Georg Michaelis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Georg Michaelis
Bundesarchiv Bild 183-2004-0720-500, Georg Michaelis.jpg
Født8. september 1857[1][2][3]
Chojnów[4]
Død24. juli 1936[1][2][3] (78 år)
Bad Saarow[5]
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Universitetet i Leipzig, Universitetet i Wrocław
Beskjeftigelse Politiker, jurist, advokat
Parti Deutschnationale Volkspartei
Nasjonalitet Tyskland

Georg Michaelis (født 8. september 1857 i Haynau, daværende Schlesien, død 21. juli 1936 i Bad Saarow, Brandenburg) var en tysk politiker og jurist. Han var den første ikke-adelige person som ble tysk kansler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Georg Michaelis ble født inn i en juristfamilie og hadde seks søsken.[6] Han vokste opp i Frankfurt an der Oder, og hans far døde i 1866 av kolera. Michaelis studerte jus i Breslau, Leipzig og Würzburg[7], og tok den juridiske doktorgrad.

Jurist[rediger | rediger kilde]

Mellom 1885 og 1889 bodde han i den japanske hovedstaden Tokyo, hvor han var jusprofessor ved det juridiske fakultet ved Dokkyo-universitetet, som på det tidspunktet ble kalt «foreningen for tyske vitenskaper» (Doitsu-gaku Kyokai).[8] Senere arbeidet han i den prøyssiske statsadministrasjonen, og ble i 1909 prøyssisk statssekretær. Fra 1915 var han leder for Reichsgetreidestelle, (rikskornkontoret) som under første verdenskrig var ansvarlig for administrasjonen av prøyssisk korn.

Kansler[rediger | rediger kilde]

Etter at Theobald von Bethmann Hollweg måtte gå av som tysk kansler, ble Michaelis i 1917 utnevnt i stillingen, og i tillegg som Preussens ministerpresident. Han beholdt disse posisjonene frem til 31. oktober samme år, da han gikk av.[7]

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1. april 1918 til 31. mars 1919 var han overpresident for den prøyssiske provinsen Pommern.[7] Etter første verdenskrig samarbeidet han med de lokale arbeider- og soldatrådene, men ble likevel etter kort tid avsatt av den nye sosialdemokratiske regjeringen i Preussen.

Senere arbeidet Michaelis som økonomisk lobbyist, for studentorganisasjoner og i den lutherske kirkesynoden i Preussen. Han ble medlem av Deutschnationale Volkspartei (DNVP). I 1921 utgav han sine memoarer, Für Staat und Volk. Eine Lebensgeschichte.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Becker, Bert: Georg Michaelis: ein preußischer Jurist im Japan der Meiji-Zeit; Briefe, Tagebuchnotizen, Dokumente 1885-1889. München: Iudicium 2001.
  • Regulski, Christoph: Die Reichskanzlerschaft von Georg Michaelis 1917: Deutschlands Entwicklung zur parlamentarisch-demokratischen Monarchie im Ersten Weltkrieg. Marburg: Tectum-Verlag 2003.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Georg Michaelis, biography/Georg-Michaelis
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12918269n
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  6. ^ Morsey, Rudolf (1994). «Michaelis, Georg». Deutsche Biographie. Besøkt 27. november 2015. 
  7. ^ a b c «Georg Michaelis 1857-1936». LeMO - Lebendiges Museum Online, Deutsches Historisches Museum. Besøkt 27. november 2015. 
  8. ^ «University History». Dokkyo-universitetet. Besøkt 27. november 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Theobald von Bethmann-Hollweg 
Preussens statsminister
Etterfølger:
 Georg von Hertling