Kristian Laake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kristian Kristiansen Laake
Kristian Kristiansen Laake.PNG
General Kristian Laake på 1930-tallet.
Født 9. april 1875
Norge Laake gård, Hovin sogn, Ullensaker i Norge
Død 3. august 1950 (75 år)
Yrke Offiser
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av Dannebrogordenen
Militær grad Generalløytnant
Kommandoer Kommanderende general (KG) mellom 1931-1940
Militære slag Angrepet på Norge
General Kristian Laake, ca. 1930-35

Kristian Kristiansen Laake (født 9. april 1875, død 3. august 1950) var en norsk offiser som holdt posten som kommanderende general i perioden fra 1931 til 10. april 1940, da han ble erstattet av oberst Otto Ruge.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Kristian Kristiansen Laake ble født på Laake gård i Hovin sogn i Ullensaker 9. april 1875. Mellom 1931 og 1933 var han sjef for generalstaben, og fra 1931 var han også kommanderende general (KG). Som KG utarbeidet han hærordningen av 1933 for Forsvarsdepartementet. Som øverste militære ansvarlig for hærens mobilisering viste han lite initiativ i dagene før 9. april 1940, selv om han støttet generalstabssjef oberst Rasmus Hatledals mobiliseringsforslag.

Angrepet på Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

Etter mobiliseringsbeslutningen om morgenen den 9. april maktet han heller ikke å sikre generalstabens oppsetting til Hærens overkommando, og oppholdt seg ikke ved staben de første timene. Om ettermiddagen ankom han staben som da hadde tatt tilhold på Eidsvold Landsgymnas, men ble bedt av forsvarsminister Birger Ljungberg om å møte regjeringen på Hamar. Regjeringen flyktet videre til Elverum, hvor også Laake kom senere på kvelden. Generalstabssjef Hatledal hadde dirigert generalstaben til Elverum via Skarnes, og først om natten lyktes det å samle avdelingslederne på Rena. Staben hadde sitt første møte på Rena om morgenen 10. april, og senere samme dag et møte med justisminister Terje Wold. I disse møtene ser det ut til at Laake var så oppgitt over regjeringen at han mente at videre motstand var håpløs og meningsløs. Om morgenen dagen etter ble han kalt til regjeringen på Nybergsund, og bedt om å søke avskjed. Etter at Laake hadde fratrått ble oberst Otto Ruge utnevnt til kommanderende general.

Politisk sognet Laake til Venstre, og begrunnelsen for hans opptreden var ikke politisk sympati for angriperne. Han anses for å være blant gruppen av eldre offiserer i 1940, som i mange år hadde advart mot nedbyggingen av forsvaret, og nå følte en veldig oppgitthet over å bli satt til side av de politiske myndigheter som var ansvarlige for nedbyggingen. Blant annet hadde han vært i Tyskland på 30-tallet og sett styrkeoppbyggingen til nazistene men når han kom hjem og rapporterte om dette til regjeringen Nygaarsvold ble han avvist med at dette kun var spill for galleriet av tyskerne. Dette passet ikke inn i «det brukne geværs» politikk. Som KG manglet Laake Ruges evne til å ta initiativ til improvisert motstand, på tvers av de i fred forberedte reglementer.

Undersøkelseskommisjonen av 1945 kritiserte Laake, men siden innstillingen var hemmeligstemplet frem til 1978, ble ikke kritikken offentlig kjent. De fleste historikerne i perioden skrev derfor bare om Laake at han gikk av for aldersgrensen 9. april. Dette var imidlertid ikke den virkelige grunn.

Laake døde 3. august 1950 og ligger gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Den militære undersøkelseskommisjonen av 1946' (NOU 1979/47)
  • Ruge, Otto: «Annen verdenskrig»
  • Akershus fylke, Ullensaker, Ministerialbok nr. I 16 (1863–1875), Fødte og døpte 1875, side 187

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ivar Bauck 
Kommanderende general
Etterfølger:
 Otto Ruge