Baneheia-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Baneheia-saken
3. stampe.JPG
Dato19. mai 2000
KlokkeslettCirka 19.30
StedKristiansand, Baneheia, 3. Stampe
UtfallTo jenter, åtte og ti år gamle, voldtatt og drept. To menn dømt skyldig i drapene.
Antall dødeLena Sløgedal Paulsen (10)
Stine Sofie Sørstrønen (8)
Antall skadde0
EtterforskereKripos
TiltaltViggo Kristiansen, Jan Helge Andersen
Siktelsevoldtekt, drap
DomfellelserViggo Kristiansen: Domfelt av Agder lagmannsrett, 21 års forvaring; dommen rettskraftig 2002–2021 og gjenåpnet 2021. Frifinnelse avsagt av Borgarting lagmannsrett 15. desember 2022; frifinnelsen er rettskraftig
Jan Helge Andersen: Domfelt av Agder lagmannsrett, 19 års fengsel, dommen rettskraftig 2002–
StatusÉn domfelt
Posisjon

Baneheia-saken
58°09′07″N 7°59′10″Ø

Baneheia-saken er en norsk straffesak etter at to jenter ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000.

Lena Sløgedal Paulsen (født 14. mai 1990 – 10 år) og Stine Sofie Sørstrønen (født 10. mai 1992 – 8 år) ble voldtatt, knivstukket og drept i friluftsområdet Baneheia. I dom fra 2002 ble Viggo Kristiansen uskyldig[1][2][3] dømt for voldtekten og drapet på Paulsen og Sørstrønen. Saken mot Kristiansen ble besluttet gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen i 2021. Jan Helge Andersen ble dømt for voldtekten og drapet på Sørstrønen. Ugjerningene vekket sterke reaksjoner, og saken fikk bred og langvarig offentlig oppmerksomhet i Norge utover 2000-tallet. Den 21. oktober 2022 meldte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at påtalemyndigheten ville legge ned påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen i gjenåpningssaken, basert på den nye etterforskningen utført av Oslo politidistrikt. Frifinnende dom i Borgarting lagmannsrett ansees som en formalitet.[4][5] Justisminister Emilie Enger Mehl bestemte at det skal gjennomføres gransking av saken. Dommen mot Kristiansen ansees som et av de største justismord i nyere norsk historie.[6][7]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stine Sofie bodde i Grimstad og Lena bodde i Kristiansand. Da drapet skjedde, var begge på besøk hos sine fedre som bodde i samme hus på Grim, rett nord for Kristiansand sentrum. Denne dagen gikk de for å bade i det populære friluftsområdet Baneheia. Jentene ble sist observert badende i 3. Stampe klokken 18.50.[8]

Etter at de ikke kom tilbake, ble det satt i gang full ettersøkning etter jentene. Etter omfattende søk ble likene funnet søndag 21. mai 2000 klokken 20.37. De lå skjult i en fjellsprekk, vest for tjernet, dekket under granbar. Begge ble funnet med hendene låst på ryggen. Åstedet var ryddet.[9]

Etterforskning[rediger | rediger kilde]

Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble 13. september 2000 pågrepet og arrestert, siktet for å ha begått ugjerningene. Begge bodde like ved Baneheia.[10]

Andersen tilstod etter å ha blitt forelagt DNA-bevis som knyttet ham til saken, men la all skyld på Kristiansen etter at politiets avhørsleder, Geir Olaf Hansen, lanserte teorien om at Kristiansen hadde vært delaktig.[11] Andersens forklaring var at han og Kristiansen lokket jentene opp i et skogholt for å se på kattunger. Der truet de småjentene til å kle av seg, voldtok dem og drepte dem med kniv, før de skjulte likene.

