Kristin Aase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristin Aase
Født10. november 1961Rediger på Wikidata (59 år)
NaustdalRediger på Wikidata
Barn Torstein Andersen AaseRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, organisasjonsarbeider, rådgiverRediger på Wikidata
Parti Kristelig FolkepartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Leder i Kristelig Folkepartis Ungdom
1984-1986
ForgjengerReidar Andestad
EtterfølgerSvein Konstali

Kristin Aase (født 10. november 1961) er norsk statsviter, organisasjonsarbeider og tidligere politiker for KrF. Hun var politisk aktiv i KrF på 1980-tallet, men trakk seg fra partiet i 1989 etter interne stridigheter. Hun har etter sin politiske karriere arbeidet for flere ideelle organisasjoner, blant annet Kirkens Bymisjon og Fretex. Hun var ansatt som spesialrådgiver ved Oslosenteret i perioden 2006 til 2008.

Aase er cand.polit. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1993). Hovedoppgaven hennes hadde tittelen Regulering av transportsektoren i gassmarknaden; kven vinn kampen om grunnrenta.[1]

Aase var ledere for KrFU i perioden 1984-1986 og var medlem av sentralstyret i KrF 1987-1989. I 1979 var hun fylkestingkandidat (som den yngste i KrF til da).[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Aase markerte seg som en del av den mer liberale fløyen i KrF og hadde på slutten av 1980-tallet kommet i tvil om KrFs abortstrategi var den rette for å få ned aborttallene. I 1989 gikk hun inn for obligatorisk rådgivning for abortsøkende kvinner, men at kvinnen selv skulle avgjøre om det skulle utføres abort. Den 12. februar 1989 vedtok KrFs arbeidsutvalg en uttalelse der det ble tatt skarpt avstand fra Aases standpunkt og videre gjort klart at det ikke var aktuelt å foreslå henne til sentrale verv i partiet på landsmøtet. Uttalelsen ble støttet av blant annet partiformann Kjell Magne Bondevik.[3][4]

Bondevik, som da satt som partileder, sa til Magasinet han ville taklet saken annerledes i ettertid: «Abortsaken hadde lenge vært sentral i partiet. Da Kristin gikk offentlig ut med sine synspunkt, ble det vanskelig for oss å takle. Det var nesten vanskeligere for oss enn om et sentralstyremedlem i Senterpartiet skulle gått ut og vært for EU-medlemskap. Men vi overreagerte og vi handlet litt febrilsk. Jeg sier dette som forklaring, ikke som noe forsvar».[5][6][7]

I sin selvbiografi fra 2006 skriver Bondevik at han angrer på at han lot seg presse til å trekke forhastede konklusjoner. Han forteller videre at han var uenig i hennes syn i abortsaken, men mener det skulle vært gitt større rom for hennes vilje til nytenking. Han hevder videre at han hadde ønsket at man internt i partiet hadde fått drøftet hennes synspunkt grundigere før hun gikk til media.[8]

Aase trakk seg ut av partipolitikken på begynnelsen av 1990-tallet og ble på samme tid ansatt ved Kirkens Bymisjon. Midt på 1990-tallet tok hun sammen med Kristin Halvorsen og Kristin Clemet, initiativ til en debatt om sorteringssamfunnet der bruken av bioteknologi, den såkalte «eugeniske indikasjonen» i abortloven og ulike typer gentesting før og etter fødselen ble diskutert. Samarbeidet resulterte blant annet i en bokutgivelse om temaet.[9] I 2007 tok hun til orde for å kvotere inn kvinner i Islamsk Råd.[10]

I 2006 ble det gjort kjent i en Dagblad-artikkel at hun hadde vært aktuell i en politisk stilling i begge av Bondeviks to statsministerperioder, men at hun avslo begge gangene. Bondevik fortalte i samme Dagblad-artikkel at han hadde brukt Aase som en samtalepartner og rådgiver i mange år.[11][12]

Etter flere år i Kirkens Bymisjon ble hun på slutten av 1990-tallet avdelingsleder i Sponsorservice og deretter daglig leder i Fretex Elevator. I perioden 2006 til 2008 var hun spesialrådgiver i Oslosenteret under Kjell Magne Bondevik. Hun var i perioden 2001 til 2010 leder for komiteen «Tiåret mot vold – Bygg freden!», som arbeider med å mobilisere kirkesamfunnene i Norge til kamp mot vold. Tiåret mot vold er et initiativ fra Kirkenes Verdensråd og falt sammen med UNESCOs tiår for ikkevoldelig oppvekstkultur for verdens barn. Komiteen ble i 2001 lansert av daværende justisminister Hanne Harlem.[13] Hun var også styreleder for Oslo Krisesenter (2006).[14] Hun har har siden 2010 arbeidet med ledertrening, ledergruppe- og teamutvikling.

Sammen med Kristin Clemet og Kristin Halvorsen utgav hun i 1996 boka, Abort – en debatt for 90-årene.[15]

I 1990 ledet hun sammen med Petter Nome årets TV-aksjonNRK for Redd Barna[16] og jula 1997 ledet hun juleprogrammet Et anneledes juleprogram, sammen med Ole PausTV 2.[17]

Familie[rediger | rediger kilde]

Aase er født og oppvokst i Naustdal i Sogn og Fjordane, men har bodd mye av sitt voksne liv i Oslo.

