Leo von Caprivi

Leo von Caprivi
Født	Georg Leo von Caprivi de Caprera de Montecuccoli; 24. feb. 1831; Charlottenburg, Kongeriket Preussen, Berlin
Død	6. feb. 1899 (67 år); Skórzyn, Lubusz Voivodeship, Det tyske keiserrike
Beskjeftigelse	Politiker, offiser
Embete	Liste over Preussens ministerpresidenter; Imperial chancellor (1890–1894); Tysklands kanslere (1890–1894) ;
Utdannet ved	Det prøyssiske krigsakademiet
Ektefelle	ingen
Parti	ingen
Nasjonalitet	Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike
Utmerkelser	Pour le Mérite, Den sorte ørns orden, Andreasordenen, Annunziataordenen
Militær grad	General, infanterigeneral
Deltok i	Den fransk-tyske krig
	Signatur
	Leo von Caprivi på Commons

Georg Leo von Caprivi de Caprara de Montecuccoli (født 24. februar 1831 i Charlottenburg i dagens Berlin, død 6. februar 1899 i Skyren i Brandenburg) var en tysk offiser og politiker. Han etterfulgte Otto von Bismarck som Tysklands andre kansler i 1890, en stilling han holdt til 1894. Han var både general i hæren og viseadmiral i marinen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Caprivi var av slovensk opprinnelse. Familien, med det opprinnelige navnet Kopriva, stammet fra Koprivnik i Kočevski Rog, men hadde senere slått seg ned i Schlesien i Preussen. Han var eldste sønn av den prøyssiske Obertribunalrat og Kronsyndikus Leopold von Caprivi (1797–1865), medlem av Preußisches Herrenhaus, og hans hustru Emilie Köpke (1803–1871).^[7] Moren stammet fra et borgerlig hjem. Faren var teologiprofessor og leder for Berlinisches Gymnasium zum Grauen Kloster Gustav Köpke.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Caprivi gikk i 1849 inn i hæren, og deltok i krigene mot Østerrike i 1866 og mot Frankrike i 1870.^[7] Etter hvert ble han general i infanteriet og stabssjef. Mellom 1883 og 1888 var han sjef for admiralitetet.

Caprivi ble i 1890 Bismarcks etterfølger som prøyssisk ministerpresident og tysk kansler.^[7] Leo von Caprivis regjering var preget av en ny kurs i både utenriks- og innenrikspolitikken. Han forsonte seg med sosialdemokratene, som hadde vært Bismarcks bitreste fiender. Videre førte han en pro-britisk utenrikspolitikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom Zanzibartraktaten, hvor britene avstod Helgoland (nå i Schleswig-Holstein) og Caprivistripen (i dagens Namibia) til Tyskland i bytte mot at Tyskland gav opp krav på Zanzibar og deler av Betschuanaland. Med denne politikken skapte han seg fiender blant kolonialisme-forkjempere, og med sin frihandelspolitikk også blant konservative landbruksfolk.

I hans regjeringstid ble den såkalte «gjenforsikringsavtalen» ikke fornyet. Avtalen var resultatet av Bismarcks forsøk på å opprettholde en allianse med Russland etter at Trekeiserforbundet (Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) brøt sammen, noe som hadde ødelagt balansen i Bismarcks alliansesystem.

I 1892 måtte han gå av som prøyssisk statsminister etter å ha tapt en avstemning i det prøyssiske parlamentet om en utdannelseslov. Dette førte til en lite gunstig deling av makten mellom kansleren og etterfølgeren som prøyssisk statsminister, Botho zu Eulenburg. De ble i 1894 begge etterfulgt av fyrst Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst.

En politiske årsak til Caprivis avgang som kansler var uenighet mellom ham og keiseren, om lovforslagene som skulle undertrykke sosialdemokratene, de såkalte Umsturzvorlage.SPD var partiet som ble knyttet til omveltning (Umsturz).^[7] Caprivi ønsket ikke å fremme forslagene (Vorlage) for Riksdagen, da han ikke regnet med de ville gå igjennom.

Se også[rediger | rediger kilde]

Caprivi-stripen i Namibia, oppkalt etter Leo von Caprivi
Leo von Caprivis regjering

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo, count von Caprivi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Graf-von-Caprivi, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georg Leo Caprivi, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id caprivi-georg-leo, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Каприви Лео фон, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator uk2018984641, besøkt 28. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Dorlis Blume. «Leo von Caprivi 1831-1899». LeMO. Besøkt 24. november 2015.

Forgjenger:
Otto von Bismarck

Preussens statsminister

(1890–1892)

Etterfølger:
Botho zu Eulenburg

[hash-468aefc58b76747db8899835dd6f02cd40496e0c-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo, count von Caprivi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Graf-von-Caprivi, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ad85170846fa7f13875d9aeade81481bb2b2b15f-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-afa5b2e516c315c2bc67ff44009cabb078f5cbc7-4] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georg Leo Caprivi, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id caprivi-georg-leo, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f2cc79a1b07496969c86746ec10c50815c7ef87d-5] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Каприви Лео фон, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c15059ecc5761460ec8cb80c931bcb6c12df12d6-6] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator uk2018984641, besøkt 28. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-7] Dorlis Blume. «Leo von Caprivi 1831-1899». LeMO. Besøkt 24. november 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]