Hopp til innhold

Låne- og leieloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Låne- og leieloven
Lovforslaget
Typelov
VirkeområdeUSA
Vedtatt1941
Opphevet1945
ErstattetCash and carry
USAs president Franklin D. Roosevelt undertegner lend-lease for Storbritannia og Kina i 1941

Låne- og leieloven[1] (engelsk: Lend-Lease Act; offisielt: An Act to Promote the Defense of the United States), også kjent som låne- og leieavtalen, var et program hvorunder USA forsynte Det frie Frankrike, Storbritannia, Republikken Kina, og senere Sovjetunionen og de andre allierte nasjoner, med mat, olje og materiell mellom 1941 og august 1945. Dette inkluderte krigsskip og kampfly, samt andre våpen. Loven ble underskrevet 11. mars 1941, og opphørte i september 1945. Generelt var hjelpen kostnadsfri, selv om det ble tatt betaling for gjenstander som ble beholdt når programmet opphørte. Noen maskinvarer (som skip) ble returnert etter krigen. Til gjengjeld ble USA gitt leieavtaler på militær- og marinebaser i alliert territorium under krigen. USAs nabo i nord, Canada, drev liknende, men mindre, program under navnene Billion Dollar Gift og Mutual Aid.

Forsyninger til en verdi av 50,1 milliarder amerikanske dollar (tilsvarende 660 milliarder dollar i dagens verdi) ble skipet, det vil si 17 % av USAs totale krigsutgifter.[2] Av dette gikk forsyninger til en verdi av 31,4 milliarder dollar til Storbritannia, 11,3 milliarder dollar til Sovjetunionen, 3,2 milliarder dollar til Frankrike, 1,6 milliarder til Kina, og de resterende 2,6 milliarder dollar til de andre allierte stater. Omvendte låne- og leieavtaler bestod av tjenester som lån av flybaser til USA, og dette utgjorde totalt 7,8 milliarder dollar; av dette kom 6,8 milliarder dollar fra Storbritannia og Samveldet. Avtalevilkårene gikk blant annet ut på at materiellet skulle brukes til det ble returnert eller ødelagt. I praksis ble svært lite utstyr gitt tilbake. Forsyninger som ankom etter opphørsdatoen ble solgt til Storbritannia til stor rabatt for 1,075 milliarder pund, gjennom langsiktige lån fra USA. Canada drev et liknende program ved navn Mutual Aid, hvori lån på én milliard dollar og forsyninger og tjenester til en verdi av 3,4 milliarder dollar ble sendt til Storbritannia og andre allierte.[3][4]

Statsprogrammet endte i praksis USAs påberopte nøytralitet, og var et avgjørende steg vekk fra den amerikanske ikke-intervensjonistiske politikken, som hadde dominert USAs utenrikspolitikk siden 1931. (se Nøytralitetsloven.)

Forløper

[rediger | rediger kilde]
Jageren USS Buchanan, som fra september 1940 ble satt inn som HMS Campbeltown i Royal Navy.

En separat avtale var inngått på et tidligere tidspunkt vedrørende Canada, som var britisk Commonwealth. I 1940 hadde en låneavtale om jagere gitt de britiske og canadiske flåter 50 amerikanske jagere mot flåtebaserettigheter i Karibien og på Newfoundland.

Beskrivelse av Lend-Lease av 1941

[rediger | rediger kilde]
Første side av Lend-Lease-loven

Følgene av dette var at Storbritannia fikk en del amerikanske skip og annet utstyr fra USA til en billigere penge enn hva de hadde betalt tidligere. Dessuten fikk Sovjetunionen en del utstyr fra USA, blant annet jeeper og matvarer.

Lend-lease var en viktig faktor for den allierte seieren i andre verdenskrig. Den var spesielt viktig i perioden før angrepet på Pearl Harbor, før USA ble virkelig innblandet i krigen.

Siden de fleste landene var selvforsynt med frontlinjemateriell, slik som stridsvogner og jagerfly, omfattet lend-lease-avtalen som regel annet utstyr som også trengtes for å holde en hær oppgående: jeeper, mat, landgangsfartøy og så videre.

