Eugénie Bernadotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eugénie Bernadotte
Prinsessan Eugénie daguerrotypi restaurerad.JPG
FødtCharlotta Eugenia Augusta Amalia Albertina af Sverige
24. april 1830[1][2][3]
Stockholm[1]
Død23. april 1889[1][2][3] (58 år)
Stockholm[1]
Gravlagt Riddarholmskyrkan
Ektefelle ingen
Far Oscar I
Mor Josefine av Norge og Sverige
Søsken Oscar II, Karl IV, Prins Gustaf, Prins August
Beskjeftigelse Komponist[1], kunstmaler, billedhugger, filantrop, skribent
Nasjonalitet Sverige, Norge

Portrett av Eugénie, 16 år gammel, laget av Nils Blommér, 1846.

Charlotta Eugénie (Eugenia) Augusta Amalia Albertina Bernadotte (født 24. april 1830Stockholms slott, død 23. april 1889 i Stockholm) var prinsesse av Sverige og Norge. Hun var datter av Oscar I og Josefine av Leuchtenberg. Hun var oppkalt etter sin morfar Eugène de Beauharnais (Eugen av Leuchtenberg).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Eugénie fikk av sin mor tilrettelagt en ytterst omhyggelig oppdragelse.[trenger referanse] Likesom sine søsken ble hun oppfostret under overoppsyn av Christina Ulrika Taube. Som barn kjente hun seg ibland ensom og skulle som voksen si at hun som barn ofte ønsket at hun var blitt født som gutt, som brødrene.[trenger referanse]

I kongabarnas barndom hadde de en tid en lærer som ble rammet av lungesott; denne ble ikke avskjediget, idet man ikke forstod smitterisken på denne tid, og det er tenkelig at flere av barnas helse ble svekket av dette.[trenger referanse]

I 1843 ledsaget hun sine foreldre på en reise til Tyskland; vinteren 1845 tilbragte hun sammen med kongefamilien i Norge, hvor en alvorlig forkjølelse la grunnen til den brystsykdommen som fulgte henne hele livet gjennom.[trenger referanse]I 1852 ledsaget hun sin far til Bad Kissingen og Sveits.

Eugénie var ugift og sykelig i hele sitt voksne liv. Hun anså selv dette som et faktum som ga henne muligheten til å leve et selvstendig liv, samtidig som at hennes foreldre var positive til at kvinner skulle kunne være selvstendige. Da Sveriges riksdag i 1858 besluttet at voksne, ugifte damer kunne søke om å bli myndige, var hun en av de første som søkte om dette.[4]

Fra begynnelsen av 1860-tallet bodde hun om sommeren i Villa Fridhem i VästerhejdeGotland, som hun selv hadde latt oppføre. Som sine foreldre var hun interessert i å male, lage skulpturer og skrive musikk. Hun komponerte, skrev dikt, modellerte og malte akvareller som skildret kongefamiliens liv i hverdag og fest. Hun benyttet pseudonymet: E******[trenger referanse]

Hun startet også en syforening og var venn med forfatteren Lina Sandell.

Sammen med broren, prins Gustaf, som også ble kalt for «sångarprinsen», lagde hun melodier til sanger.

I Sverige er hun kanskje mest husket for sitt sosiale engasjement.[trenger referanse] Hennes dårlige helse gjorde at hun engasjerte seg i sykepleie, og hun lot blant annet oppføre Eugeniahemmet i Sundbyberg, senere Solna, for uhelbredelig syke barn. Hun innrettet også barnehjem og sykehjem for slike barn i Visby.

