Chiara Lubich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Chiara Lubich
Chiara Lubich.JPG
Født22. januar 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
TrentoRediger på Wikidata
Død14. mars 2008[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (88 år)
Rocca di PapaRediger på Wikidata
Søsken Gino LubichRediger på Wikidata
Utdannet ved Università Ca' Foscari VeneziaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, lærer[6][7], menneskerettsaktivist[8]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19462008), Kongedømmet Italia (19201946)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Templetonprisen (1977)[8], Den europeiske menneskerettighetsprisen[9], Sydkorsordenen, honorary citizen of Palermo, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, honorary doctorate from the Catholic University of Lublin, UNESCO Prize for Peace Education[10][11]Rediger på Wikidata

Chiara Lubich, opprinnelig Silvia Lubich (født 22. januar 1920 i Trento i Italia, død 14. mars 2008 i Rocca di Papa nær Roma) var en katolsk legkvinne som i 1943 grunnla den katolske lekmannsbevegelsen Focolare. Bevegelsen er representert i 182 land (2008).

Dåpsnavnet Silvia erstattet hun i 1943 med Chiara, da hun avla løfter for et «gudviet liv» i den fransiskanske tredjeorden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Allerede i sin egen familie ble Chiara Lubich stilt ovenfor rivninger mellom kristendom og marxisme. Hennes mor var en overbevist kristen, men ikke faren som var kirkefiendtlig sosialist. Hennes bror var en redaktør for den kommunistiske avisen L'Unità. Under den italienske fascisme var han partisan i den italienske motstandsbevegelsen.

Chiara Lubich ble folkeskolelærer i 1938. Hun underviste i forskjellige landsbyer i Trentino. Hun begynte også på filosofistudiet ved universitetet i Venezia, men var på grunn av annen verdenskrig ikke i stand til å sluttføre studiet.

Focolare[rediger | rediger kilde]

Preget av sine krigstidsopplevelser og sin sterke kristne og sosiale ansvarsbevissthet grunnla hun i 1943 focolarebevegelsen, hvis leder hun var frem til sin død.

Hun fikk megen anerkjennelse internasjonalt for sin innsats for økumenikk og for interreligiøs dialog. Hun mottok et høyt antall internasjonale utmerkelser, æresbevisninger og æresdoktorater.

Guds tjener[rediger | rediger kilde]

Fem år etter sin død, 14. mars 2013 i Rocca di Papa ble satt igangsatt en saligkåringsprosess av Frascati bispedømme hvor hun ble erklært som Guds tjener. Tusener kom for å være til stede, og blant disse var hennes medgrunnlegger av Focolarebevegelsen, p. Pasquale Foresi.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chiara-Lubich, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ BeWeB, BeWeb person ID 1332, besøkt 4. februar 2021
  5. ^ Catholic News Service, «Chiara Lubich, founder of Focolare movement, dies at 88», utgitt 14. mars 2008
  6. ^ centrochiaralubich.org
  7. ^ www.focolare.org
  8. ^ a b www.templetonprize.org
  9. ^ rm.coe.int, besøkt 2020
  10. ^ unesdoc.unesco.org
  11. ^ www.unesco.org
  12. ^ Chiara Lubich på The Hagiography Circle


Grader av helligkåring i Den katolske kirke
  Guds tjener   →   Ærverdig   →   Salig   →   Helgen