Kristiansen nektet enhver befatning med saken. Påtalemyndigheten har ikke hatt noen tekniske bevis som knytter Kristiansen til saken.[12] Ifølge tekniske undersøkelser utført av Telenor har Kristiansen et alibi for tidspunktet da drapene fant sted; dette alibiet anga en sannsynlig lokasjon som støttet alibiet som ble gitt av Kristiansens mor før hun kjente til den tekniske rapporten. Kristiansen ble i det vesentlige funnet skyldig basert på Andersens forklaring.[12]

Andersens forklaring om at Kristiansen var den dominerende kraft bak utførelsen av forbrytelsen ble lagt til grunn i dommen.[13]

Dom[rediger | rediger kilde]

I 2002 dømte Agder lagmannsrett Viggo Kristiansen til 21 års forvaring med 10 års minstetid, og Jan Helge Andersen til 19 års fengsel.[14] Begge anket straffeutmålingen til Høyesterett, som avviste Kristiansens anke og forkastet Andersens anke.[15] Andersens anke er gjengitt i Rt. 2002 s. 993. De to ble også dømt til å betale 1,7 millioner kroner i oppreisning og erstatning til avdødes foreldre (RG 2002 s. 751).[16][17]

Gjenopptak[rediger | rediger kilde]

Viggo Kristiansen sa at han ikke var involvert i drapene, og at han er uskyldig dømt. Han har flere ganger forsøkt å få saken gjenopptatt, første gang i 2008, sist i 2017. Fire begjæringer og to klager ble avvist.[18][19] Saken ble besluttet gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen 18. februar 2021. 2. mars ble det kjent at Borgarting lagmannsrett skal behandle saken.

I boken Drapene i Baneheia. To historier. Én sannhet hevdet forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr at Kristiansen var uskyldig og utsatt for et justismord.[20] Påstanden vekket sterke reaksjoner.[21] Jan Helge Andersen avviste også påstandene om at han hadde voldtatt og drept jentene alene.[22][23]

19. juli 2022 ble det også offentliggjort at Jan Helge Andersen er siktet for drapet han tidligere ble frikjent for å ha begått.[24]

Frifinnelse av Kristiansen[rediger | rediger kilde]

21. oktober 2022 ble det kjent at Riksadvokaten, på grunnlag av ny etterforskning etter gjenåpningen av saken i februar 2021, ville be Borgarting lagmannsrett om å frifinne Viggo Kristiansen i saken.[25][26] Viggo Kristiansens forsvarer varslet samme dag at det ville komme et krav om erstatning og oppreisning ettersom Kristiansen i praksis ville bli frifunnet av Borgarting lagmannsrett. Dermed ville det være klart at Kristiansen hadde blitt utsatt for justismord i en av Norgeshistoriens mest medieomtalte drapssaker.[27]

Annet[rediger | rediger kilde]

Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie Sørstrønen, opprettet Stine Sofies Stiftelse etter drapene.[28]

