Femme fatale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mata Hari, berømt «femme fatale» fra første verdenskrig
Stumfilmstjernen Theda Bara i tittelrollen som Kleopatra i filmen Cleopatra (1917). Theda Bara gjorde «vamp»-begrepet kjent.

En femme fatale (fransk for dødelig kvinne) er en stereotypi, en umoralsk kvinne som bruker sin seksualitet for å lure den ulykkelige helten. Hun portretteres ofte som en seksuelt umettelig kvinne.

Femme fatale har eksistert, i ulike former, i myter og legender fra nesten alle kulturer. Tidlige eksempler er de jødiske/kristne figurene Lilit, Eva, Delila og Salome. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble femme fatale mye brukt i vesteuropeisk og amerikansk kultur, og var et gjentakende tema hos blant annet Oscar Wilde, Edvard Munch, Gustav Klimt og andre.

I den engelsktalende verden er femme fatale-figuren ofte utenlandsk, iblant vampyrliknende, og farlig for mannen som blir tømt for sin virilitet og selvstendighet. Helten kan bare reddes ved å flykte fra hennes favn. Dette har medført at hun også iblant kalles vamp. Sistnevnte begrep kom fra filmens første tid med stumfilmstjerner som særlig Theda Bara som ofte opptrådte som vampyrer eller i vampyrlignende kvinneroller. Vamp er derfor en forkortelse for vampyr, og etter en tid fikk det betydning som den har i dag, en dristig og vågal kvinne.[1]

Da film noir-sjangeren ble introdusert på 1940-tallet fikk femme fatale-figuren en ny storhetstid i populærkulturen. Det finnes mange eksempler fra spionhistorier, thrillerfilmer og eventyrfortellinger, som Double Indemnity (1943) og Touch of Evil (1958). I disse historiene har hun ofte tilknytning til skurken, og bedrar helten. En av de mest berømte femme fatalene i film- noir sjangeren er Gilda (1946) i filmen med samme navn spilt av Rita Hayworth. Gilda blir beskrivet som den ultimate femme fatale.

Berømte femmes fatales[rediger | rediger kilde]

When I'm good, I'm very good. But when I'm bad I'm even better.Mae West

Berømte fiktive femmes fatales[rediger | rediger kilde]

Filmer[rediger | rediger kilde]

Femmes fatales i andre medier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ThedaBara.net: Gallery, Filmography, Biography Arkivert 13. juli 2010 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bram Dijkstra har skrevet to bøker om femme fatale-stereotypen:
    • Idols of Perversity: Fantasies of Feminine Evil in Fin-De-Siecle Culture, ISBN 0-19-505652-3
    • Evil Sisters: The Threat of Female Sexuality in Twentieth-Century Culture, ISBN 0-8050-5549-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]