, kanskje også rettmessig. Silmariën ga også antakelig beskjed om at andre verdifulle arvestykker skulle lages, og noen av diss overlevde inni det fjerde tidevervet: Septeret av Andúnië, som etter Númenors fall ble kjent som Annúminas septer, og Elendils stjerne (en hvit edelstein), som også ble et symbol på kongeverdigheten i Arnor, hvor de ikke hadde noen krone, men bar denne steinen i en sølvpannebånd.

Tar-Aldarion, den sjette herskeren av Númenor, hadde bare et barn: en datter ved navn Ancalimë. Han forandret loven som bare tillot menn å herske, slik at det nå sto at det eldste barnet av den tidligere herskeren skulle overta styre, uavhengig av om dette var en gutt eller jente. Denne lovendringen blir det referert til i Ringenes herre, Tillegg A: Den sjette kongen etterlot bare et barn, en datter. Hun ble den første dronningen; for det ble på den tiden gjort til lov i kongehuset at eldste barn av kongen skulle arve scepteret, enten det var mann eller kvinne. Denne reviderte loven var først bare gyldig hvis datteren giftet seg og bar fram en arving før en viss alder, og hvis hun giftet seg med et annet medlem av kongefamilien (delvis for å forhindre nok en ekteskapelig katastrofe som den mellom Tar-Aldarion og Erendis – en katastrofe som Aldarion sa var grunnet hennes mangel på kongelig blod, og derav ble de kongeliges livsløp kortere; men også for å forhindre at kronen gikk videre til en annen familie). Den tidligere loven ble senere tilsidesatt; den sistnevnte varte til rikets undergang. Men de regjerende dronningene kunne også velge å ikke gifte seg i det hele tatt (se Tar-Telperiën).

Ar-Adûnakhôr[rediger | rediger kilde]

Ar-Adûnakhôr
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnTar-Herunúmen
Originalt navnAr-Adûnakhôr
Født2709 andre tideverv
Død2962 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i blant annet Ringenes herre bøkene, var Ar-Adûnakhôr (2709–2962 A.T., r. 2899–2962 A.T.) den 20. herskeren av Númenor. Han gjorde opprør mot valaene, og derfor ble hans offisielle navn gitt i det Adûnaisk språk istedenfor det tradisjonelle Quenya navnet fra Tar-Herunúmen. Navnet han valgte ble av noen ansett som blasfemisk – i begge språkene betydde det Herre av Vesten, en tittel som var reservert for Manwë, Herre av Valaene.

Det er litt usikkert om Ar-Adûnakhôr etterfulgte sin far, Tar-Ardamin, som konge, eller hans bestefar, Tar-Calmacil, men i rekkene av herskere er nesten alltid Tar-Ardamin tatt med. Tar-Ardamin er riktignok ikke tatt med i tillegget i Ringenes herre, men han er tatt med i kapittelet The Line of Elros fra Ufullendte fortellinger.

Han ble etterfulgt av sin sønn, Ar-Zimrathôn.

Forgjenger:
 Tar-Ardamin (eller Tar-Calmacil
Konge av Númenor
(3033–3102 A.T.)
Etterfølger:
 Ar-Zimrathôn 

Ar-Gimilzôr[rediger | rediger kilde]

Ar-Gimilzôr
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnTar-Telemnar
Originalt navnAr-Gimilzôr
Født2960 andre tideverv
Død3177 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i blant annet Ringenes herre bøkene, var Ar-Gimilzôr (2960–3177 A.T., r. 3102–3177 A.T.) den 23. herskeren av Númenor, og etterfulgte sin far Ar-Sakalthôr som konge. I løpet av hans regjeringstid plaget Ar-Gimilzôr Alve vennene (Elendili), som ønsket å vende Númenoreanerne tilbake til valaenes og alvenes veier. bruk av alvisk var forbudt i Númenor ved hans ordre i omtrent 3110 A.T.. Hans navn var er regnet for å være Tar-Telemnar (Sølv flamme), Quenya versjonen av navnet hans, som ikke skulle fornærme valaene.

Ar-Gimilzôrs kone, Inzilbêth, var i all hemmelighet en Alvevenn, og hun overførte sine verdier videre til deres sønn, Tar-Palantir. Hun var datteren av Lindórië, som var en etterfølger av Tar-Elendil, den fjerde kongen av Númenor, og også av Tar-Calmacil. Deres andre sønn, Gimilkhâd, gjorde motstand mot sin brors politikk.

Forgjenger:
 Ar-Sakalthôr 
Konge av Númenor
(3033–3102 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Palantir 

Ar-Pharazôn[rediger | rediger kilde]

Ar-Pharazôn var en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens Midgard. Han var den siste, mektigste og stolteste kongen av det undergangende riket Númenor. Han var venn av Amandil, Elendils far. I året 3255, etter Tar-Palantirs død, tok han dennes datter til ekte, mot hennes vilje og Númenors lov, og kom dermed til makten. Da Sauron gjorde krav på tittelen som menneskenes konge, samlet Ar-Pharazon Númenors hær og seilte med sin flåte til Midgard, for å styrte Sauron. så stor var Númenors makt på den tiden at Sauron ikke engang kunne stole på sine sterkeste tjenere. Sauron ble brakt til Núnenor som fange, men der fikk han snart kongens tillit. Under innflytelse fra Sauron ble Ar-Pharazôn til den mektigste tyrannen som verden hadde sett siden Morgoth. I sin villelse og frykt for døden gikk han til slutt til og med imot valaene og prøvde å ta fra dem hemmeligheten ved udødelighet. Men da han satte sin fot på Aman, førte han til Númenors undergang. Ar-Pharazon og hans soldater ble begravet under de sammenstyrtende bergene mens de ventet på det siste slaget. Númenor ble slukt av havet og bare få unnslapp, og blant dem var Elendil og sønnene hans, Isildur og Anárion.

