Dúnedain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dúnedain var i Midgard, i J.R.R. Tolkiens fiktive verden, en del av folket som kom fra Numènor etter øyas fall. Disse bosatte seg stort sett nord for Gondor og landene i sør. Arnor var landet de bodde i.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dúnedain var etterkommere etter alvevennene i det første tideverv som sammen med alvene kjempet mot Morgoth og som fikk øyen Numènor av Valaene som belønning.

Dúnedain kom til Midgard på slutten av andre tideverv, de var restene av de trofaste, de som ikke stolte på Sauron i Numènor og flyktet før øya sank. I Midgard grunnla de to kongedømmer, Arnor og Gondor, landene ble styrt høykongen Elendil frem til den siste alliansen av alver og menn og Saurons sitt første fall. Arnor ble kraftig svekket i løpet av krigen og i løpet av det tredje tideverv og ble delt i tre. For Gondor gikk det bedre, men på slutten av det tredje tidevervet var også Gondor kraftig svekket av borgerkrig og press utenfra.

Se også[rediger | rediger kilde]