Baneheia-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Baneheia-saken
Dato19. mai 2000
KlokkeslettCirka 19.30
StedBaneheia, Kristiansand
UtfallTo jenter, åtte og ti år gamle, voldtatt og drept. To menn dømt skyldig i drapene.
Antall dødeLena Sløgedal Paulsen (10)
Stine Sofie Sørstrønen (8)
Antall skadde0
EtterforskereKripos
TiltaltViggo Kristiansen og Jan Helge Andersen
DomfellelserJan Helge Andersen: Skyldig, 19 års fengsel
StatusTo domfelte, saken mot en gjenopptatt og ikke rettskraftig
Posisjon

Baneheia-saken
58°09′07″N 7°59′10″Ø

Baneheia-saken var drap på to jenter i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000 og den påfølgende straffesaken. Lena Sløgedal Paulsen (født 14. mai 1990 – 10 år) og Stine Sofie Sørstrønen (født 10. mai 1992 – 8 år) ble voldtatt, knivstukket og drept i friluftsområdet Baneheia. I dom fra 2002 ble Viggo Kristiansen dømt for voldtekten og drapet på Paulsen og Sørstrønen. Saken mot Kristiansen ble besluttet gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen i 2021. Jan Helge Andersen ble dømt for voldtekten og drapet på Sørstrønen. Ugjerningene vekket sterke reaksjoner, og saken fikk bred og langvarig offentlig oppmerksomhet i Norge utover 2000-tallet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stine Sofie bodde i Grimstad og Lena bodde i Kristiansand. Da drapet skjedde, var begge på besøk hos sine fedre som bodde i samme hus på Grim, rett nord for Kristiansand sentrum. Denne dagen gikk de for å bade i det populære friluftsområdet Baneheia. Jentene ble sist observert badende i 3. Stampe klokken 18.50.[1]

Etter at de ikke kom tilbake, ble det satt i gang full ettersøkning etter jentene. Etter omfattende søk ble likene funnet søndag 21. mai 2000 klokken 20.37. De lå skjult i en fjellsprekk, vest for tjernet, dekket under granbar. Begge ble funnet med hendene låst på ryggen. Åstedet var ryddet.[2]

13. september 2000 ble Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen pågrepet og arrestert, siktet for å ha begått ugjerningene. Begge bodde like ved Baneheia.[3]

Kristiansen nektet enhver befatning med saken. Andersen tilstod etter å ha blitt forelagt DNA-bevis som knyttet ham til saken, men la all skyld på Kristiansen etter at politiets avhørsleder lanserte teorien om at Kristiansen hadde vært delaktig.[4] Andersens forklaring var at han og Kristiansen lokket jentene opp i et skogholt for å se på kattunger. Der truet de småjentene til å kle av seg, voldtok dem og drepte dem med kniv, før de skjulte likene. Andersens forklaring om at Kristiansen var den dominerende kraft bak utførelsen av forbrytelsen ble lagt til grunn i dommen.[5]

I 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid og Andersen til 19 års fengsel. Begge anket straffeutmålingen til Høyesterett, som avviste Kristiansens anke og forkastet Andersens anke.[6] Andersens anke er gjengitt i Rt. 2002 s. 993. De to ble også dømt til å betale 1,7 millioner kroner i oppreisning og erstatning til avdødes foreldre (RG 2002 s. 751).[7][8]

Gjenopptak[rediger | rediger kilde]

Viggo Kristiansen selv sa at han ikke var involvert i drapene, og hevder at han er uskyldig dømt. Han har flere ganger forsøkt å få saken gjenoptatt, første gang i 2008, sist i 2017. Fire begjæringer og to klager ble avvist. [9][10]

Påtalemyndigheten har ikke hatt noen tekniske bevis som knytter ham til saken.[11] Ifølge tekniske undersøkelser utført av Telenor har han et alibi for tidspunktet da drapene fant sted; dette alibiet anga en sannsynlig lokasjon som støttet alibiet som ble gitt av Kristiansens mor før hun kjente til den tekniske rapporten. Han ble dømt i det vesentlige basert på Andersens forklaring.[11]

I boken Drapene i Baneheia. To historier. Én sannhet hevdet forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr at Kristiansen var uskyldig og utsatt for et justismord.[12] Påstanden vekket sterke reaksjoner.[13] Jan Helge Andersen avviste også påstandene og nektet for at han hadde drepte jentene alene.[14][15]

Saken ble besluttet gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen 18. februar 2021. 2. mars ble det kjent at Borgarting lagmannsrett skal behandle saken.