Ar-Sakalthôr[rediger | rediger kilde]

Ar-Sakalthôr
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnTar-Falassion
Originalt navnAr-Sakalthôr
Født2876 andre tideverv
Død3102 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i blant annet Ringenes herre-bøkene, var Ar-Sakalthôr (2876 – 3102 A.T., r 3033 – 3102 A.T.) den 22. herskeren av Númenor. Han fulgte den kongelige tradisjonen som ledet bort fra valaene. Han etterfulgte sin far Ar-Zimrathôn som konge, og regjerte i sekstini år, og ble ved sin død etterfulgt av sin sønn Ar-Gimilzôr. Den tradisjonelle Quenyaversjonen av navnet var Tar-Falassion. det betyr Kyst sønn eller Barn av kysten.

Forgjenger:
 Ar-Zimrathôn 
Konge av Númenor
(3033–3102 A.T.)
Etterfølger:
 Ar-Gimilzôr 

Ar-Zimrathôn[rediger | rediger kilde]

Ar-Zimrathôn
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnTar-Hostamir
Originalt navnAr-Zimrathôn
Født2798 andre tideverv
Død3033 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden beskrevet i blant annet Ringenes herre bøkene var Ar-Zimrathôn (2798 – 3033 A.T., r. 2962 – 3033 A.T.) var den 21. herskeren av Númenor. Som sin far, Ar-Adûnakhôr, gjorde også Ar-Zimrathôn opprør mot valaene, og han tok navnet sitt i det Adûnaiske språket istedenfor i det tradisjonelle Quenya. Men Númenóreanske skriftlærde skrev navnet hans i Quenya som Tar-Hostamir for ikke å støte valaene. Navnet hans, på begge språkene, betyr Juvelsamler, noe som kanskje henviser til hans grådige natur.

Ar-Zimrathôn regjerte over Númenor i syttien år, og ble etterfulgt av sin sønn Ar-Sakalthôr.

Forgjenger:
 Ar-Adûnakhôr 
Konge av Númenor
(2962–3033 A.T.)
Etterfølger:
 Ar-Sakalthôr 

Elros Tar-Minyatur[rediger | rediger kilde]

I J.R.R. Tolkiens mytologiske verden Arda var Elros Tar-Minyatur (født F.T. 525, død A.T. 442) den første kongen av Númenor. Han var en halvalv, sønn av Eärendil og Elwing, og broren til Elrond. Da de Elros og Elrond fikk valget om å være menneske eller alv, valgte Elros å være menneske, og bli dødelig, mens Elrond valgte å bli alv.

Elros var 90 år gammel da han ble den første kongen av Númenor i A.T. 32, landet som menneskene (edain) fikk av valaene for å ha hjulpet til i striden mot Morgoth i første tideverv. Elros hadde fire barn, Vardamir Nólimon (arving), Tindómiel, Manwendil og Atanalcar. Selv om Elros valgte å bli dødelig levde han lengre enn noen andre mennesker i Ardas historie. Han var 500 år gammel da han døde, og ingen andre mennesker før eller etter ham har klart å komme i nærheten av hans alder. Hans regjeringstid på 410 år er også den lengste blant herskere av menneskene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Herucalmo[rediger | rediger kilde]

Herucalmo
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnTar-Anducal
Originalt navnHerucalmo
Født2286 andre tideverv
Død2657 A.T.
IntrodusertUfullendte fortellinger

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. Ringenes herre bøkene, var Herucalmo (2286–2557 A.T., r. 2637–2657 A.T.) gift med den 3. regjerende dronningen av Númenor, Tar-Vanimeldë. Han var mye yngre enn sin kone. Tar-Vanimeldë hadde ikke stor interesse av å regjere, og det var Herucalmo som virket som hennes regent. Da hun døde, skulle tronen egentlig ha gått direkte til deres sønn, Tar-Alcarin, men Herucalmo tok tronen med makt, og regjerte i 20 år (fra A.T. 2637 – 2657) under navnet Tar-Anducal (Lys av Vesten).

Etter Herucalmos død, kunne endelig sønnen Tar-Alcarin ta sin rettmessige plass på tronen. Siden Herucalmo ikke var lovlig konge av Númenor, blir han heller ikke regnet med i listen over konger i landet, og i oppramsinger blir vanligvis Tar-Vanimeldë etterfulgt av sin sønn.

Forgjenger:
 Tar-Vanimeldë 
Konge av Númenor
(2637–2657 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Alcarin 

Tar-Alcarin[rediger | rediger kilde]

Tar-Alcarin
Konge av Númenor
Rasemann
Originalt navnTar-Alcarin
Født2406 andre tideverv
Død2737 A.T.
IntrodusertSilmarillion

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Alcarin (2406 – 2737 A.T., r. 2657 – 2737 A.T.) den 17. herskeren av Númenor. Hans foreldre var den regjerende dronningen, Tar-Vanimeldë, og hennes ektefelle, Herucalmo. Tar-Alcarin skulle ha etterfulgt sin mor som hersker av Númenor da hun døde, men Herucalmo ranet til seg tronen og holdt den i 20 år før han også døde, og Tar-Alcarin kunne få sin rettmessige plass på tronen.

