Broder Gabrielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Broder Gabrielsen
Generell informasjon
SjangerDrama
Prod.landNorge
Utgivelsesår1966
Lengde1 t. 37 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegissørNils R. Müller
ManusforfatterAlf Malland
Victor Borg (story)
ProdusentErnst Ottersen
KomponistPer Gunnar Jensen
Thor G. Norås
SjeffotografHans Nord
KlipperNils R. Müller
Foran kamera
Hovedrolle(r)Alf Malland
BirollerMette Lange-Nielsen
Per Christensen
Ulrikke Greve
Annen informasjon
FilmformatSort/Hvitt Widescreen
FilmselskapNRM Film AS
Premiere(r)3. februar 1966 (Norge)
Eksterne lenker

Broder Gabrielsen er en norsk dramafilm fra 1966 regissert av Nils R. Müller. Hovedrollene spilles av Alf Malland, Mette Lange-Nielsen, Per Christensen og Ulrikke Greve. Malland hadde også en hånd på manuset. Filmen, som bygger på et manus skrevet av psykiater Victor Borg, tar for seg temaet religiøs fanatisme og overtro i kristne sekter. Den setter et særlig sterkt lys på fenomenet healing, noe som blant annet kulminerer i en «kvakksalverrettssak» et stykke ut i filmen. Manuset til psykiater Borgs var delvis basert på et møte han overvar i menigheten Maran Ata på begynnelsen av 1960-tallet.[1]

Broder Gabrielsen retter søkelyset mot vekkelseskristendom og religiøse møter der bønn blir sirkus. Under innspillingen omtalte regissør Müller den som et ledd i «kampen mot såkalt helbredelse ved bønn og håndspåleggelse».[2] Ifølge psykiater Victor Borg, filmens manusforfatter, setter den normal kristendom opp mot hallelujaevangelistene, og er altså ikke en antireligiøs film. Hovedrolleinnehaveren, Alf Malland, beskrev den som en film som tar opp kampen mot dem som «driver butikk» på religion.[3]

Filmen ble omstridt da den kom og etter en nyoppsetting midt på 1970-tallet trakk vekkelsespredikant Aage Samuelsen den for retten med personsjikane som begrunnelse.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den karismatiske lekpredikanten Gabrielsen (Alf Malland) oppdager at det trengs mer enn Guds ord for å få tilhørere. Etterhvert begynner han å forstå hva moderne rytme og ekstase kan utrette når det gjelder å få tilhørere. Hans og hans kone begynner straks å ta disse virkemidlene i bruk og ved hjelp av disse klarer de å bygge opp en ekstase som er en blanding av hysteri, rytme og religion. Etter en spontan helbredelse ved suggesjon av ung pike med hysterisk lammelse, begynner Gabrielsen å drive helbredelse ved bønn på sine møter. Han blir overbevist om sine helbredende evner og svinger seg opp til å bli den helt store forkynner. Dessverre uteblir helbredelsene, og han ender selv i missmot og nederlag. Filmen slutter med at han etter en bilulykke blir bragt på sykehus, etter forgjeves å ha prøvd ved bønn å stoppe blødningen fra et kutt i pannen. Han overlever og forsones med legen som han tidligere så på som sine fiende.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Det ble mye bråk i kjølvannet av lanseringen av Broder Gabrielsen. Den legendariske showmannen og vekkelsespredikanten Aage Samuelsen mente filmen var basert på hans liv, og følte at filmen var et overtramp i forhold til hans privatliv. «Hvis jeg ikke har laget bølger før, så skal jeg i hvert fall lage det nå», skal Samuelsen har uttalt etter at å ha fått rede på filmens innhold under innspillingen i 1965.[4] Til tross for at filmen ble belemret med en rettssak, endte det med at den kunne vises. Allerede under innspillingen gikk Samuelsen ut mot filmen, blant annet ved å dele ut flygeblad over innspillingsstedene. Samuelsen mente han var modell for filmen. Det ble tilbakevist av både manusforfatter og regissør. Skuespillere og utstyr måtte forsikres for en halv million kroner på grunn av trusler om bråk under opptakene. Filmen utløste en av de største samfunnsdebattene i Norge på 60-tallet.[5][6]

Høsten 1974 vakte filmen på nytt bestyrtelse da NRK-TV planla å vise den. Åge Samuelsen kom med voldsom kritikk overfor NRK og kringkastingssjef Torolf Elster mot den planlagte visningen og engasjerte høyesterettsadokat Alf Nordhus for å få satt en stopper for planene. Filmens hovedrolleinnehaver, Alf Malland, engasjerte seg på NRKs side og mente kringkastingssjefen ikke burde gi etter for kravet fra predikant Age Samuelsen.[7] Trusler om rettssak fra Samuelsen førte til at NRK valgte å legge visningen på is i en lengre periode.[8]

