Kate Pendry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kate Pendry
Født19. okt. 1965Rediger på Wikidata (56 år)
London[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, dramatiker, performancekunstnerRediger på Wikidata
Utdannet ved Mountview Academy of Theatre Arts (19871990)[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser Ibsenprisen (2010)[3]Rediger på Wikidata

Kate Pendry (født 1965) er en britisk skuespiller, performancekunstner og dramatiker som har vært bosatt og virket i Norge siden 1995.

Kunstnerisk profil[rediger | rediger kilde]

Pendry har bodd i Oslo siden 1995 og har arbeidet innenfor ulike medier. På scenen har markert seg med konfronterende arbeider, med et personlig og politisk innhold. Hun visualiserer historiene hun forteller ved bruk av sarkasme og svart humor – noe hun blant annet demonstrerte i forestillingen Sex in the Warzone. Alene på scenen med en mikrofon fortalte hun i dette stykket om sin reise til Balkan i 2002, sju år etter krigens slutt: fra London til Sarajevo, Dubrovnik, Montenegro og endelig til Kosovo. Hun medvirket også i Teater Ibsens Tilfellet Torgersen.

Pendry regnes som en kontroversiell kunstner, og hun har møtt sterke reaksjoner på mange av sine forestillinger. I oppsetningen Tales From A Wicked Child brukte hun bilder av døde barn i forestillingen, og på The Wall of Fame and Shame hang det bilder av blant annet et av Baneheia-drapsmennene, sammen med George W. Bush og Anne Frank. På grunn av trusler har hun til tider måttet ha beskyttelse for å kunne gjennomføre forestillingene.[4]

Dramatiker[rediger | rediger kilde]

  • Poldi Mohammed: Skuespillet ble bestilt av Vega Scene og urfremført i januar 2021 – uten publikum, på grunn av forbudet mot forsamlinger under koronapandemien. Verket er del av serien Vi Er Hausmannsgate, der ulike forfattere tematiserer det lokale området og dets historie.[5]
  • Points of Pain: Skuespillet ble urfremført under Freedom Of Expression Festival i Beirut og Cairo i 2014. Stykket ble skrevet som en respons til terrorangrepene som ble planlagt og gjennomført av Anders Behring Breivik den 22. juli 2011.[6]
  • Soft Eyes/Myke øyne: Skuespillet ble uroppført i 2015 under Con Testo-festivalen, der én dramatiker, én regissør og fire skuespiller skulle lage et verk innen 48 timer.[7] Verket, som per skoleåret 2021/2022 fremdeles står på repertoarlisten til Den kulturelle skolesekken (DKS), tematiserer flyktningskrisen, og utspiller seg i lasterommet til en lastebil.[8]

Performance-kunstner[rediger | rediger kilde]

Kate Pendry har siden 1995 arbeidet i sjangeren «spoken word» og laget flere performance-forestillinger der hun omtaler sensitive temaer som for eksempel religion, pornografi og kapitalisme.[9] Hun har laget ulike konsepter til performance-forestillinger, deriblant Demonology, Johnny Johnson, Dead Diana og Sex in the Warzone.

  • 2003: Sex in the Warzone – verket handler om reisen til krigslandene Sarajevo og Kosovo, og reflekterer over «krigsturisme»[10]
  • 2004: Johnny Johnson – en tre timer lang performance som handler om Johnny Johnson, en heteroseksuell mann som misliker feminister og er overbevist å vite alt om kjønnskampene[11]
  • 2007: Dead Diana – forestillingen fokuserer på samfunnsendringer som skjedde da prinsesse Diana døde med tanke på det utløste kjendishysteriet[12]
  • 2008: Demonology – verket ble bestilt av Stamsund teaterfestival til festivalen i 2008. Det tematiserer sado-seksualiteten til Rikard III av England, og er en blanding av engelsk drama, metal og dukketeater[13]
  • 2008: Pornography – et fiktivt rettsdrama der partene er pornografiens motstandere og forsvarere, og publikum er tildelt rollen som jury[4]

Installasjoner[rediger | rediger kilde]

Kate Pendry har laget en interaktiv installasjon bestilt av Riksutstillinger til utstillingen DETOX 1999, der hun viser gjennom publikums bruk av en fotoboks at til og med voksne er bunnet til kapitalistiske ideer[14].