Da programmet opphørte i september 1945 hadde totalt 38 land mottatt materiell og råvarer til en verdi av mer enn 49 milliarder dollar. Hoveddelen av denne bistand ble levert i form av gaver; ca 7,8 milliarder dollar ble tilbakebetalt.[5]

Ytelser etter mottakerland

[rediger | rediger kilde]
Matvarehjelp fra Amerika: Britiske skoleelever vinker til kamera mens de mottar tallerkener med bacon og egg.
Stridsvogn av typen M-2, levert til Storbritannia
Amerikanske fly på flybasen i Abadan i Iran, rede til å flys til Sovjetunionen. I forgrunnen en Douglas A-20.
To tyske soldater ved en ødelagt sovjetisk stridsvogn av britisk opphav (Mk III Valentine), januar 1944.
USAs ytelser etter Lend-Lease-loven[6]
Mottakerland Varer i millioner US-Dollar Mottakerland Varer i millioner US-Dollar
Det britiske Commonwealth 31 387,1 Brasil 372,0
Sovjetunionen 10 982,1 Mexico 39,2
Frankrike med kolonier 3 223,9 Chile 21,6
Kina 1 627,0 Peru 18,9
Nederland med kolonier 251,1 Columbia 8,3
Belgia 159,5 Ecuador 7,8
Hellas 81,5 Uruguay 7,1
Norge 47,0 Cuba 6,6
Tyrkia 42,9 Bolivia 5,5
Jugoslavia 32,2 Venezuela 4,5
Saudi-Arabia 19,0 Guatemala 2,6
Polen 12,5 Paraguay 2,0
Liberia 11,6 Den dominikanske republikk 1,6
Iran 5,3 Haiti 1,4
Etiopia 5,3 Nicaragua 0,9
Island 4,4 El Salvador 0,9
Irak 0,9 Honduras 0,4
Tsjekkoslovakia 0,6 Costa Rica 0,2
I alt 48 395,4

Detaljer for Lend-Lease til Sovjetunionen

[rediger | rediger kilde]
En sovjetisk Bell P-39 Airacobra, på Det midtfinske luftfartsmuseum. Under det sovjetiske kjennetegnet på flykroppen er det mulig å se at det er malt over et rundt felt der det opprinnelige amerikanske nasjonalkjennetegnet var.

Hva gjelder den amerikanske hjelpen til Sovjetunionen spilte strategiske råvarer og fremfor alt transportkjøretøyer en viktigere rolle enn direkte krigsmateriell. Av meget større betydning var radioapparater, aluminium, høyoktan flydrivstoff, lokomotiver, mat og lastebiler.[7] Etter andre verdenskrig sendte Sovjetunionen mange lånte lastebiler til Vladivostok, kasserte dem og skipet dem tilbake til utlåneren. Det bør nevnes at også Storbritannia sendte bistand til Sovjetunionen, om enn det bidraget var av mindre størrelsesorden.

Varer Mengde fra LL Mengde innenlandsk produksjon
Fly 14 795
Stridsvogner 7 056 105 251
Terrengbiler 51 503
Lastebiler 375 883 265 000
Motorsykler 35 170
Traktorer 8 071
Artillerienheter 8 218
Maskingevær 131 633
Sprengstoff 345 735 tonn
Bygningsmaterialet til en verdi av $10 910 000
Jernbanevogner 11 155 31 000
Lokomotiver 1 981 92
Lastefartøyer 90
Ubåtsjaktfartøyer 105
Torpedobåter 197
Fartøysmaskiner 7 784
Matvarer 4 478 000 tonn
Maskinutrustning til en verdi av $1 078 965 000
Metallvarer 802 000 tonn
Petroleumprodukter 2 670 000 tonn
Kjemikalier 842 000 tonn
Bomull 106 893 000 tonn
Lærvarer 49 860 tonn
Dekk 3 786 000
Støvler 15 417 001 par

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sirevåg, Torbjørn. (2009, 14. februar). Låne- og leieloven. I Store norske leksikon. Hentet 2. januar 2017 fra https://snl.no/l%C3%A5ne-_og_leieloven.
  2. ^ McNeill. America, Britain and Russia. s. 778. 
  3. ^ Granatstein, J.L. (1990). Canada's War: The Politics of the Mackenzie King Government, 1939-1945. s. 315. 
  4. ^ Crowley, Leo T. "Lend-Lease" in Walter Yust, ed., 10 Eventful Years (Chicago: Encyclopædia Britannica Inc, 1947), 1:520, 2:858–860.
  5. ^ Ibid.
  6. ^ Wolfgang Schumann (et al.): Deutschland im Zweiten Weltkrieg. Akademie-Verlag, Berlin 1982, Bd. 3, s. 468.
  7. ^ Overy 2021, s. 564–565
  • Hans-Joachim Mau, Hans Heiri Stapfer (1991). Unter rotem Stern – Lend-Lease-Flugzeuge für die Sowjetunion 1941–1945. Berlin: Transpress. 
  • Wolfgang Schlauch (1985). Rüstungshilfe der USA 1939–1945. Koblenz: Bernard & Graefe. 
  • Erickson, John (1983). The Road to Berlin. London: Cassell. s. 81-84. ISBN 0-304-35374-4. 
  • Overy, Richard (2021), Blood and Ruins: The Last Imperial War, 1931-1945, Viking, ISBN 978-0670025169
  • Stettinius, Edward R., Jr. Historien om Lend-Lease. Oslo: Dybwads, 1946. (Digibok fra NB)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]