Metapopulasjonsdynamikk

Metapopulasjonsdynamikk er en grunnleggende del av økologisk modellering og utviklet seg som en teoretisk tilnærming til øyteori. Grunnlaget er forståelsen av at en bestand (metapopulasjon) er delt opp i underbestander (populasjoner) som bare kan leve og formere seg i deler av utbredelsesområdet («øyer»). Målet er å se på hvorvidt bestanden kan overleve i et område over tid gjennom lokal utdøen og rekolonisering av leveområder. Viktige faktorer som styrer overlevelse er størresen på lokale leveområder og graden av isolasjon og spredning av bestander. Dette har ledet til modeller som kan forutsi bevegelsesmønstre hos individer i bestandene, dynamikken av enkeltarter og samspillet mellom arter. Metapopulasjonsdynamikken er særlig brukt for å forstå effekten av landskaper som blir fragmentert av veiutbygging, urbaniserg og annen menneskelig påvirkning. Forståelsen av metapupulasjonsdynamikk er grunnlaget for landskapsøkologi.