Kirsten Heiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kirsten Heiberg
Kirsten Heiberg.jpg
Født25. april 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
KragerøRediger på Wikidata
Død2. mars 1976[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Oslo[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Franz Grothe (19381951)Rediger på Wikidata
Søsken Else HeibergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, teaterskuespiller, filmskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Norge, Tyskland (1938–)Rediger på Wikidata
IMDbIMDb

Kirsten Heiberg (født 25. april 1907 i Kragerø, død 2. mars 1976 i Oslo) var en norskfødt tysk[6] skuespiller og sanger.

Hun hadde en større filmkarriere i Tyskland mellom 1938 og 1954. I tiden i Tyskland spilte hun i hele 14 filmer, de fleste av dem nazistiske propagandafilmer som ble forbudt av de allierte etter krigen. Heiberg ble imidlertid ikke straffeforfulgt under landssvikoppgjøret for sin karriere i Tyskland fordi hun var tysk statsborger.[7] Hun var gift med Franz Grothe, som var medlem av det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP.[8] Forfatter av biografien om Kirsten Heiberg, Bjørn-Erik Hanssen, mener Heiberg ikke var så uskyldig som hun fremstilte seg selv etter krigen.[9]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Heiberg vokste opp i et borgerlig hjem i Kragerø og Kongsberg, og fikk utdannelse både i Lausanne, Dijon og Paris. Senere studerte hun engelsk i Oxford i England.

Hun debuterte ved Den Nationale Scene 1929 og var i 1930-årene ved Carl Johan Teatret og Scala Revyteater i Oslo. Etter gjestespill i revyoperetten «Pam-Pam» på Theater an der Wien i 1937 fikk hun en karriere i Tyskland både som filmskuespiller og plateartist. Hun ble en av tysk films store stjerner og Det tredje rikes femme fatale – den «nye Marlene Dietrich». I Wien traff hun komponisten Franz Grothe. De giftet seg i Oslo i 1938 og flyttet til Berlin. Heiberg hevdet etter krigen at hun fikk to års forbud mot å opptre i tysk film fordi hun vegret seg for å melde seg inn i NSDAP. Ingen kilder i tyske arkiver underbygger en slik påstand, og Heiberg står på lønningslistene til tysk filmindustri i alle år fra hun fikk sitt medlemskap i Filmkammer i april 1940, inntil 1945.[10]

Tilbake i Norge etter krigen fikk hun store vanskeligheter med å få roller på grunn av sitt opphold i Tyskland under krigen. I Tyskland spilte hun inn fire filmer etter krigen (se filmografi). I Trondheim fikk hun engasjement og viste stor allsidighet på Trøndelag Teater 1952–60, i operette, komedie og seriøs klassisk og moderne dramatikk. Hun opptrådte senere kun sporadisk på Oslo-scener i 1960- og 70-årene.

Hun var søster av skuespilleren Else Heiberg og tante til skuespiller og komiker Lars Mjøen.[11]

15. august 2008 var det urpremiere på forestillingen «Glamour for Goebbels» på Haugesund Teater i samband med filmfestivalen. Elsa Aanensen spilte Kirsten Heiberg. Øyvind Osmo Eriksen var instruktør for forestillingen og Halvor Lillesund pianist. 14. mai 2009 ble stykket satt opp på Det Åpne Teater i Oslo.

Filmbiter og musikk var integrert i stykket. Det var tatt opp film med Aanensen som Kirsten Heiberg, men ingen klipp fra hennes gamle filmer ble anvendt. «Glamour for Goebbels» handlet mest om Heibergs tid i Berlin, da hennes glamorøse liv var på topp.

I november 2014 utkom Bjørn-Erik Hanssens biografi Glamour for GoebbelsAschehoug Forlag.[12]

Filmografi og diskografi[rediger | rediger kilde]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Dixiana – innspilt i Stockholm for Odeon august 1932. Ikke utgitt!
  • Är det sån´t man kallar kärlek – som over
  • Min cigarett og jeg – Scalarevyen "Vi har den ære". Innspilt i Oslo for His Master´s Voice 1935
  • Vi selv og våre hjem – som over
  • Abends am Klavier, 1937 (Duett med Fritz Spielmann )
  • Unsichtbare Tränen, 1937
  • Wie der Schnee vom vergangenen Jahr, 1937
  • Frag nicht nach der Vergangenheit, 1937
  • Warum hat der Napoleon, 1938
  • Ich bin wie ich bin, 1938
  • Schließ deine Augen und träume
  • Zeig der Welt nicht dein Herz,1938
  • Auf den Flügeln bunter Träume, 1938
  • Ganz leise, 1938
  • Mein lieber Freund, sie sind heut eingeladen, 1939
  • Ja und nein, 1939
  • Für eine Stunde Leidenschaft, 1942
  • Serenade vom Rattenfänger, 1942
  • Komm, Zauber der Nacht[1], 1943
  • Ich bin heut frei, meine Herren, 1943 [2]
  • Mein Herz liegt gefangen in deiner Hand, 1943
  • Ich steh' allein', 1945
  • Es bleibt doch unter uns, 1945
  • Didi Song (= Halunkenpostille), 1949
  • Das Lied von den ausfahrenden Schiffen, 1949
  • Die Moritat vom verlorenen Sohn, 1949
  • Valse bleue in Moll, 1950
  • Komm, Zigeuner nimm die Geige, 1950
  • So oder so ist das Leben, 1954

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kirsten_Heiberg
  3. ^ a b FemBio, oppført som KIRSTEN HEIBERG, FemBio-ID 12982, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Filmportal.de, Filmportal-ID 3a71d012d0164e409756c35783de974e, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  6. ^ «Kirsten Heiberg – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 2. januar 2017. 
  7. ^ BJØRN-ERIK HANSSEN: Nazisten på Trøndelag Teater Adresseavisen, 8. april 2009.
  8. ^ Hanssen, Bjørn-Erik (2014). Glamour for Goebbels. Oslo: Aschehoug. s. 154–155. ISBN 978-82-03-29527-0. 
  9. ^ Klassekampen 28. oktober 2014, s.29.
  10. ^ Hanssen, Bjørn-Erik (2014). Glamour for Goebbels. Aschehoug, Oslo. s. 475. 
  11. ^ Johannes Fjeld (19. april 2019). «Jeg har drukket veldig mye». Dagbladet. Besøkt 1. april 2021. «KUNSTNERISK FAMILIE: Mjøens foreldre, Else Heiberg og Jon Lennart Mjøen, var begge skuespillere. Tanta Kirsten Heiberg var stjerne i Berlin under krigen, og var gift med filmmusikk-komponisten Franz Grothe, som Mjøen kaller «Tysklands Egil Monn-Iversen».» 
  12. ^ Hevder norsk skuespillerinne støttet nazismen, nrk.no, 11. november 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]