I den perioden han styrte landet var en stille og for det meste fredelig en i Númenor, men i Midgard var det Sauron som styrte landene, og dermed falt skyggen også over øya Númenor. Herucalmos tron-raning ble av allmennheten sett på som en ond handling.

Tar-Alcarin regjerte i 80 år, og ble så etterfulgt av sin sønn, Tar-Calmacil.

Forgjenger:
 Tar-Vanimeldë, Herucalmo (tronraner) 
Konge av Númenor
(2657–2737 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Calmacil 

Tar-Aldarion[rediger | rediger kilde]

Tar-Aldarion
Konge av Númenor
Rasemenneske, dúnedain
Andre navnAnardil
Originalt navnTar-Aldarion
Født700 andre tideverv
Død1098 A.T.
IntrodusertUfullendte fortellinger

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. Ringenes herre bøkene, var Tar-Aldarion (700–1098 A.T., r. 833-1075) den sjette kongen av Númenor, og etterfulgte sin far, Tar-Meneldur, i dette embetet. Tar-Aldarion giftet seg med Erendis, en Númenoreansk kvinne som ikke var etterkommer av Halvalv slektlinjen til kong Elros Tar-Minyatur, og derfor hadde et mye kortere liv enn Aldarion. Hans store kjærlighet til havet og sjøreiser, som kunne vare i år av gangen, skapte en permanent rift mellom dem. Historien om deres ekteskap og deres fremmedgjørelse for hverandre overlevde Númenors fall som Aldarion og Erendis eller Sjøfarerens hustru.

Tar-Aldarions rette navn, Anardil, betyr Elsker av solen. Han ble kalt Sjøfareren. Han likte skogene, og trærne, for trærne var nødvendige for å bygge skip, men han holdt også nøye øye med hva som ble felt. Hans første kjærlighet var havet, og han var allerede en stor utforsker før han ble konge. Han gjorde mange reiser til Midgard og opprettet kontakt med alvefyrsten Gil-galad og hans rike i Gråhavnene. Han opprettet også en nødvendig havn i Midgard, ved navn Vinyalonde (Ny havn). Han bygget den store havnen Lond Daer ved elva Gwathló, og under hans regjering begynte også avskogingen av Enedwaith og Minhiriath.

Fordi han ble separert fra Erendis før hun gav han en mannlig arving, følte Aldarion tvunget til å sette sin eneste datter, Ancalimë, som sin arving til tronen, selv om dette brøt med både loven og tradisjonene i Númenor. Reglene for arverekken ble forandret, og prinsippet med at bare en mannlig arving kunne etterfølge sin far som konge ble byttet ut med en kjønnsnøytral primogenitur. Selv om Aldarion hadde levende slektninger som kunne ha fortsatt rekken av mannlige herskere ble deres rettigheter satt til side.

I håp om å spare sin etterfølger for de innbyrdes problemene han hadde opplevd, bestemte også Aldarion at i framtiden kunne arvingen til tronen kun gifte seg med en annen etterkommer av Elros, noe som gjorde antall folk som var mulige ektefeller langt mindre, og det gjorde at Númenors aristokrater ville ha til felles et lengre liv enn vanlige borgere med den kongelige slektlinjen. Slik ble Ancalimë den første regjerende dronning av Númenor. Hvis loven ikke hadde blitt forandret vill tronen gått til Aldarions søstersønn, Soronto, eller til Malantur, en etterkommer i rett linje far Tar-Minyatur.

Historien om Aldarion og Erendis kan bli funnet i Tolkiens Ufullendte fortellinger, (redigert av Christopher Tolkien). Selv om selve historien er ukomplett, gir boka hint til hvordan den fortsetter. Denne historien inneholder også de første hintene til Skyggens (Saurons), tilbakekomst til Midgard.

Forgjenger:
 Tar-Meneldur 
Konge av Númenor
(833–1075)
Etterfølger:
 Tar-Ancalimë 

Tar-Amandil[rediger | rediger kilde]

Tar-Amandil
Konge av Númenor
Rasemann
Originalt navnTar-Amandil
FødtA.T. 192
DødA.T. 603
IntrodusertUfullendte fortellinger

Tar-Amandil (A.T. 192 – 603, r. A.T. 442 – 590) var i J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard den 3. kongen av landet Númenor. Navnet hans betyr rett og slett Aman-elsker. Han var lovlig sett den 3. kongen av Númenor, men i praksis var han bare den andre. Tar-Amandils far, Vardamir Nólimon, avstod fra å ta over tronen da hans far, Elros (Tar-Minyatur), døde og dermed ble det Tar-Amandil som ble i praksis den andre kongen av landet, men Vardamir Nólimon er allikevel tatt med i listen over konger av Númenor, og omtales alltid som den andre kongen.

Tar-Amandil hadde to brødre ved navn Aulendil og Nolondil og en søster ved navn Vardilmë. Han hadde også tre barn:

Tar-Amandil frasa seg tonen i 590 A.T. og ble etterfulgt av sin sønn Tar-Elendil. Han døde i år 603 i det andre tideverv i en alder av 411 år.

