Kløvendal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kløvendal eller ImladrisSindarin er et fiktivt sted fra J.R.R. Tolkiens verden Midgard. Det er en av alvenes utposter i Midgard. Den blir av og til referert til som det siste hjemlige hus øst for havet, noe som spiller på Valinor, som er vest for havet. Kløvendal ble grunnlagt av halvalven Elrond i Midgards andre tideverv (mellom 4000 og 5000 år før hendelsene som er omtalt i Ringenes herre). Utenom Elrond selv er andre viktige alver som bodde der blant andre Arwen Úndomiel og Glorfindel.

Det Sindarinske navnet for Kløvendal (som er oversatt derfra) er Imladris, som betyr kløvet dyp kløft/dal.

Kløvendal ligger på kanten av en trang kløft hvor elva Bruinen renner gjennom (en av de viktigste inngangene til Kløvendal er via et vadested over Bruinen ikke langt unna), men var godt gjemt i sumpmarken og åsene ved foten av Hithaeglir eller Tåkefjellene.

Handling[rediger | rediger kilde]

I boka Hobbiten (også av Tolkien), stopper hobbiten Bilbo Lommelun og følget med 13 dverger (blant dem Thorin Eikenskjold) i Kløvendal, og tar en pause i ferden til Ensomfjellet. Bilbo stopper også der på veien tilbake til Hobsyssel sammen med Gandalf Grå.

I Ringenes herre reiser hobbiten Frodo Lommelun og hans fire følgesvenner til Kløvendal med den ene ringen. Der møter de Bilbo, som trakk seg tilbake dit etter sin 111. fødselsdag for å bruke tiden sin til å tenke ut en måte å avslutte boken på Fram og tilbake igjen. Flere andre alver, dverger og menn hadde også ankommet Kløvendal i forskjellige ærend; men på Elronds rådsmøte lærte de at egentlig var alle deres ærender viklet sammen med hva som kom til å skje med den ene ringen. De måtte bestemme det der og da. Det endte med at hobbiten Frodo avgjorde hele saken ved å ta på seg oppgaven med å bære ringen til Dommedagsberget.