Filmanmelderne[rediger | rediger kilde]

Anmelderne i Aftenposten og Arbeiderbladet gav filmen tildels gode kritikker. Aftenpostens Sven Krohn var mest begeistret og skrev blant annet: «Med Broder Gabrielsen har Müller levert sin desidert beste film til dato, et intenst og helhjertet produkt med innhold og mening». Arbeiderbladets Haavard Haavardsholm var mer delt i synet og skrev som følger: «Det har så avgjort sin interesse å få et vist innblikk i tingene, og det lar filmen oss få – men dypere interessert i disse menneskenes ve og vel, makter ikke filmen å gjøre oss. Broder Gabrielsen er mer en demonstrasjon av et merkelig fenomen enn en film om levende mennesker».[9] VGs anmelder val lunken og gav den terningkast tre med overskriften «MEN FILMEN FANGER INGEN SJELER». Anmelderen mente at filmens styrke lå i dens vilje på å slå ned og belyse fenomenet helbredelse og fanatisme, men mente samtidig at svakheten var at den ikke var troverdig nok. Anmelderen mente videre at den hadde gode skuespillerprestasjoner og «fremragende» fotografering, men at den i siste instans manglet «dramatiske slagkraft».[10]

Priser[rediger | rediger kilde]

Müller ble tildelt «Sølvklumpen» fra Norske kinosjefers forbund for filmen.[11]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Filmen er en av de første som tok norsk Rock på alvor og lot Ski Ungdomsklubbs medlemmer, musikere og artister ikke bare spille musikken i filmen, men også opptre som statister og i mindre roller. Idag vekker musikken interesse etter at Bente Lind og The Lunicks har vært å høre på amerikanske radiostasjoner og på compilasjoner helt siden 1965. The Dandy Girls, Nina & Patzy og Green Onions medvirket også.

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ÅGE SAMUELSEN VIL GJERNE DUELLERE MED ARNE BENDIKSEN I POP-SANG». VG. 27. august 1963. Besøkt 12. april 2009. «Bakgrunnen er at Victor Borg, som meldt til VG i går, har planer om å få i stand en film basert på ideer han fikk da han for en tid siden overvar et møte i menigheten Maran Ata» 
  2. ^ «Småbytorv mist i Oslo». VG. 20. august 1965. Besøkt 12. april 2009. «Filmen er et ledd i kampen mot såkalt helbredelse ved bønn og håndspåleggelse, sier Nils R. Muller til VG, som var til stede da de første eksteriøropptakene ble tatt i går.» 
  3. ^ «NORSK FILM ANGRIPER VEKKELSESHYSTERIET». VG. 30. januar 1965. Besøkt 12. april 2009. 
  4. ^ «Småbytorv mist i Oslo». VG. 20. august 1965. Besøkt 12. april 2009. 
  5. ^ «Syk forkynnelse». NRK. 2003. Arkivert fra originalen 26. oktober 2012. Besøkt 3. september 2008. «Det ble mye bråk i kjølvannet av lanseringen av ”Broder Gabrielsen”. » 
  6. ^ «Aage Samuelsen – halleluja!». NRK. 2004. Besøkt 3. september 2008. «”Broder Gabrielsen”, utløste det en av de største samfunnsdebattene i Norge på 60-tallet.» 
  7. ^ «FILMEN BØR VISES I TV». VG. 5. september 1974. Besøkt 12. april 2009. «Alf Malland kan ikke begripe at Age Samuelsen nå kjører ut med en voldsom kritikk mot at filmen skal vises i TV og at han vil engasjere høyesterettsadvokat Alf Nordhus for å stoppe den planlagte fremvisningen.» 
  8. ^ «Broder Gabrielsen - på ny kinorunde». VG. 25. november 1975. Besøkt 12. april 2009. «Broder Gabrielsen - filmen fjernsynet ikke vil sende foreløpig etter trussel om rettssak av Åge Samuelsen og Alf Nordhus» 
  9. ^ Filmen i Norge, ISBN 82-417-0195-0, 1995, s.361
  10. ^ «MEN FILMEN FANGER INGEN SJELER». VG. 4. februar 1966. Besøkt 12. april 2009. «Filmens styrke er dens ærlige vilje til å ville slå ned på dette fenomen. Dens svakhet er at den ikke er troverdig.» 
  11. ^ «Filmregissør Nils R. Müller døde». Norsk Film Institutt. 7. mars 2007. Besøkt 3. september 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]