Klumpbladslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Klumpbladsopper»)
Klumpbladslekta
et bilde av tyttebærklumpblad voksende på tyttebær, bildet er tatt av Anneli Salo
Nomenklatur
Exobasidium
Woronin[1], 1867[1]
Populærnavn
Klumpbladslekta
klumpbladslekten
Klassifikasjon
Rikesoppriket
Divisjonstilksporesopper
Underdivisjonsotsopper
Klasseklumpbladsoppordenen
Ordenklumpbladordenen
FamilieExobasidiaceae
Økologi
Antall arter: 120
Habitat: Parasitt på arter i lyngfamilien (Ericaceae)
Utbredelse: Hovedtyngden er i Europa n. for alpene. Ellers er det en del i Nord-Amerika, Japan, Taiwan, New Zealand og det er også litt i søndre deler av Australia med noen få funn i nord.[1]
Inndelt i

Klumpladslekta (Exobasidium) er en soppslekt, som en gjerne finner voksende på arter i lyngfamilien som parasitter. En ser da at blader eller blomsterstanden hovner opp, nesten som en galle, som oftest får en rød farge, gjerne med noen hvitaktig på også.[2] I denne soppslekten finner en 120 sikre arter.[3]

Mange av disse artene er ganske så artsspesifikke, altså en klumpblad-soppart kan kun snylte på én enkelt art i lyngfamilien.[2] Men noen klumpblad-arter kan parasittere på flere arter.[2]

Hvilken klumpbladart på hvilken lyngart[rediger | rediger kilde]

I Norden forekommer klumpblad-art på snylteartene på denne måten:

  1. hvitlyngrødkvast (Exobasidium karstenii) Antageligvis blir hele planten infisert; der bladene blir bredere enn normalt, og de får en purpurrød – svartrød overside. Vanlig.[4]
  2. hvitlyngfiolblad (Exobasidium sundstroemii)Antageligvis blir hele planten infisert; der bladene blir ubetydelig større enn normalt, og de får en rødlilla farge med grønnaktige flekker på oversiden. Mindre vanlig.[4]
  1. Exobasidium angustisporum Angriper årsskudd; der bladene får gulhvit – blodrød farge på oversiden. Sjelden lengst nord i Sverige.[4]
  • På melbær (Arctostaphylos uva-usrsi)
  1. Exobasidium sydowianum Angriper blader; der bladene først får en rød farge, som senere blir oransjebrune. Sjelden.[4]
  2. melbærrødkvast (Exobasidium uvae-ursi) Angriper årsskudd; der årsskuddene blir tett forgreinet og blodrøde i fargen. Sjelden.[4]
  1. kantlyngrødme (Exobasidium hypogenum) Angriper årsskudd; der bladene blir mye større, tynne med en hvitgrønn – blodrød farge på oversiden, mens hymenium er kun på bladundersiden. Vanlig.[4]
  2. kantlyngklumpblad (Exobasidium cassiopes) Angriper årsskudd; som blir hvitgrønne – blekt rosa, og helt dekt av hymenium. Bladene blir missdannede og tykke. Vanlig.[4]
  1. Exobasidium cassandrae Angriper blader; som får en rød overside. Vanlig.[4]
  2. Exobasidium savilei Angriper årsskudd; der bladene får en hvitaktik – rød overside. Sjelden.[4]
  1. tranebærrødme (Exobasidium rostrupii) Angriper blader; som får en rød overside. Ganske vanlig.[4]
  2. tranebærklumpblad (Exobasidium oxycocci) Angriper årsskudd; som får misformede blader. Mindre vanlig.[4]
  1. Exobasidium arescens Angriper blader; der bladene bleke bladflekker, som snart tørker bort. Sjelden.[4]
  2. blåbærfjellrødme (Exobasidium aequale) Angriper årsskudd; der bladene blir vakkert røde eller hvitaktige på oversiden. Vanlig i fjellet.[4]
  3. blåbærklumpblad (Exobasidium myrtilli) Angriper hele planten; der bladene blir normalt større med en blekt grønn eller en vakker rødfarge. Sjeldent med vanligst i fjellet og i kyststrøk.[4]
  1. blokkebærrødme (Exobasidium pachysporum) Angriper blader; der det blir dannet blekt røde flekker, som har gule kanter på bladene. Vanlig.[4]
  2. Exobasidium vaccinii-uliginosi Angriper årsskudd; bladene blir røde. Vanlig i nordre deler av Sverige.[4]
  3. blokkebærrødkvast (Exobasidium expansum) Angriper sannsynligvis hele planta; der bladene får en blekgrønn – rødaktig farge på oversiden. Mindre vanlig.[4]
  1. tyttebærklumpblad (Exobasidium vaccinii) Angriper blader; der bladene blir fortykkede og med en rød overside. Noen ganger blir også bladskudd og spissen på årsskudd også angrepet. Vanlig.[4]
  2. tyttebærfjellrødme (Exobasidium splendidum) Angriper årsskudd; der bladene blir vakkert røde. Ganske vanlig i fjellet og i nordre deler.[4]
  3. tyttebærrødkvast (Exobasidium juelianum) Angriper blader; der bladene blir myke og tynne med en sterk rødfarge. Mindre vanlig.[4]

Artsliste[rediger | rediger kilde]

Her er det en bortimot komplett artsliste med alle artene i klumpbladslekta.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «GBIF - Exobasidium Woronin, 1867». GBIF. Besøkt 3. oktober 2021. 
  2. ^ a b c Læssøe og Petersen (2019) & s. 1214.
  3. ^ «GBIF - Exobasidium Woronin, 1867». GBIF. Besøkt 3. oktober 2021. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Ryman og Holmåsen (1992) & s. 72.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar (1992). Svampar, en fälthandbok (svensk) (3 utg.). Sverige: Interpublishing. ISBN 91-86448-31-5. 
  • Lange, Morten; Lange, Bodil; Bregnhøi, Palle; Sunesen, Jakob og Weitemeyer, Susanne (1991). Haakerud, Frank, red. Sopp-flora (norsk) (1 utg.). Norge: NKS-Forlaget. ISBN 82-508-0658-1. 
  • Nilsson, Sven, Persson, Olle og Mossberg, Bo oversatt og tilrettelagt til norsk av Gulden, Gro (1978). Cappelens soppbok (norsk). Norge: J. W. Cappens forlag a/s. ISBN 82-02-09138-1. 
  • Læssøe, Thomas og Petersen, Jens H. (2019). Fungi of Temperate Europe volume 2 (engelsk). 2. Bosnia-Hercegovina: Princeton University Press - Princeton and Oxford. ISBN 978-0-691-18037-3. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klumpbladslekta&oldid=24210014»