Hermann Hoth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hermann Hoth
Hermann Hoth
Hermann Hoth til høyre, Heinz Guderian til venstre
Født 12. april 1885
Keiserriket Tyskland Neuruppin, Brandenburg
Død 25. januar 1971
Tyskland Goslar, Niedersachsen
Kallenavn papa Hoth
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Det tredje riket Tyskland til 1945
Tjenestetid 19031945
Rang Generaloberst
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Kommandoer 3. Panzergruppe 3, 17. armé, 4. panserarmé
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd
Senere arbeid Fagforfatter innen militærhistorie

Hermann Hoth (født 12. april 1885 i Neuruppin, død 26. januar 1971 i Goslar) var en tysk offiser, generaloberst under andre verdenskrig, særlig suksessrik under felttoget i Frankrike og på Østfronten.

Etter andre verdenskrig ble han i Nürnbergprosessene dømt for krigsforbrytelser og sonet seks år i fengsel. Han ble løslatt fra Landsberg fengsel i 1954 og benyttet sine gjenværende år til å skrive om militærhistorie.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hermann Hoth var sønn av en sanitetsoffiser i den prøyssiske hæren.

Han gikk inn i den kongelige prøyssiske armé i 1903 og deltok i første verdenskrig. I mellomkrigstiden tjenestegjorde han i Reichswehr, i Weimarrepublikkens 100 000 manns store forsvarsstyrke. I 1935 ble han forfremmet til generalmajor i Wehrmacht og fikk kommando over 18. Infanteridivisjon i Liegnitz.

10. november 1938 ble Hoth forfremmet til generalløytnant og fikk kommando over XV. motoriserte korps, som han ledet under angrepet på Polen 1. september 1939.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

På grunn av sitt lederskap under invasjonen av Polen mottok han Jernkorset av begge klasser, samt Ridderkorset den 27 oktober. I sluttet av året ble korpset forflyttet til vestfronten, og i mai 1940 deltog det i slaget om Frankrike.

Senere samme høst ble Hoths korpsstab omorganisert til den større enhet Panzergruppe 3 med Hoth som fortsatt øverstkommanderende. Med Panzergruppe 3 kom Hoth å delta i den tyske invasjonen av Sovjetunionen, operation Barbarossa, sommaren 1941. Hoth ledet sine panseravdelinger i den sentrale delen av østfronten. Den 17. juli fick han eikeløvene til sitt ridderkors, en utmerkelse som ble utdelt av Adolf Hitler personlig. Hoth le også nevnt to ganger i Wehrmachtbericht.

I oktober 1941 forlot Hoth Panzergruppe 3 og fikk i stedet befalet over 17. Armee, som befant seg på søndre del av østfronten. Han ledet arméen under vinterstridene 1941/1942.

På våren fikk han istedet kommando over 4. Panzerarmee og førte den under den tyske sommeroffensiven i 1942, Operation Blau. Den 22. november fikk Hoth også understilyt segIV. Rumänischen Armeekorps og dannet Armeegruppe Hoth. Denne armégruppe forsøkte i desember forgjeves å komme den omringede 6. Armee i Stalingrad til unnsetning.

På sommeren 1943 ledet Hoth 4. Panzerarmee under slaget om Kursk og de etterfølgende defensive kampene i Ukraina. Den 15. september fikk han også sverdene til sitt ridderkors. Stridene i Ukraina fortsatte og hans panserarmé kunne ikke stå i mot de sovjetiske angrepene, noe som førte til at Hoth til slutt ble avskjediget i november samme år.

Det fikk til april 1945 innen Hoth fikk en ny tjenste, en relativt ubetydelig post som Befehlshaber Saale / Befehlshaber Erzgebirge. Ved krigsslutt havnet han i amerikansk krigsfangenskap. Han ble sømt til 15 års fengsel men ble løslatt i 1954.