Saken har fått bred medieomtale i Norge siden 2000,[29] og i 2018 ble det kjent at flere medier vurderte å lage sannkrim-dokumentarer om saken. Aftenposten vurderte en podkast med Svein Tore Bergestuen, mens forfatter Bjørn Olav Jahr hadde planer om en dokumentarserie om drapene.[30][31] Prosjektene ble imidlertid lagt på is samme år.[32] De pårørende til de drepte jentene har kritisert planene og uttalte at saken har gått fra å være en «tragedie til å bli underholdning».[33]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Riksadvokaten vil frifinne Viggo Kristiansen». www.vg.no. 21. oktober 2022. Besøkt 22. oktober 2022. 
  2. ^ Waaler, Ingrid Emilie (21. oktober 2022). «Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes». NRK. Besøkt 21. oktober 2022. 
  3. ^ «Baneheia, eierskapsmeldingen og fritt behandlingsvalg - Dagsnytt 18». NRK Radio (norsk). Besøkt 24. oktober 2022. 
  4. ^ Waaler, Ingrid Emilie (21. oktober 2022). «Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes». NRK. Besøkt 21. oktober 2022. 
  5. ^ Waaler, Ingrid Emilie (21. oktober 2022). «Viggo Kristiansen vil møte i retten på nytt». NRK. Besøkt 22. oktober 2022. 
  6. ^ Krantz, Andreas (21. oktober 2022). «Justisministeren varsler gransking av Baneheia-saken». NRK. Besøkt 22. oktober 2022. 
  7. ^ Grinde, Brage Lie Jor, Ivar Benjamin Østebø, Audun Hageskal, Ralf Lofstad, Bjørge Dahle Johansen, Øistein Norum Monsen, Oda Ording, Caisa Linea Hagfors, Jorun Gaarder, Matias (21. oktober 2022). «Beklager: - Betydelig rettsskandale». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. oktober 2022. 
  8. ^ Hansen, Eivind Pedersen Frode (16. september 2000). «Stines pappa 35 meter unna da jentene ble drept». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  9. ^ «Begge jentene funnet drept». www.vg.no. VG. 21. mai 2000. Besøkt 12. juli 2019. 
  10. ^ Trond Solvang (1. juli 2011). «Derfor ble Viggo Kristiansen dømt». TV 2. Besøkt 12. juli 2019. 
  11. ^ Lofstad, Ralf (19. februar 2021). «Dette er de omstridte bevisene». dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. februar 2021. «Avhørene ble etter dommen gransket av den islandsk-britiske rettspyskologiprofessoren Gisli Gudjonsson. Han påpekte at etterforskerne presenterte Andersen for politiets tese om han selv kunne være et slags offer i saken, ut fra antakelsen om at Kristiansen var den mest aktive i forbrytelsene.» 
  12. ^ a b «Viggo Kristiansen: – Jeg ble dømt på følelser». Aftenposten. 6. september 2008. Besøkt 12. juli 2019. 
  13. ^ «Drapene beskrevet i detalj». adressa.no. 9. januar 2002. Besøkt 12. juli 2019. 
  14. ^ NRK: Dette er lagmannsrettens dom (publisert 13. februar 2002) Besøkt 22. oktober 2022
  15. ^ NRK (24. april 2002). «Viggo Kristiansen får ikke anke». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  16. ^ NRK (25. februar 2002). «Baneheia: 1,7 millioner i oppreisning og erstatning». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  17. ^ Ntb (4. april 2013). «Baneheia-dømte skylder de etterlatte 2,7 millioner». NTB. Aftenposten. Besøkt 12. juli 2019. 
  18. ^ Hanna Haug Røset (14. oktober 2017). «Derfor har Viggo Kristiansen fått nei fra Gjenopptakelseskommisjonen». www.vg.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  19. ^ «Baneheia-saken ikke opp før mai». Aftenposten. 24. februar 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  20. ^ Grindem, Mathilde Lea Karianne (28. august 2018). «Mener Viggo Kristiansen er uskyldig. Nå skal han lage tv-serie om Baneheia-drapene». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  21. ^ Hageskal, Audun (20. januar 2018). «Forfatter drapstruet etter bok om Viggo Kristiansen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  22. ^ «Jan Helge Andersen avviser at han var alene om Baneheia-drapene». Dagbladet.no (norsk). 12. oktober 2017. Besøkt 12. juli 2019. 
  23. ^ Hanna Haug Røset og Ronny Berg (12. oktober 2017). «Jan Helge Andersen om ny bok: – Jeg forteller sannheten». www.vg.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  24. ^ Mjaaland, Ola (19. juli 2022). «Baneheia-saken: Andersen er siktet for drapet han ble frikjent for». NRK. Besøkt 19. juli 2022. 
  25. ^ «Riksadvokaten ber om frifinnelse for Viggo Kristiansen – Riksadvokaten». www.riksadvokaten.no. Besøkt 21. oktober 2022. 
  26. ^ Mjaaland, Ola (21. oktober 2022). «Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes». NRK. Besøkt 21. oktober 2022. 
  27. ^ Øvrebø, Emma Fondenes (21. oktober 2022). «Ber om at Viggo Kristiansen frifinnes: Kan kreve mer enn 30 millioner i erstatning». NRK. Besøkt 21. oktober 2022. 
  28. ^ «Om Stine Sofies Stiftelse». Stine Sofies Stiftelse (engelsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  29. ^ Pedersen, Frode Helmich (18. desember 2017). «Den vanskelige sannheten». morgenbladet.no. Arkivert fra originalen 12. juli 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  30. ^ Ntb (28. august 2018). «Planlegger «true crime»-serie om Baneheia-drapene». journalisten.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  31. ^ Ullvang, Iris Elin (28. august 2018). «Forfatter Bjørn Olav Jahr lager TV-serie om Baneheia-drapene». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  32. ^ Kvamme, Ole Dag (22. november 2018). «Sliter med å lage tv-serie om Baneheia: – Føler meg vingeklippet». journalisten.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  33. ^ Knut Torgersruud jr. og Monica Kutrovac (30. mars 2019). «– Baneheia har gått fra å være en tragedie til å bli underholdning». TV 2. Besøkt 12. juli 2019.