Forgjenger:
 Vardamir Nólimon 
Konge av Númenor
(442–590 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Elendil 

Tar-Ancalimon[rediger | rediger kilde]

Tar-Ancalimon
Konge av Númenor
Rasemann
Originalt navnTar-Ancalimon
Født1986 andre tideverv
Død2386 A.T.
IntrodusertUfullendte Fortellinger

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden beskrevet i blant annet Ringenes herre bøkene var Tar-Ancalimon (1986–2386 A.T., r. 2221–2386 A.T.) den 14. herskeren av landet Númenor. Han etterfulgte sin far, Tar-Atanamir, som hadde hatt samme tittel.

Under Tar-Ancalimons styre oppsto det to motstridende sider blant Númenoreanerne: Alvevennene, eller Elendili (også kalt de trofaste), som fortsatte å holde kontakten med alvene og fortsatte å holde Valaene høyt i ære, og den andre siden var de som kalte seg Kongsmenn som satte menneskenes uavhengighet og selvbestemmelse høyt, da de så at de hadde nådd høyden av sin makt. Dette splittet var et forvarsel om og førte med tiden til Númenors fall.

Tar-Ancalimon ble etterfulgt av sin sønn Tar-Telemmaitë.

Forgjenger:
 Tar-Atanamir 
Konge av Númenor
(2221–2386 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Telemmaitë 

Tar-Ancalimë[rediger | rediger kilde]

Tar-Ancalimë
Regjerende dronning av Númenor
Rasemenneske, dúnedain
Originalt navnTar-Ancalimë
Født873 andre tideverv
Død1285 A.T.
IntrodusertUfullendte fortellinger

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. Ringenes herre bøkene, var Tar-Ancalimë (873–1285 A.T., r. 1075–1280 A.T.) den syvende herskeren, og den første regjerende dronning, av riket Númenor. Hun var datter av kong Tar-Aldarion og hans kone Erendis.

Hun giftet seg med adelsmannen Hallacar, sønn av Hallatan av Hyarastorni. Både Tar-Ancalimë og Hallacar var femtegenerasjons etterkommere av kong Vardamir Nólimon, og de giftet seg av politiske grunner mer enn kjærlighet. Dronningen ønsket å få en arving for å hindre at tronen etter henne skulle gå til hennes fetter Soronto. Etter fødselen av deres sønn, levde Hallacar og Tar-Ancalimë adskilt.

Tar-Ancalimë ble oppfostret av sin mor, Erendis. Hennes mors tragiske ekteskap kan ha hatt innflytelse på Tar-Ancalimë, og vært en av grunnene til hennes avviselse av mannen sin. Hun ble etterfulgt av sin sønn, Tar-Anárion. Hun døde i år 1285 i det andre tidevervet, i en alder av 412 år.

Forgjenger:
 Tar-Aldarion 
Dronning av Númenor
(1075–1280 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Anárion 

Tar-Anárion[rediger | rediger kilde]

Tar-Anárion
Konge av Númenor
Rasemann
Originalt navnTar-Anárion
Født1003 andre tideverv
Død1404 A.T.
IntrodusertSilmarillion

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Anárion (1003 – 1404 A.T., r. 1280 – 1394 A.T.) den åttende hersker av Númenor, og etterfulgte sin mor, Tar-Ancalimë, som var den første regjerende dronningen. Navnet hans betyr Sol-sønn eller Barn av solen.

Det er lite som er kjent om Tar-Anárions styre. Hans to eldste barn var jenter, men ingen av dem fikk tronen etter sin far av ukjente grunner, og de mislikte og fryktet Ancalimë (deres bestemor), som ikke ville la dem gifte seg. Derfor ble Tar-Anárion etterfulgt av sin sønn Tar-Súrion.

Forgjenger:
 Tar-Ancalimë 
Konge av Númenor
(1280–1394 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Súrion 

Tar-Ardamin[rediger | rediger kilde]

Tar-Ardamin
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnAr-Abattârik
Originalt navnTar-Ardamin
Født2618 andre tideverv
Død2899 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Ardamin (A.T. 2618 – 2899, r. 2825 – 2899), Ar-Abattârik i Adûnaic, noen ganger skrevet opp som den nittende herskeren av Númenor men er også noen ganger utelatt. Han var sønnen av kong Tar-Calmacil, og når han blir tatt med i listene over Númenors herskere blir han regnet som den 19. herskeren. På Adûnaic betyr navnet hans Verdens pilar; mens på Quenya betyr navnet hans Verdens første.

Tar-Ardamin er ikke tatt med i listen over Númenors herskere i Tillegg A i Ringenes herre, men han er tatt med i Ufullendte fortellinger. J.R.R. Tolkiens sønn Christopher, som samlet sammen materialet til Ufullendte fortellinger av satte den sammen, spekulerer i en fornote i kapittelet The Line of Elros: Kings of Númenor om Tolkien kanskje hadde en grunn til å utelate navnet, men som han ikke utdypet.

Tar-Ardamins sønn, Ar-Adûnakhôr, etterfulgte sin far og er regnet som den 20. herskeren.

