Klaus Hemmerle
| Klaus Hemmerle | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. apr. 1929[1][2] Freiburg im Breisgau | ||
| Død | 23. jan. 1994[1][2] (64 år) Aachen | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1952–), filosof, katolsk teolog, katolsk biskop (1975–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Franz-Valentin Hemmerle | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Aachenkatedralen | ||
| Utmerkelser | Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1984) Ehrendoktor der RWTH Aachen (1988) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Klaus Hemmerle (født 3. april 1929 i Freiburg im Breisgau i Baden i Tyskland; død 23. januar 1994 i Aachen) var en tysk katolsk teolog som i 1975 ble han valgt, utnevnt og ordinert til biskop av Aachen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Klaus Hemmerle ble født som eneste barn av foreldrene Franz-Valentin og Maria Hemmerle. Faren hans var maler, morens bror var komponisten og kirkemusikeren Franz Philipp.
Fra 1939 gikk Hemmerle på det humanistiske gammelspråks Berthold-Gymnasium i Freiburg. Etter å ha fullført gymnasiet i 1947 studerte han filosofi og teologi ved Albert Ludwig-universitetet i Freiburg og ved St. Peter-seminaret i Schwarzwald.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet den 25. mai 1952. I 1957 tok han doktorgrad i teologi og fullførte habiliteringen i 1967 med en avhandling om Friedrich von Schellings senere filosofi.
Fra 1956 til 1961 var Hemmerle grunnlegger av det katolske akademi i erkebispedømmet Freiburg.[3]
I 1969 var Hemmerle opprinnelig privatlektor i Bonn, og fra 1970 til 1973 professor i fundamentalteologi ved Universitetet i Bochum. Fra 1973 til 1975 var han professor i kristen religionsfilosofi ved Universitetet i Freiburg.
Som ung prest på 1950-tallet ble han kjent med Focolarebevegelsen, som han forble nær hele livet. Han ble inspirert av Chiara Lubich, som i sin tur skulle si at hun også ble inspirert av ham, og kalte ham en slags medgrunnlegger av legbevegelsen, ved hans teologi og filosofi, og i særdeleshet hans impulser om plural tebkning og enhet.[4][5][6][7] Hemerle gav henne drivkraften til å grunnlegge en teologisk skole innenfor Focolarebevegelsen der spiritualitet ble ralitert organisk med teologi, filosofi og andre fag, Scuola Abbà.
Hemmerle, åndelig leder for Zentralkomitee der deutschen Katholiken fra 1968 til 1974, var betydelig involvert i organiseringen av Katholikentage i Essen (1968), Trier (1970) og Mönchengladbach (1974) samt det økumeniske pinsemøtet i Augsburg.
Biskop av Aachen[rediger | rediger kilde]
Den 9. september 1975 utnevnte pave Paul VI ham til biskop av Aachen. Han ble bispeviet av sin emeriterte forgjenger Johannes Pohlschneider frn 8. november 1975 i Freiburg; medkonsekrerende var erkebiskop Hermann Josef Schäufele av Freiburg im Breisgau, og hjelpebiskop Joseph Ludwig Buchkremer (Aachen).
Hana Focolare-bakgrunn gjorde seg gjeldende også etter at han ble biskop. Han organiserte tverrkirkelige møter med biskoper som stod bevegelsen nær, og skapte dermed et sted hvor han kunne leve sin økumeniske variant av den gyldne regel: «Elsk hverandres kirke som din egen!»
Et nært vennskap knyttet ham til Aachens gresk-ortodokse samfunn, som han sist deltok på en gudstjeneste en uke før han døde; i denne gudstjenesten ble hans venn Evmenios Tamiokakis ble ordinert til vikarbiskop i den gresk-ortodokse metropoli i Tyskland. Hemmerle var populær i bispedømmet Aachen.
Biskop Klaus Hemmerle døde den 23. januar 1994 av kreft[8] og ble gravlagt den 29. januar 1994 i bispekrypten i Aachenkatedralen, med stor deltakelse fra befolkningen. Fem kardinaler og mer enn 60 biskoper deltok. Hemmerles etterfølger som biskop av Aachen var Heinrich Mussinghoff.
Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Franz von Baaders philosophischer Gedanke der Schöpfung. SYMPOSION 13, Verlag Karl Alber, Freiburg / München 1963
- Das Wort für uns. Meditationen. Verlag Herder, Freiburg im Breisgau 1976, 5. Auflage 1978, ISBN 3-451-17608-4.
- Gott und das Denken nach Schellings Spätphilosophie. Herder, Freiburg 1968
- Gottes Zeit, unsere Zeit, Jahreslesebuch, Hrsg. Erich Schick, Verlag Neue Stadt, Oberpframmern bei München, 4. Auflage, 2004. ISBN 978-3-87996-608-0
- Dein Wort an Gottes Ohr. Einübung ins Gebet, Verlag Neue Stadt, Oberpframmern bei München, durchgesehene Neuausgabe 2004. ISBN 978-3-7346-1008-0
- Linien des Lebens. Meditationsimpulse zum Johannesevangelium, Verlag Neue Stadt, Oberpframmern bei München, 2012. ISBN 978-3-87996-938-8
- Zum Thema Kirche, Hrsg. Wolfgang Bader, Verlag Neue Stadt, Oberpframmern bei München, 2. Auflage 2012. ISBN 978-3-87996-929-6
- Briefe an Kinder und junge Leute. Ein Bischof beantwortet Schülerfragen, Hrsg. Dorothee Mattes, Verlag Stadt, Oberpframmern bei München, 2000. ISBN 978-3-87996-518-2
- Zur Krippe durch die Hintertür. Weihnachtliches, Verlag Neue Stadt, Oberpframmern bei München, 2012. ISBN 978-3-87996-957-9
- An Gottes Ohr. Dr. Karl H. Salesny, Wien 2019.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil, B. (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi, S.J. (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod, O.M.I. (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert, O.M.I. (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
- Biskop Johannes Pohlschneider (1899-1981) *1954
- Biskop Klaus Hemmerle (1929-1994) *1975[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hemmerle-klaus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jfr. Schütz, Oliver M.: Begegnung von Kirche und Welt. Die Gründung Katholischer Akademien in der Bundesrepublik Deutschland 1945-1975. Paderborn. 2004. s. 227.
- ^ Klaus Hemmerle: for Church and for Society, Focolare.org, 13. mai 2013.
- ^ Bishops, Focolare.org.
- ^ Trinitarian Ontology amid philosophy and theology: Tracing the footsteps of Klaus Hemmerle, a breakthrough philosopher, Sophia.org, Desember 2014.
- ^ Hemmerle, Klaus, A Decalogue for Priests, St. Clare Sisters Retreat Ministry.
- ^ Wolfgang Löhr. «Klaus Hemmerle (1929-1994), Bischof von Aachen (1975-1994)». Portal Rheinische Geschichte. Landschaftsverband Rheinland. Besøkt 27. januar 2015.
- ^ www.catholic-hierarchy.org hemmerle, lest 1. juni 2024