I Norge er hun spesielt kjent for å være formgiver til figuren «Kan du inte tala?».[trenger referanse]

Komposisjoner i utvalg[rediger | rediger kilde]

Verk for piano[rediger | rediger kilde]

  • La priere (1844)
  • Flere pianoverk fra 1844, blant annet «Andante», «Andantino», to galopper, en polonese og tre valser.
  • Tullgarns-galopp (1853)
  • Drottning Josephinas polonaise, polonese (1854)
  • Louisa vals (1858?)
  • Sorgmarsch, til minne om dronning Louises død 1871

Sanger[rediger | rediger kilde]

  • Novemberkvällen
  • Fiskaren (1850)
  • Romans vid piano (1859)
  • Sång Orden af Tibell (1863)
  • Augusta-dagen (1865)
  • Åndelige sanger til egen tekst (1878)

Forøvrig: Et rikt utvalg av vokalmusikk for flere stemmer, blant annet duetter, kvartetter og kor.

Testamentet[rediger | rediger kilde]

Fra testamentet:

  • Prinsessens tjenere fikk livstidspensjon
  • Prins Oscar Bernadotte fikk leiligheten Villa Fridhem med inventar.
  • Barnehjemmet ved Fridtorp fikk 240 000 kroner
  • Øvrige donasjoner:
«Eugeniahemmet» 20 000 kroner
Foreningen «Lappska missionens vänner» 20 000 kroner
Bymisjonen i Visby 12 000 kroner
Gotlands sykehjem for uhelbredelige syke fikk 20 000 kroner
«Nordiska samfundet för bekämpande af det vetenskapliga djurplågeriet» 6 000 kroner[5]

Aner[rediger | rediger kilde]

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
16. Jean Bernadotte
 
 
 
 
 
 
 
8. Jean Henri Bernadotte
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
17. Marie du Pucheu
 
 
 
 
 
 
 
4. Karl III Johan
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
18. Jean de Saint Vincent
 
 
 
 
 
 
 
9. Jeanne de Saint Vincent
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
19. Marie d'Abbadie de Sireix
 
 
 
 
 
 
 
2. Oscar I
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
20. Joseph Clary
 
 
 
 
 
 
 
10. François Clary
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
21. Françoise Agnes Ammoric
 
 
 
 
 
 
 
5. Desideria
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
22. Joseph Ignace Somis
 
 
 
 
 
 
 
11. Françoise Rose Somis
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
23. Catherine Rose Soucheiron
 
 
 
 
 
 
 
1. Prinsesse Eugenie
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
24. François de Beauharnais, Marquis de la La Ferté-Beauharnais
 
 
 
 
 
 
 
12. Alexandre, vicomte de Beauharnais
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
25. Marie Anne Henriette Françoise Pyvart de Chastulle
 
 
 
 
 
 
 
6. Eugène de Beauharnais
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
26. Joseph-Gaspard de Tascher
 
 
 
 
 
 
 
13. Joséphine de Tascher de La Pagerie
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
27. Rose-Claire des Vergers de Sanois
 
 
 
 
 
 
 
3. Josefine av Leuchtenberg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
28. Pfalzgreve Friedrich Michael av Zweibrücken
 
 
 
 
 
 
 
14. Maximilian I av Bayern
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
29. Pfalzgrevinne Maria Franziska av Sulzbach
 
 
 
 
 
 
 
7. Augusta av Bayern
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
30. Prins Georg Wilhelm av Hessen-Darmstadt
 
 
 
 
 
 
 
15. Prinsesse Wilhelmine av Hessen-Darmstadt
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
31. Grevinne Marie Luise av Leiningen-Dagsburg-Heidesheim
 
 
 
 
 
 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=15535, Eugénie (C. Eugénie A. A. A.), 15535
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Eg. Charlotta Eugénie Augusta Amalia Albertina, Eugénie
  3. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Eugenia Bernadotte, b10a6416-dbc6-4004-9058-e469df8f3c49
  4. ^ Svenskt biografiskt lexikon, bind 14, 664
  5. ^ Ny svensk historia, Oscar II och hans tid, 1872-1907, Erik Lindorm 1936 s.238-239

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Österberg, Carin et al., Svenska kvinnor: föregångare, nyskapare. Lund: Signum 1990. (ISBN 91-87896-03-6)