Forgjenger:
 Tar-Calmacil 
Konge av Númenor
(2825–2899 A.T.)
Etterfølger:
 Ar-Adûnakhôr 

Tar-Atanamir[rediger | rediger kilde]

Tar-Atanamir
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnden store
Originalt navnTar-Atanamir
Født1800 andre tideverv
Død2221 A.T.
IntrodusertSilmarillion

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Atanamir (1800 – 2221 A.T., r. 2029 – 2221 A.T.), også kjent som Atanamir den store, den 13. kongen av riket Númenor. Han etterfulgte sin far, kong Tar-Ciryatan, som konge. Navnet hans betyr Mans juvel (eng: Jewel of Man). Han var den første kongen av Númenor som nektet å dø frivillig og gi opp sitt septer; istedenfor tok døden han med makt og hans styre endte på den måten. Derfor gav heller ingen av de senere kongene opp sitt styre frivillig, ved unntak av Tar-Palantir. Han ble 421 år gammel, og er derfor det lengst levende mennesket etter sin stamfar Elros.

Tar-Atanamir var også den først kongen til å tale mot Valaenes dom, og til å støtte motstanden mot valaene selv. Han var i tillegg den første kongen som var uvillig til å gi fra seg tronen før sin død, og dø mens han ennå var sterk i kropp og sjel. Derfor er også hans styre vanligvis ansett for å utgjøre begynnelsen på Númenors moralske nedgangstid (som etter hvert førte til dets fall).

Han ble etterfulgt av sin sønn Tar-Ancalimon.

Forgjenger:
 Tar-Ciryatan 
Konge av Númenor
(2029–2221 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Ancalimon 

Tar-Calmacil[rediger | rediger kilde]

Tar-Calmacil
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnAr-Belzagar
Originalt navnTar-Calmacil
Født2516 andre tideverv
Død2858 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Calmacil (2516–2858 A.T., r. 2737–2825 A.T.), var den 18. herskeren av Númenor. Han etterfulgte sin far Tar-Alcarin som konge. Hans navn betyr noe som Dyktig sverd, som han tok som en bekreftelse av hans mange landerobrende seirene han hadde i Midgard som en godt kjent kaptein av Númenor.

Han var også den første kongen som tok et navn på Adûnaic i tillegg: Ar-Belzagar. Dette signaliserte det voksende gruppen kjent som Kongs menn som gjorde opprør mot Valaenes dom.

Det er en uoverensstemmelse i Tolkiens tekster som det at Tar-Calmacils etterfølger var enten Tar-Ardamin, sin sønn, eller Ar-Adûnakhôr, sin sønnesønn. Spesifisert; i Tillegg A i Ringenes herre, står Ar-Adûnakhôr som hans etterfølger, men i den mer utvidede Line of Elros: Kings of Númenor fra Ufullendte fortellinger, blir han etterfulgt av Tar-Ardamin. Christopher Tolkien mener at dette var en tilfeldig ombytting.

Forgjenger:
 Tar-Alcarin 
Konge av Númenor
(2737–2825 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Ardamin, (eller Ar-Adûnakhôr

Tar-Ciryatan[rediger | rediger kilde]

Tar-Ciryatan
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnAr-Balkumagân
Originalt navnTar-Ciryatan
Født1624 andre tideverv
Død2035 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden beskrevet i bl.a. Ringenes herre bøkene var Tar-Ciryatan (1624 – 2035 A.T., 1869 – 2029 A.T.), eller Ar-Balkumagân i Adûnaic, var den 12. herskeren av Númenor. Han etterfulgte sin far, Tar-Minastir, som konge.

Tar-Ciryatan var en stor skipsbygger, og han brakte krig til Midgard, og brakte dets skatter tilbake til Númenor. Havnet hans betyr Skipsbygger (se også Círdan).

Han abdiserte i år 2029 A.T., og ble etterfulgt av sin sønn, Tar-Atanamir.

Forgjenger:
 Tar-Minastir 
Konge av Númenor
(1869–2029 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Atanamir 

Tar-Elendil[rediger | rediger kilde]

Tar-Elendil
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnAr-Gimilzîr, Parmaitë
Originalt navnTar-Elendil
Født350 andre tideverv
Død751 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. Ringenes herre bøkene, var Tar-Elendil (350 – 751 A.T., r 590 – 740 A.T.) den fjerde kongen av landet Númenor, og etterfulgte sin far Tar-Amandil. Han ble regnet for å være en mester i poesi og var en lærd mann. Han ble også kjent som Parmaitë (som kan tolkes som bokhendt), fordi han selv skrev mange bøker. Navnet hans på Quenya kan bety enten Alve venn eller Stjerne elsker: men det er ikke sannsynlig at han skulle fått navnet alvevenn i en tid da alle i Númenor var alvevenner. Navnet Stjerne elsker er på Adûnaisk Gimilzîr.

Han giftet seg sent, og hans eldste barn var Silmariën, en datter, og den nest eldste var Isilmë, nok en datter. Silmariën ville ha blitt dronning ifølge prinsippet om at det eldste barnet skulle overta etter faren. Men denne loven var på den tiden forbeholdt menn, og derfor var det hans tredje barn, sønnen Tar-Meneldur, som ble konge etter sin far.

Han er den direkte forfaderen til alle de senere Herskere av Númenor gjennom sin sønn. Men gjennom sin eldste datter er Tar-Elendil direkte stamfar til:

Fra hans regjeringstid begynte Númenoreanerne å få kontakt med Midgard oftere. Det var i år 600 A.T. at Vëantur, kapteinen av kongens skip, seilte fra Númenor til Midgard for første gang. Kong Tar-Elendil døde i 751 A.T., i en alder av 401 år.

