Prins Gustaf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Prins Gustaf
Prins av Norge og Sverige, hertug av Uppland
Gustav of Sweden & Norway (1827) c 1850.jpg
Prins Gustaf
Født18. juni 1827
Haga slottRediger på Wikidata
Død24. september 1852 (25 år)
Det kongelige slott i Christiania
Gravlagt Riddarholmskyrkan[1][2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Ugift
Far Oscar IRediger på Wikidata
Mor Josefine av Norge og SverigeRediger på Wikidata
Søsken Eugénie Bernadotte, Oscar II, Karl IV, Prins AugustRediger på Wikidata
Utdannet ved Uppsala universitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KomponistRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata
Annet navnFrans Gustaf Oscar
FyrstehusHuset Bernadotte
Våpenskjold
Prins Gustafs våpenskjold

Frans Gustaf Oscar (født 18. juni 1827Haga slott i Sverige, død 24. september 1852 i Christiania[3]) var prins av Norge og Sverige og hertug av Uppland. Han var den andre sønnen til kong Oscar I og dronning Josefine.[4]

Gustaf hadde stor musikalsk begavelse og var særlig en fremragende komponist, i særdeleshet på kvartettsangens område.[trenger referanse] Til flere av de mest kjente svenske studentersanget har han satt melodi, således for eksempel til Sjung om studentens lyckliga dag.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Prins Gustaf fikk likesom sine brødre en vel tilrettelagt oppdragelse på Stockholms slott,[trenger referanse] ledet av forskjellige informatorer, utsett av deres mor kronprinsesse Josefina. Han ble likesom sine søsken oppfostret under overoppsyn av Christina Ulrika Taube.

Deretter studerte prinsen sammen med sine brødrer Carl og Oscar ved Uppsala universitet, og han bodde da i det såkalte Prinshuset. Omkring 1850 ble prins Gustaf tildelt Stjernsunds slott utenfor Askersund som sommerresidens, men rakk knapt å innrede det ferdig innen han døde.

Gustaf var en i alle henseender rikt utstyrt personlighet.[trenger referanse] Med stor begavelse forente han en sjelden renhet i karakteren.[trenger referanse] Hans popularitet var også meget stor.[trenger referanse]

Musikkbegavelse[rediger | rediger kilde]

Han ble kalt «Sangerprinsen», og er den hittil største musikkbegavelsen innen huset Bernadotte[trenger referanse]. Han studerte musikk hos komponisten Adolf Fredrik Lindblad og ble en utmerket pianist og sanger[trenger referanse]. Han gjorde seg også kjent som komponist (under pseudonymet «G*****»), og mer enn 50 av hans komposisjoner er bevart, deriblant marsjer, romanser og viser.[5] Blant hans kjente melodier er Studentsången; Sjung om studentens lyckliga dag fra 1851 med tekst av Herman Sätherberg.[6][7]

Tidlig død[rediger | rediger kilde]

På grunn av Oscar Is dårlige helse i 1852 anbefalte legene kongen en helsekur i Bad Kissingen i Tyskland. I juli samme år reiste kongeparet fra Stockholm sammen med prinsesse Eugénie og prins Gustaf. Kongen var snart restituert, og i begynnelsen av september reiste familien hjem igjen. Fra Lübeck reiste de med dampkorvetten Thor mot Norge, men på grunn av høy sjø måtte skipet kaste anker utenfor Fredrikshavn på den danske østkysten. Ettersom familien var ventet i Kristiania, besluttet kongen å trosse stormen på Kattegat og fortsette reisen. Fartøyets rulling gjorde at prins Gustaf, som led av sjøsyke, holdt seg ute på dekk hele natten. Da fartøyet kom frem til Kristiania den 16. september, hadde prinsen høy feber. Snart forstod man at han led av tyfoidfeber og han ble stadig svakere. Den 24. september døde han. Også flere andre i kongefamilien rammet av tyfoidfeber men bare prins Gustaf døde av sykdommen.[4]

Gustavs gate i Oslo er oppkalt etter prins Gustaf.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bernadotteska gravkoret», besøkt 3. mars 2019
  2. ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 464, besøkt 21. februar 2019, «Kista för prins Gustav,»
  3. ^ Gustav Bernadotte fra Historiesajten
  4. ^ a b Oscar 1. fra Norsk biografisk leksikon
  5. ^ Militärmusiksamfundet Arkivert utgave
  6. ^ Studentsången fra Kungahuset.se
  7. ^ Historikk om Studentsången fra Kungahuset.se

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]