Mordor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Mordor er et fiktivt sted fra J.R.R. Tolkiens bøker. Mordor er landet som ligger øst for Ithilien og sør for Rhûnwaith (Rhûn). Grensen er Ered Lithui (Askebergene) i nord og Ephel Dúath (Skyggefjellene) i vest og sør. Hovedinngangen til Mordor går gjennom Cirith Gorgor (spøkelsespasset), ved Ûdun sør for Dagorlad (slagslettene). Denne inngangen er i nordvest av Mordor, men er beskyttet av Morannon (svarteporten) og to store vakttårn (Mordors tenner). Den andre inngangen fører fra Ithilien, forbi Minas Morgul og så gjennom fjellpasset Cirith Ungol i vest. Også denne inngangen er bevoktet, nemlig av den jagende dattere til Ungolianth, Hutula.

Etter sinnets krig og Númenors fall ble Mordor den nye reiret til de onde i Midgard. Her hersket Sauron fra midten av det andre tideverv helt til tidevervets slutt, og så igjen i den siste tredjedelen av det tredje tideverv. Saurons hovedfestning var tårnet i Barad-dûr. På Gorgoroth-sletten (Gorgoroth-platået), nedenfor Orodruin (Dommedagsberget), samlet Sauron sin stridtsmakt under Ringkrigen.

I Orodruins flammer smidde Sauron Den ene ringen på midten av det andre tideverv. Den samme ringen blir på slutten av det tredje tideverv kastet i flammene på det samme fjellet av Gollum, etter at den er brakt dit hele veien fra Hobbiten av Frodo.

Den som kommer fra vest, fra Rauros (den store fossen i Anduin), gjennom det røffe fjellandskapet i Emyn Muil og går mot Mordors svarte port, slik som Frodo, Sam og Gollum, må etter en bratt nedtur belage seg på å gå gjennom de uhyggelige dauingmyrene, en forhistorisk slagmark hvor gravene er svelget av myren.

I øst, til dels også i sør av Mordor, lå utstrakte land hvor Mordor hentet digre armeer. I nordvest lå Svarteporten.