Forgjenger:
 Tar-Amandil 
Konge av Númenor
(590–740 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Meneldur 

Tar-Meneldur[rediger | rediger kilde]

Tar-Meneldur
Konge av Númenor
Rasemenneske, dúnedain
Andre navnÍrimon, Elentirmo, Ar-Minûlzûr
Originalt navnTar-Meneldur
Født543 andre tideverv
Død942 A.T.
IntrodusertUfullendte fortellinger

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. Ringenes herre bøkene, var Tar-Meneldur (543–942 A.T., r. 740–883 A.T.) den femte kongen av Númenor. Hans opprinnelige navn var Írimon, som betyr skarp eller villigQuenya; men som den ivrige astronomen han var, tok han navnet Tar-Meneldur (Elsker av himlene) da han ble kronet. Han var også kjent som Elentirmo (Stjernekikkeren). Hans kongenavn på Adûnaisk ville antakelig ha vært Ar-Minûlzûr. Hans to eldre søstre var Silmariën og Isilmë.

Han etterfulgte sin far, Tar-Elendil, fordi lovene om hvem som skulle overta tronen etter kongen ennå ikke tillot en kvinne å regjere, eller at deres etterfølgere skulle ha et lovfestet krav til tronen. Hadde det ikke vært for denne loven, eller at den allerede var forandret, så ville det istedenfor Tar-Meneldur ha vært hans eldste søster Silmariën som hadde overtatt tronen etter deres far.

Tar-Meneldur giftet seg med Almarian, og de fikk tre barn:

  • 1.sønnen Anardil; senere kjent som Aldarion
  • 2.datteren Ailinel – som senere ble mor til Soronto.
  • 3.datteren Almiel

I løpet av Tar-Meneldurs regjeringstid ble kontakten med menneskene i Eriador gjenopprettet, under veiledelse av alvene i Lindon, og deres herre Gil-galad. Tar-Meneldur oppmuntret sjøfarerne, og tillot sin sønn Aldarion til å opprett en laug for sjøfarere. Denne laugen ble med tiden en av de mektigste organisasjonene i Númenor. Mange sjøreiser ble også foretatt langs kysten av Midgard på denne tiden, og de første bosetningene ble også dannet der, om enn ikke permanent. Disse tidlige bosetningene ble senere kjernene til kongerikene Arnor og Gondor. Den gjenopprettede kontakten mellom Númenóreerne og deres fordums fjerne slektninger gjorde også at det Adûnaiske språket blandet seg inn i de innfødtes språk, og dette ble med tiden til Vestrønt. Dette skulle i senere tid vise seg å ha vært en av de største fordelene ved Númenors makt i Midgard.

Nær slutten av Tar-Meneldurs regjeringstid kom det rapporter om at ondskapen begynte å røre på seg øst i Midgard, og Gil-galad ba om hjelp fra Tar-Meneldur. Denne så at hans sønn Aldarion var mer klar over hvilke fare dette var, og var en mektig leder av menn, og derfor trådte til side for sin sønn lenge før det var ventet, og Tar-Aldarion overtok som Konge av Númenor.

På familiefronten prøvde Meneldur, og hans kone Almarian, så godt de kunne å megle mellom deres sønn, Aldarion, og hans forlovede, Erendis, som hadde glidd fra hverandre. For en tid greide de dette med hell, og Aldarion og Erendis ble gift, men så dro Aldarion til sjøs nok en gang. Det var i det lange fraværet i Midgard, at Erendis forlot hoffet og reiste til sitt eget hjem. Da Aldarion kom tilbake igjen, kunne selv ikke Meneldurs beste forsøk gjøre noe.

Meneldur døde i 942 A.T., i en alder av 399 år.

Forgjenger:
 Tar-Elendil 
Konge av Númenor
(740–883 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Aldarion 

Tar-Minastir[rediger | rediger kilde]

Tar-Minastir
Konge av Númenor
Rasemann
Originalt navnTar-Minastir
Født1474 andre tideverv
Død1873 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Minastir (1474 – 1873 A.T., r. 1731 – 1869 A.T.) den 11. herskeren av riket Númenor. Han var sønnen av Isilmo og etterfulgte sin tante (som ikke hadde barn), den regjerende dronning av Númenor Tar-Telperiën, da hun døde. Han var selv sønnesønn av kong Tar-Súrion. Navnet hans betyr Tårn-våkter, noe som kanskje betyr Den vaktsomme.

Sauron invaderte Eriador far landområdet Calenardhon i år 1695 A.T. og riket Eregion falt. Sauron gikk videre mot Lindon og Kløvendal. I 1700 sendte Tar-Minastir en marinestyrke under Ciryaturs kommando for å hjelpe Lindon. Ciryaturs styrker stoppet Saurons hær ved elva Gwathló; og forsterkninger fra Lindon og Tharbad hjalp til med å slå Sauron i slaget ved Gwathló. Sauron trakk seg tilbake til Mordor i 1701 A.T..

Fra ca.1800 A.T., begynte noen Númenóreanere å etablere bosettinger i Midgard, blant annet i Umbar.

Han abdiserte i 1869 A.T. og ble etterfulgt av sin sønn Tar-Ciryatan.

