Kvenvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 69°55′38″N 23°6′18″Ø

Kvenvik
Kvenvik
Kvenvik
69°55'37"N, 23°6'17"E
Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Kommune Alta
Høyde 68±1 meter
Postnummer 9518 Alta

Kvenvik (Covošluovta på samisk) er ei bygd innerst i Altafjorden, en mil fra Alta. Grunnkretsen Kvenvik har 194 innbyggere pr 2012.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter det man kjenner til, ble Kvenvik for første gang omtalt av major Schnitler i 1744[2]. Den gangen var stedet tilsynelatende folketom. Det har blitt spekulert i om navnet «Kvenvik» kommer av at det har bodd kvener i Kvenvik. Akkurat det kan ikke utelukkes, men spesielt sannsynlig er det ikke. Den første kjente kvenen som innvandret til Alta var Junthe Iversen[3] og han innvandret til Alta omkring 1665. Han bodde for øvrig i Bossekop - ikke i Kvenvik, dette kan man nesten fastslå ved å se at han skattet sammen med samene i Bossekop, men det kan fortsatt ikke utelukkes helt. Hadde han holdt til i Kvenvik, så er det rart at ikke etterkommerne hans har arvet brukesrettigheter i Kvenvik.

Bilde av nordlys tatt ved Lillevannet i Kvenvik utenfor Alta by.

Det er i stedet mer nærliggende å tro at navnet Kvenvik kan ha en sammenheng med fjordnavnet Kvænangen i vest. Den første nedtegnelsen av navnet «Kvænangen» var i 1567. Thor Frette har påvist at det finnes et samisk stedsnavn i området som kan gi en god forklaring på forstavelsen «Kven-». Dette stedsnavnet er «Guonne-gieddi» - det samiske navnet på Valan. Hvis man ser på hva det samiske navnet for Kvenvannet er (som ligger rett sør for Kvenvik), så finner man ut at det er «Guonna-jàvri». Sistnevnte navn går stadig igjen i den eldste jordmålerprotokollen fra 1777. Dette betyr at Kvenvik ikke er en norsk oversettelse av samisk «Ladde-luokta» (norsk: Kvenland), men heller en forvanskning av «Guonna-luokta».

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fjellet Sáhkkobátni (Sakkobadne) (358 moh.) ved Kvenvik har et flyvrak fra krigen. Tyskerne hadde skyttergraver her under krigen.

Kvenvikområdet deles gjerne inn i tre «soner». Kvenvikmoen som ligger ved E6 på mer eller mindre flatt terreng. Kvenvik, som du kommer til ved å følge fylkesvei 18. Kvenvik ligger nede i vika – rett ved sjøen. Og så Simanes, som er endepunktet på fylkesvei 18. Fylkesvei 18 er bare 2,5 kilometer lang.

Det er to forskjellige vann på Kvenvik av nevneverdig størrelse. Lillevannet og Langvannet. Langvannet er et populært mål for badeglade mennesker, mens Lillevannet ofte blir besøkt om vinteren, da det på grunn av ferskvannsfisk er et populært mål for isfiske.

Kvenvik mot sydaust om natta.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Kvenvik ligger ni kilometer vest for Alta. Bygda er tilknyttet bybusslinja som går mellom Alta og Talvik. Denne følger Europavei 6 som i 2013 fikk ny trase gjennom Sáhkkobátni og Tyskhaugen.

Alta Kraftlag bygde i 2010 ut fibernett i Kvenvik.

Bilde av Kvenvik tatt fra Skoddevarre.

Fritid[rediger | rediger kilde]

Av anlegg for fritidsaktiviteter finner man en golfbane som er plassert på Kvenvikmoen. Golfbanen har ni hull, og drives av Alta Golfklubb. Om vinteren er det mulig å gå på ski i lysløypa på Kvenvimoen. Lysløypa har tre forskjellige ruter og er merket med hver sin vanskelighetsgrad.

På Kvenvikmoen finner man også crossanlegg for snøskutere i tillegg til Kvenvikmoen skytebane.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Kvenvik er bekledd med bjørke- og furutrær. Ved ferskvannene finner man også seljer. Det vokser blåbær-, blokkebær-, krøkebær- og tyttebær her, hvilket man finner mest av på Kvenvikmoen.

Av nevneverdig dyreliv er det registrert rødrev, oter, havørn og gaupe i Kvenvik.

Heimevernet[rediger | rediger kilde]

Heimevernet hadde tidligere base på Kvenvikmoen før basen ble flyttet til Porsangmoen. Dette var da heimevernsdistrikt nummer 17.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SSBs befolningsstatistikk, grunnkrets 20120403 Kvenvik[død lenke], besøkt 16. oktober 2012.
  2. ^ Altas historie. 1 : De glemte århundrene 1520-1826 - side 62
  3. ^ Altas historie. 1 : De glemte århundrene 1520-1826 - side 63