Annet[rediger | rediger kilde]

Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie Sørstrønen, opprettet Stine Sofies Stiftelse som følge av drapene.[16]

Saken har fått bred medieomtale i Norge siden 2000,[17] og i 2018 ble det kjent at flere medier vurderte å lage sannkrim-dokumentarer om saken. Aftenposten vurderte en podkast med Svein Tore Bergestuen, mens forfatter Bjørn Olav Jahr hadde planer om en dokumentarserie om drapene.[18][19] Prosjektene ble imidlertid lagt på is samme år.[20] De pårørende til de drepte jentene har kritisert planene og uttalte at saken har gått fra å være en «tragedie til å bli underholdning».[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansen, Eivind Pedersen Frode (16. september 2000). «Stines pappa 35 meter unna da jentene ble drept». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  2. ^ «Begge jentene funnet drept». www.vg.no. VG. 21. mai 2000. Besøkt 12. juli 2019. 
  3. ^ Trond Solvang (1. juli 2011). «Derfor ble Viggo Kristiansen dømt». TV 2. Besøkt 12. juli 2019. 
  4. ^ Lofstad, Ralf (19. februar 2021). «Dette er de omstridte bevisene». dagbladet.no (norsk). Besøkt 19. februar 2021. «Avhørene ble etter dommen gransket av den islandsk-britiske rettspyskologiprofessoren Gisli Gudjonsson. Han påpekte at etterforskerne presenterte Andersen for politiets tese om han selv kunne være et slags offer i saken, ut fra antakelsen om at Kristiansen var den mest aktive i forbrytelsene.» 
  5. ^ «Drapene beskrevet i detalj». adressa.no. 9. januar 2002. Besøkt 12. juli 2019. 
  6. ^ NRK (24. april 2002). «Viggo Kristiansen får ikke anke». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  7. ^ NRK (25. februar 2002). «Baneheia: 1,7 millioner i oppreisning og erstatning». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  8. ^ Ntb (4. april 2013). «Baneheia-dømte skylder de etterlatte 2,7 millioner». NTB. Aftenposten. Besøkt 12. juli 2019. 
  9. ^ Hanna Haug Røset (14. oktober 2017). «Derfor har Viggo Kristiansen fått nei fra Gjenopptakelseskommisjonen». www.vg.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  10. ^ «Baneheia-saken ikke opp før mai». Aftenposten. 24. februar 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  11. ^ a b «Viggo Kristiansen: – Jeg ble dømt på følelser». Aftenposten. 6. september 2008. Besøkt 12. juli 2019. 
  12. ^ Grindem, Mathilde Lea Karianne (28. august 2018). «Mener Viggo Kristiansen er uskyldig. Nå skal han lage tv-serie om Baneheia-drapene». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  13. ^ Hageskal, Audun (20. januar 2018). «Forfatter drapstruet etter bok om Viggo Kristiansen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  14. ^ «Jan Helge Andersen avviser at han var alene om Baneheia-drapene». Dagbladet.no (norsk). 12. oktober 2017. Besøkt 12. juli 2019. 
  15. ^ Hanna Haug Røset og Ronny Berg (12. oktober 2017). «Jan Helge Andersen om ny bok: – Jeg forteller sannheten». www.vg.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  16. ^ «Om Stine Sofies Stiftelse». Stine Sofies Stiftelse (engelsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  17. ^ Pedersen, Frode Helmich (18. desember 2017). «Den vanskelige sannheten». morgenbladet.no. Arkivert fra originalen 12. juli 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  18. ^ Ntb (28. august 2018). «Planlegger «true crime»-serie om Baneheia-drapene». journalisten.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  19. ^ Ullvang, Iris Elin (28. august 2018). «Forfatter Bjørn Olav Jahr lager TV-serie om Baneheia-drapene». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  20. ^ Kvamme, Ole Dag (22. november 2018). «Sliter med å lage tv-serie om Baneheia: – Føler meg vingeklippet». journalisten.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  21. ^ Knut Torgersruud jr. og Monica Kutrovac (30. mars 2019). «– Baneheia har gått fra å være en tragedie til å bli underholdning». TV 2. Besøkt 12. juli 2019.