Númenor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Númenor var i Tolkiens Midgard den store øya som edain (menneskene) fikk av valaene, etter slutten av det første tidevervet. Midt på øya lå Emerië.

På slutten av det andre tidevervet sank denne øya i havet, etter at menneskene av sjalusi mot eldaene for udødeligheten, ble stadig mer hovmodige og ville ha adgang til Valinor, som var blitt forbudt for dem ved valaenes bann. Dette skjedde bare fordi Sauron hadde en viss innflytelse og fordervet dem. Da de gikk mot valaene under Ar-Pharazôn, la disse Ardas herskap og edains skjebne i Erus hånd. Han forandret verdens oppbygning, og en revne åpnet seg i havet, som svelget Númenor og deres flåter. Landet Númenor ble siden omtalt som Atalantë (quenya), Akallabêth (adûnaisk), den sunkne eller Mar-nu-Falmar, landet under bølgene. Midt på øya lå fjellet Meneltarma. På vestsiden av øya lå elven Nunduinë.