Hun ble gift andre gang i 1989 med tidligere Start-spiller og senere landslagslege Thor Einar Andersen. Hun er mor til fotballspilleren Torstein Andersen Aase.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (no) Bibsys
  2. ^ «Bondevik i sin memoarbok». Kristelig pressekontor. 30. oktober 2006. Besøkt 26. desember 2008. «Etter at hun var gått av som leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, ble Kristin Aase valgt inn i partiets sentralstyre i 1987. Foran valget i 1989 var hun medlem av partiets programkomité. » 
  3. ^ «Bondevik i sin memoarbok». Kristelig pressekontor. 30. oktober 2006. Besøkt 26. desember 2008. «Bondevik var klar over at hun var kommet i tvil om KrFs strategi var den rette for å få ned aborttallene. Bråk ble det da hun 2. februar 1989 la fram et notat om dette i sentralstyret i partiet, hvor hun konkluderte med obligatorisk rådgivning for abortsøkende kvinner, men at kvinnen selv skulle avgjøre om det skulle utføres abort.» 
  4. ^ «Rått parti». Dagbladet. 31. august 2002. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 24. desember 2008. «Dagfinn Høybråten krevde at 27-åringen skulle ekskluderes» 
  5. ^ «Aase og Bondevik sammen igjen». Nettavisen. 16. mars 2006. Besøkt 25. desember 2008. «Jeg sto for en verdiliberal politikk og vi hadde fått stor innflytelse på partiets politikk. Abortsaken ble en beleilig sak som de konservative kreftene i partiet kunne bruke til å bli kvitt meg, sier Aase. - Da Kristin gikk offentlig ut med sine synspunkt, ble det vanskelig for oss å takle. Det var nesten vanskeligere for oss enn om et sentralstyremedlem i Senterpartiet skulle gått ut og vært for EU-medlemskap. Men vi overreagerte og vi handlet litt febrilsk.» [død lenke]
  6. ^ «Husker du Valgerd?». Dagbladet. 9. september 2004. Besøkt 25. desember 2008. «Bondevik forholder seg påfallende passiv når fundamentalistiske menn vil dumpe nok en profilert kvinne i partiet. Det gjorde Bondevik også da det stormet rundt partiets kanskje største kvinnelige politiske talent, Kristin Aase, da hun nyanserte sitt syn i abortspørsmålet. Det smertet Bondevik på et personlig plan at fundamentalistene rev og slet Aases framtid i Kristelig Folkeparti i stykker, men han risikerte ingen personlig politisk kapital for å forsvare henne.» [død lenke]
  7. ^ Spence, Thomas (10. april 1997). «Mellom Gud og Machiavelli». Aftenposten. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 26. desember 2008. «Om Bondevik ikke har store personlige eller politiske nederlag bak seg, har han likevel arr, påført ham av partifeller. Særlig måten talentet Kristin Aase ble hugget ned av fotfolket på da hun tok til orde for at kvinnen skulle ha det siste ord i abortspørsmålet, smerter Bondevik den dag i dag.» 
  8. ^ «Bondevik i sin memoarbok». Kristelig pressekontor. 30. oktober 2006. Besøkt 26. desember 2008. 
  9. ^ «SV og havresekken». Dagbladet. 2. april 2004. Besøkt 25. desember 2008. «FOR OM LAG ti år siden tok de tre «Kristin-ene»; Kristin Halvorsen, Kristin Clemet og Kristin Aase initiativ til en debatt om sorteringssamfunnet.» [død lenke]
  10. ^ «Kvoter inn kvinner i Islamsk Råd». Dagsavisen. 10. desember 2007. Besøkt 26. desember 2008. «Islamsk Råd bør ha like mange kvinner som menn og starte kjønnskvotering, oppfordrer Kristin Aase» [død lenke]
  11. ^ «BONDEVIKs RAMPEJENTE». VG. 25. april 1987. Besøkt 13. april 2009. 
  12. ^ «BONDEVIK MÅ vrake gromjenta». VG. 9. mars 1989. Besøkt 13. april 2009. «Kristelig Folkepartis mest lovende politiker-emne, Kristin Aase (27), er politisk død. Hun har offentlig sagt at hun kan godta selvbestemt abort. I KrF er dette en politisk dødssynd det ikke finnes tilgivelse for» 
  13. ^ «Justisminister Hanne Harlem ved lanseringen av kirkenes tiår mot vold 2001-2010». Den Norske Kirke. 14. mars 2001. Besøkt 26. desember 2008. 
  14. ^ «Oslo Krisesenter årsberetning 2005» (PDF). Oslo Krisesenter. 2006. Besøkt 26. desember 2008. 
  15. ^ «Abort ikke lenger tabu å snakke om». Vårt Land. 10. juni 2008. Arkivert fra originalen 15. desember 2008. Besøkt 26. desember 2008. 
  16. ^ «TV-aksjonen 30 år». Vesterålen Online. 17. oktober 2003. Besøkt 26. desember 2008. «Da Redd Barna fikk TV-aksjonen i 1990, var det Petter Nome og Kristin Aase som var programledere.» [død lenke]
  17. ^ «TV- PRODUKSJONER». Kulissmakeriet. Besøkt 26. desember 2008. «"Et anneledes juleprogram TV 2" TV-Inter ( med Kristin Aase og Ole Paus) 1997» [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]