Georg Michaelis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Georg Michaelis
Bundesarchiv Bild 183-2004-0720-500, Georg Michaelis.jpg
Født8. september 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chojnów[5]Rediger på Wikidata
Død24. juli 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Bad Saarow[6]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Universitetet i Leipzig, Universitetet i WrocławRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, jurist, juristRediger på Wikidata
Embete Imperial chancellor (–1917), Foreign government advisor in Meiji Japan, Imperial chancellor (19171917)Rediger på Wikidata
Parti Deutschnationale VolksparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Georg Michaelis (født 8. september 1857 i Haynau, daværende Schlesien, død 21. juli 1936 i Bad Saarow, Brandenburg) var en tysk politiker og jurist. Han var den første ikke-adelige person som ble tysk kansler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Georg Michaelis ble født inn i en juristfamilie og hadde seks søsken.[7] Han vokste opp i Frankfurt an der Oder, og hans far døde i 1866 i en koleraepidemi. Michaelis studerte jus i Breslau, Leipzig og Würzburg[8], og tok den juridiske doktorgrad.

Jurist[rediger | rediger kilde]

Mellom 1885 og 1889 bodde han i den japanske hovedstaden Tokyo, hvor han var jusprofessor ved det juridiske fakultet ved Dokkyo-universitetet, som på det tidspunktet ble kalt «foreningen for tyske vitenskaper» (Doitsu-gaku Kyokai).[9] Senere arbeidet han i den prøyssiske statsadministrasjonen, og ble i 1909 prøyssisk statssekretær. Fra 1915 var han leder for Reichsgetreidestelle, (rikskornkontoret) som under første verdenskrig var ansvarlig for administrasjonen av prøyssisk korn.

Kansler[rediger | rediger kilde]

Etter at Theobald von Bethmann Hollweg måtte gå av som tysk kansler, ble Michaelis i 1917 utnevnt i stillingen, og i tillegg som Preussens ministerpresident. Han beholdt disse posisjonene frem til 31. oktober samme år, da han gikk av.[8]

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1. april 1918 til 31. mars 1919 var han overpresident for den prøyssiske provinsen Pommern.[8] Etter første verdenskrig samarbeidet han med de lokale arbeider- og soldatrådene, men ble likevel etter kort tid avsatt av den nye sosialdemokratiske regjeringen i Preussen.

Senere arbeidet Michaelis som økonomisk lobbyist, for studentorganisasjoner og i den lutherske kirkesynoden i Preussen. Han ble medlem av Deutschnationale Volkspartei (DNVP). I 1921 utgav han sine memoarer, Für Staat und Volk. Eine Lebensgeschichte.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Becker, Bert: Georg Michaelis: ein preußischer Jurist im Japan der Meiji-Zeit; Briefe, Tagebuchnotizen, Dokumente 1885-1889. München: Iudicium 2001.
  • Regulski, Christoph: Die Reichskanzlerschaft von Georg Michaelis 1917: Deutschlands Entwicklung zur parlamentarisch-demokratischen Monarchie im Ersten Weltkrieg. Marburg: Tectum-Verlag 2003.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georg-Michaelis, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id michaelis-georg
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ Morsey, Rudolf (1994). «Michaelis, Georg». Deutsche Biographie. Besøkt 27. november 2015. 
  8. ^ a b c «Georg Michaelis 1857-1936». LeMO - Lebendiges Museum Online, Deutsches Historisches Museum. Besøkt 27. november 2015. 
  9. ^ «University History». Dokkyo-universitetet. Besøkt 27. november 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Theobald von Bethmann-Hollweg 
Preussens statsminister
Etterfølger:
 Georg von Hertling