Bell P-39 Airacobra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bell P-39 Airacobra
Bell P-39 Airacobra
USAAF P-39F-1-BE
Informasjon
Rolle Jagerfly
Produsent Bell Aircraft Corporation
Første flyvning April 1939
Introdusert 1941
Status Pensjonert
Brukt av United States Army Air Force
Royal Air Force
Sovjetunionen
Produsert 1940–mai 1944
Antall produsert 9 584

Bell P-39 Airacobra var et amerikansk jagerfly utviklet av Bell Aircraft Corporation. Prototypen XP-39 fløy første gang 6. april 1939. Flyet ble produsert i et antall på til sammen 9 584 eksemplarer, hvorav 4 924 ble produsert for Sovjetunionen. Motoren var plassert bak piloten i motsetning til de fleste samtidige jagerfly og drev propellen gjennom en forlenget propellaksel mellom beina til piloten.

Brukere[rediger | rediger kilde]

I forhold til samtidige jagerfly hadde Aircobra lite å stille opp med i ytelse over 25 000 fot (7600 meter), der mesterparten av luftkampene foregikk over Vest-Europa og Stillehavet i forbindelse med strategisk bombing av industri og infrastruktur. Hverken United States Army Air Force eller Royal Air Force fant maskinen formålstjenlig og pilotene likte den dårlig. På Østfronten var det derimot lite strategisk bombing, og mesteparten av flyvingen foregikk som nærstøtte og taktisk bombing i lav høyde. I dette miljøet kom Aircobra til sin rett som jagerfly, og Sovjetiske piloter var svært begreistret for maskinen.[1]

Bevæpning[rediger | rediger kilde]

Aircobraen hadde flere forskjellige bevæpninger gjennom produksjonen. Den var originalt utstyrt med en 37 mm automatkanon som skjøt gjennom spinneren. Skuddtakten var lav, bare tre skudd i sekundet. I den britiske versjonen som ble bestilt av RAF ble kanonen byttet ut med en Hispano 20 mm maskinkanon. De sovjetiske pilotene var derimot begeistret for den grovkalibrede kanonen, som kunne skyte med bombefly med så lite som et enkelt skudd.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stephen Sherman. «Bell P-39 Airacobra». Acepilots.com, World War Two & Aviation History. Besøkt 20. august 2015.