Klokkelyng

Klokkelyng
	Nomenklatur
	Erica tetralix; L.
	Populærnavn
	klokkelyng
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Lyngordenen
Familie	Lyngfamilien
Slekt	klokkelyngslekta
	Økologi
Habitat:	lynghei og myr
Utbredelse:	Europa

Klokkelyng eller poselyng (Erica tetralix) er en dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Blomsten er fylkesblomst i Rogaland.

Den er grågrønn og 20–70 cm høy. Hele planten har kjertelhår. De klokkeformede blomstene er rosa og sitter i tette klaser på toppen av stilken. Bladene er smale og sitter i kranser på fire. Hos slektningen purpurlyng sitter derimot bladene i kranser på tre. Røsslyng har ikke kjertelhår og har åpne blomster som sitter i ensidige klaser. Klokkelyng vokser på sur jord i myr og fuktig lynghei.

Klokkelyng er en typisk art for de atlantiske kystlyngheiene i Vest-Europa. Den er vanlig fra Portugal nordover til De britiske øyer, Nord-Tyskland, Danmark og Sør-Sverige. Mer spredte forekomster finnes lenger østover blant annet i Sveits, Østerrike og ved Kuhmo lengst øst i Finland.^[1]

I Norge er klokkelyng vanlig i kyststrøkene nordover til Vega på Helgeland. Den mangler i de kalkrike områdene rundt Oslofjorden, men finnes i grunnfjellsområdene i Østfold og Aurskog-Høland. Isolerte funn er gjort i Lofoten og ved Tromsø.^[2] Den går et stykke inn i landet og opp til 1000 moh i fjellet. Den vokser for eksempel i vestre del av Trollheimen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ NatureGate — Cross-leaved Heath besøkt 11. oktober 2013.
^ S.B. Gamst og T. Alm (2003). «Klokkelyng (Erica tetralix) i Tromsø - ny nordgrense, eller bare et gjenfunn?». Polarflokken. 27 (1): 3–8. ISSN 0332-9119.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.