Meneltarma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I J.R.R. Tolkiens Midgard var Meneltarma det hellige fjellet midt i Númenor. Navnet betyr Himmelsøylen.

Fjellet hadde en jevn og flat topp, som var vel egnet til å romme en stor mengde folk under religiøse seremonier. Til tross for dette ble det aldri bygd noe oppe på dette fjellet, og ofringene fant sted under åpen himmel.

Det var krevd absolutt stillhet av alle som besteg dette hellige fjellet. Tradisjonene var så sterke og universale at selv fremmede følte seg bundet av dem. Bare kongen hadde lov til å si fram bønner og takksigelser til Eru Ilúvatar under festene: Erukyermë, Erulaitalë og Eruhantalë.

Fugler og dyr er ikke sett på toppen, og bare Manwës ørner ble sett mens de av og til sirklet over toppen. De, ørnene, ble også sett på som hellige voktere av fjellet og hele landet.

Foten av Meneltarma skrånte svakt og delte seg i fem forskjellige røtter som strakte seg mot fem forskjellige retninger av landet. Disse røttene var kalt Tarmasundar, Søylens røtter. I den søndre skråningen var gravene til Kongene av Númenor og deres dronninger blitt plassert, i en dal ved navnet Noirinan. Vest av fjellet lå kilden til elven Nunduinë blant noen åser.