Kirkelig Fornyelse

Bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse oftest kalt Kirkelig Fornyelse var et høykirkelig fellesskap av kristne fra ulike tradisjoner i Norge. Fellesskapet søkte fornyelse gjennom «den udelte Kirkes tilbedelse og teologiske tradisjon». Gruppen ville be og arbeide for kristen enhet, for liturgisk fornyelse og for et tydelig kristent vitnesbyrd i lære og liv.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Kirkelig Fornyelse sprang ut av prestegruppe Pro Ecclesia som ble dannet i 1967. I 1976 ble fellesskapet utvidet til prester og lekfolk innenfor Den norske kirke og til navnet «Kirkelig Fornyelse" (KF). I 2001 ble KF åpnet for medlemmer fra ulike kirkesamfunn etter at flere sentrale medlemmer brøt med Den norske kirke og meldte seg inn i andre kirkesamfunn, først og fremst Den romersk-katolske kirke og det nystiftede trossamfunnet Den nordisk katolske kirke. Med dette ble organisasjonen økumenisk. KF ble avviklet etter Kirkestevnet på Gran i 2017.

Teologisk ståsted[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen var en konservativ røst i Den norske kirke, men var samtidig kontroversiell i lavkirkelige, konservative miljøer med tilknytning til bedehusbevegelsen, siden KF hadde fokus på liturgi, og ble beskyldt for å innføre katolske elementer i Den norske kirke. KF var en tydelig motstander av abortloven og støttet Børre Knudsen og hans kamp mot denne loven. De argumenterte også aktivt mot kvinnelig prestetjeneste. Da homofilistriden blusset opp i Den norske kirke på 1990-tallet, stod Kirkelig Fornyelse for en konservativ linje, og mange av de mest profilerte personene på denne siden i de neste tiårene kom fra dette miljøet, og Carissimi-gruppenn og oppropet For enhetens skyld i 2007 sprang ut fra KF.^[1]

Splittelse[rediger | rediger kilde]

Rundt årtusenskiftet gikk flere sentrale personer i Kirkelig Fornyelse ut av Den norske kirke. Asle Dingstad, Roald Flemestad og Ottar Myrseth var med på å grunnlegge Den nordisk katolske kirke, Arnfinn Haram og Bernt Oftestad gikk over i Den katolske kirke^[2] og Trond Hans Farner Kverno gikk til Den norske ortodokse kirke.^[3]

De mange kirketilknytningene skapte problemer for et fellesskap som la så stor vekt på nattverdfellesskap som KF gjorde, da de ulike kirkene ofte nektet hverandre nattverd. Dette ble en av de avgjørende grunnene til at Kirkelig Fornyelse ble lagt ned i januar 2017, året etter at organisasjonens siste leder, Dag Øivind Østereng, hadde konvertert fra Den norske kirke til Den katolske kirke.^[1]

Kirkelig Fornyelse stod bak flere stevner, mange av dem årlige. Viktigst var kirkestevnet ved Søsterkirkene på Gran og familieleiren på Åpta ved Farsund. I tillegg hadde de ulike andre arrangementer ulike steder i Norge.

Arv[rediger | rediger kilde]

Kirkelig Fornyelse hevder selv at de har vært sentrale i å gjeninnføre tidebønner i Den norske kirke, samt at de har gjort at de har blitt økt liturgisk bevissthet og mer bruk av lys, røkelse, prosesjoner og lignende i Den norske kirke.^[2] Den nordisk katolske kirke kan også med en viss rett sies å være en direkte konsekvens av organisasjonen.^{[trenger referanse]}