Forgjenger:
 Tar-Telperiën 
Konge av Númenor
(1731–1869 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Ciryatan 

Tar-Míriel[rediger | rediger kilde]

Míriel
Dronning av Númenor
Rasemenneske, dúnedain
Andre navnTar-Míriel, Ar-Zimraphel
Originalt navnMíriel
Født3117 andre tideverv
Død3319 A.T.
IntrodusertUfullendte fortellinger

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. Ringenes herre bøkene, var Míriel (3117–3319 A.T.) datter (og eneste barn) av kong Tar-Palantír, og derfor også den rettmessige arvingen til Númenors trone.

Hun skulle ha blitt den fjerde av de regjerende dronninger av Númenor, men hennes fetter Ar-Pharazôn tvang henne til å gifte seg med ham, slik at han selv kunne komme til kongemakten. Han tok også makten i Númenor da hennes far døde. Deres ekteskap var, ifølge Númenors lov, ugyldig, fordi Míriel og Ar-Pharazôn var for nært i slekt. Han forandret hennes navn til Ar-Zimraphel (som en regjerende dronning vill hun ha foretrukket Quenya formen Tar-;, og ville derved vært Tar-Míriel). Da Eru Ilúvatar senket Númenor ned i havets dyp, prøvde Míriel å klatre opp på Meneltarma, for å prøve å nå den hellige toppen (antakelig for å kontakte Eru og/eller valaene i bønn). Dette rakk hun ikke før den store bølgen kom og slukte henne, så vel som hele det synkende kongeriket, og hun druknet før hun nådde toppen.

Forgjenger:
 Tar-Palantír 
Rettmessig dronning av Númenor, hennes mann Ar-Pharazôn tok tronen fra henne
(–regjerte aldri)
Etterfølger:
 Ingen; Númenor falt 

Tar-Palantir[rediger | rediger kilde]

Tar-Palantir
Konge av Númenor
Rasemann
Andre navnAr-Inziladûn
Originalt navnTar-Palantir
Født3035 andre tideverv
Død3255 A.T.
IntrodusertSilmarillion

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Palantir (3035 – 3255 andre tideverv, r 3177 – 3255 A.T.) den 24. hersker av landet Númenor. Hans Adûnaiske navn var Ar-Inziladûn, som betyr Blomst av Vesten (eng.: Flower of the West).

Tar-Palantirs far, Ar-Gimilzôr, som han etterfulgte, var en motstander av valaene og alvene. Men Inzilbêth, dronningen (og Tar-Palantirs mor), lærte opp sin sønn til å bli en alvevenn.

Ar-Inziladûn tok makten i en tid med stort mørke i Númenor; helt siden Tar-Atanamir hadde alle kongene av Númenor vært motstandere av valaene. Tar-Palantir på den annen side, ønsket å gjøre godt igjen sine forfedres handlinger; og han pleide det Hvite treet og fulgte gamle skikker. Til tross for dette var det ikke noe svar fra valaene; og Eressëa kunne ikke bli sett fra Tar-Minastirs tårn.

Et navn på Quenya var innskrevet i skriftrullene, som det var i gamle skikker. Palantir er Quenya for langt seende, siden Palantir faktisk så at ødeleggelsen ville ramme Númenor hvis de fortsatte videre på den veien has nærmeste forfedre hadde styrt inn på. Hans datter, Míriel, var egentlig hans offisielle etterfølger og ville ha fulgt hans politikk videre, men hennes rettmessige plass som dronning av Númenor var ble røvet fra henne av hennes ektemann, Ar-Pharazôn.

Forgjenger:
 Ar-Gimilzôr 
Konge av Númenor
(3177–3255 A.T.)
Etterfølger:
 Ar-Pharazôn 

Tar-Súrion[rediger | rediger kilde]

Tar-Súrion
Konge av Númenor
Rasemann
Originalt navnTar-Súrion
Født1174 andre tideverv
Død1574 A.T.
IntrodusertRingenes herre

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Tar-Súrion (1174 – 1574 A.T., r. 1394 – 1556 A.T.) den 9. herskeren av kongeriket Númenor. Han etterfulgte sin far Tar-Anárion som hadde hatt samme tittel. Tar-Súrion hadde to eldre søstere, men det ble sagt om disse at de ikke hadde noen interesse i å regjere, og derfor ble deres bror konge. Navnet hans betyr Vind-sønn.

Ideen om å skape maktens ringer vokste fram i hans regjeringstid. Han ble etterfulgt av sitt eldste barn, datteren Tar-Telperiën. Gjennom sitt andre barn og eldste sønn, Isilmo, var han farfar til Tar-Minastir.

Forgjenger:
 Tar-Anárion 
Konge av Númenor
(1394–1556 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Telperiën 

Tar-Telemmaitë[rediger | rediger kilde]

Tar-Telemmaitë
Konge av Númenor
Rasemann
Originalt navnTar-Telemmaitë
Født2136 andre tideverv
Død2526 A.T.
IntrodusertSilmarillion

Tar-Telemmaitë (2136 – 2526 A.T., r. 2386 – 2526 A.T.) var, i J.R.R. Tolkiens fiktive verden (beskrevet i bl.a. Ringenes herre og Silmarillion), den 15. herskeren av landet Númenor. Han etterfulgte sin far, Tar-Ancalimon, og ble i sin tid etterfulgt av sin datter, Tar-Vanimeldë. Navnet hans betyr Sølv-handet, noe som mynter på hans grådighet for det verdifulle metallet mithril.