Radio[rediger | rediger kilde]

NRK P2 bestilte og kringkastet Kate Pendrys Oppdrag renhold (Operation Cleanup) i 2015, en svart komedie i 6 deler om en renholder som søker hevn over sine sjelløse og rike klienter.[15]

Hun har også vært programleder i radioprogrammet Sister Ruby TuesdayradiOrakel.[16]

Podcast[rediger | rediger kilde]

Pendry har laget en podcast-serie om koronapandemien, der hun reflekterer over covid-19 restriksjonene i Norge, Storbritannia og Østerrike.[17]

Priser[rediger | rediger kilde]

I 2010 ble hun tildelt Ibsenprisen for stykket Erasmus Tyrannus Rex.[18]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ offisielt nettsted, www.katependry.com, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dansens Hus, www.dansenshus.com, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ibsenprisen, www.skien.kommune.no, besøkt 31. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Banalt om pornografi». www.aftenposten.no. 18. oktober 2008. Besøkt 31. juli 2021. «I "Pornography" sidestiller Pendry forkjempere og motstandere av pornoindustrien, og det hele finner sted innenfor den britiske rettssalens verden. Begge parter får tale sin sak på nøkternt vis med bevismateriale, hvor publikum blir den fungerende jury.» 
  5. ^ «Vi er Hausmanns gate // Vega Scene, VEGA SCENE, Oslo, 8 January to 14 January». stayhappening.com (engelsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  6. ^ Kyrre Havik Eriksen (6. mai 2014). «2014 Points of Pain» (engelsk). Red Zone. Besøkt 2. mai 2022. 
  7. ^ «Playscripts». Kate Pendry (engelsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  8. ^ «Myke øyne». DKS Oslo. Besøkt 2. mai 2022. 
  9. ^ «ARTWORKS». Kate Pendry (engelsk). Besøkt 3. mai 2022. 
  10. ^ «Blodige blondiner, interaktive lydrom og sex i Kosovo • ballade.no». ballade.no. 28. mars 2003. Besøkt 3. mai 2022. 
  11. ^ «KATE PENDRY – Heksa | An Evening of rape by Johnny Johnson (2004)». kunstbanken.no. Besøkt 2. mai 2022. 
  12. ^ «Død Diana vekker oppsikt». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 7. desember 2007. Besøkt 2. mai 2022. 
  13. ^ Johansen, John Inge (3. juni 2008). «Teaterfestival i Stamsund». NRK. Besøkt 2. mai 2022. 
  14. ^ «Video». Kate Pendry (engelsk). Besøkt 3. mai 2022. 
  15. ^ «23. mars 2015 - Salongen». NRK Radio (norsk). Besøkt 3. mai 2022. 
  16. ^ «radiOrakel | Archive | Sister Ruby Tuesday». web.archive.org. 5. september 2012. Besøkt 31. juli 2021. 
  17. ^ «Kate Pendry's Corona Chronicles». Spotify. Besøkt 3. mai 2022. 
  18. ^ «Dramatikere: Kate Pendry». Dramatikkens hus (norsk). Besøkt 31. juli 2021. «Kate Pendry (1965) er britisk og bosatt i Oslo. Hun er utdannet ved Mountview Theatre School i London. Hennes forestillinger er vist nasjonalt og internasjonalt. Hun mottok Den nasjonale Ibsenprisen i 2010 for Erasmus Tyrannus Rex. Pendry er medlem av Alan Lucien Øyens kompani winter guests. I 2018 skrev hun kortteksten Judaica for Vega Scene.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Christopher Nielsen
Vinner av Ibsenprisen
Neste mottaker:
Lennart Lidström