Forgjenger:
 Tar-Ancalimon 
Konge av Númenor
(2386–2526 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Vanimeldë 

Tar-Telperiën[rediger | rediger kilde]

Tar-Telperiën
Regjerende dronning av Númenor
Rasemenneske, dúnedain
Originalt navnTar-Telperiën
Født1320 andre tideverv
Død1731 A.T.
IntrodusertUfullendte fortellinger

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. Ringenes herre bøkene, var Tar-Telperiën (1320–1731 A.T., r. 1556–1731 A.T.) den tiende herskeren, og den andre regjerende dronningen, av riket Númenor. Hun etterfulgte sin far, kong Tar-Súrion (som var konge enten fordi hans to eldre søstre ikke ønsket å regjere, eller fordi de var blitt tvunget til å si fra seg sin rett til tronen i deres ungdom av Tar-Ancalimë (deres bestemor)). Hun var oppkalt etter Telperion, Valinors hvite tre.

Tar-Telperiën regjerte i 175 år. Det var i løpet av hennes regjeringstid at Maktens ringer ble skapt, og Sauron beseiret Eriador. Det later til at hun gjorde lite for å stoppe disse hendelsene, og reagerte heller ikke på dem. Tar-Telperiën nektet å gifte seg, og fikk heller ingen barn. Hun ble derfor etterfulgt av Tar-Minastir, sønnen til hennes yngre bror, Isilmo (som antakelig var død allerede). Hun døde i år 1731 i det andre tidevervet, i en alder av 411 år.

Forgjenger:
 Tar-Súrion 
Dronning av Númenor
(1556–1731 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Minastir 

Tar-Vanimeldë[rediger | rediger kilde]

Tar-Vanimeldë
Regjerende dronning av Númenor
Rasemenneske
Originalt navnTar-Vanimeldë
Født2277 andre tideverv
Død2637 A.T.
IntrodusertUfullendte fortellinger

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden, beskrevet i bl.a. Ringenes herre bøkene, var Tar-Vanimeldë (2277–2637 A.T., r. 2526–2637 A.T.) den 16. herskeren, og den tredje regjerende dronningen av landet Númenor. Hun var datter og arving til Tar-Telemmaitë. Hun var ikke særlig interessert i å regjere, og overlot derfor de dagligdagse kongelige pliktene til sin ektemann, adelsmannen Herucalmo. Hennes navn betyr Vakker Elskede.

Tar-Vanimeldë regjerte i 111 år. Da hun døde i 2637 i det andre tidevervet, i en alder av 360 år, skulle kronen og makten ha gått videre til hennes sønn Tar-Alcarin, men mannen Herucalmo ranet til seg tronen og regjerte i tjue år som kong Tar-Anducal. Hans regjeringstid er ikke regnet for å være legal, og er derfor ikke regnet med i de offisielle listene, hvor Tar-Vanimeldë blir etterfulgt direkte av sin sønn Tar-Alcarin.

Forgjenger:
 Tar-Telemmaitë 
Hersker av Númenor
(2526–2637 A.T.)
Etterfølger:
 Herucalmo (tronraner), Tar-Alcarin 

Valdamir Nólimon[rediger | rediger kilde]

Valdamir Nólimon
Konge av Númenor
Rasemenneske, dúnedain
Andre navnZimravrati
Originalt navnValdamir Nólimon
Født61 andre tideverv
Død471 A.T.
IntrodusertUfullendte fortellinger

Vardamir Nólimon (61 – 471 A.T., r 442 A.T.) er en fiktiv karakter fra J.R.R. Tolkiens litterære verk om Midgard. Hans første navn betyr Juvel av Varda, og det andre navnet betyr Mest-lært; formen ville vært Zimravrati i Adûnaisk. Han var det eldste barnet av Elros Tar-Minyatur, og var dermed arving til riket Númenor og var kjent som en eksepsjonell student som bare ønsket å studere og ikke å styre. Da Elros døde trådte Vardamir umiddelbart til side til fordel for sin sønn Tar-Amandil. Han blir regnet som den andre kongen av Númenor selv om han bare styrte i under ett år. Han døde i år 471 i det andre tidevervet, i en alder av 410 år. Han hadde fire barn:

Forgjenger:
 Elros Tar-Minyatur 
Konge av Númenor
(442–442 A.T.)
Etterfølger:
 Tar-Amandil 

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Tar-Calmacil var den første som brukte et adúnaisk navn. Den númenóreiske adelen virker ikke å ha brukt adúnaisk i det hele tatt i løpet av de første par hundre åra. De fleste navna før Calmacil var dermed mest sannsynlig ikke fra samtida, men oppfunnet etter at númenóreerne slutta å ha kontakt med alvene.
  2. ^ Da Elros døde tok ikke Vardamir imot scepteret fra faren, men abdiserte til fordel for sin sønn, Tar-Amandil. Han regnes likevel som Númenors andre hersker.
  3. ^ Tronrøver, regnes ikke som rettmessig konge.
  4. ^ Tar-Ardamin nevnes ikke i lista i Ringenes herre, men blir nevnt i Ufullendte fortellinger. Navnet er omgått ved en feil.
  5. ^ Tar-Míriel var den rettmessige arvingen til Tar-Palantir, og burde blitt den fjerde regjerende dronninga, men ble tvunget til å gifte seg med sin fetter Ar-Pharazôn, som tok tronen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]