Eugénie Bernadotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eugénie Bernadotte
FødtCharlotta Eugenia Augusta Amalia Albertina af Sverige
24. apr. 1830[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[1]
Død23. apr. 1889[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (58 år)
Stockholm[1]
Beskjeftigelse
FarOscar I[1][6]
MorJosefine av Norge og Sverige[1][6]
Søsken
6 oppføringer
Oscar II
Karl IV
Prins Gustaf
Prins August
Hjalmar Högqvist (fars halvbror)
Max Högqvist (fars halvbror)
NasjonalitetSverige
GravlagtRiddarholmskyrkan[7][8]
Medlem avKungliga Akademien för de fria konsterna (æresmedlem)
Våpenskjold
Eugénie Bernadottes våpenskjold
Eugénie Bernadotte på Commons
Portrett av Eugénie, 16 år gammel, laget av Nils Blommér, 1846.

Charlotta Eugénie (Eugenia) Augusta Amalia Albertina Bernadotte (født 24. april 1830 på Stockholms slott, død 23. april 1889 i Stockholm) var prinsesse av Sverige og Norge. Hun var datter av Oscar I og Josefine av Leuchtenberg, og oppkalt etter sin morfar Eugène de Beauharnais (Eugen av Leuchtenberg).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Eugénie fikk tilrettelagt en ytterst omhyggelig oppdragelse av sin mor.[trenger referanse] Likesom sine søsken ble hun oppfostret under overoppsyn av Christina Ulrika Taube. Som barn kjente hun seg iblant ensom og sa som voksen, at hun som barn ofte ønsket at hun var blitt født som gutt, som brødrene.[trenger referanse]

Kongebarna hadde en tid en lærer som ble rammet av lungesott. Læreren ble ikke tatt ut av tjeneste, da man ikke forstod smitterisikoen. Det er derfor tenkelig at flere av barnas helse ble svekket av dette.[trenger referanse]

I 1843 ledsaget hun sine foreldre på en reise til Tyskland. Vinteren 1845 tilbragte hun sammen med kongefamilien i Norge, hvor en alvorlig forkjølelse la grunnen til den brystsykdommen som fulgte henne gjennom hele livet.[trenger referanse] I 1852 ledsaget hun sin far til Bad Kissingen og Sveits.

Eugénie var ugift og sykelig i hele sitt voksne liv. Hun anså selv dette som et faktum som ga henne muligheten til å leve et selvstendig liv, samtidig som at hennes foreldre var positive til at kvinner skulle kunne være selvstendige. Da Sveriges riksdag i 1858 besluttet at voksne, ugifte damer kunne søke om å bli myndige, var hun en av de første som søkte om dette.[9]

Fra begynnelsen av 1860-tallet bodde hun om sommeren i Villa Fridhem i Västerhejde på Gotland, som hun selv hadde latt oppføre. Som sine foreldre var hun interessert i å male, lage skulpturer og skrive musikk. Hun komponerte, skrev dikt, modellerte og malte akvareller som skildret kongefamiliens liv i hverdag og fest. Hun benyttet pseudonymet: E******[trenger referanse]

Hun startet også en syforening og var venn med forfatteren Lina Sandell.

Sammen med broren, prins Gustaf, som også ble kalt for «sångarprinsen», lagde hun melodier til sanger.

I Sverige er hun kanskje mest husket for sitt sosiale engasjement.[trenger referanse] Hennes dårlige helse gjorde at hun engasjerte seg i sykepleie, og hun lot blant annet oppføre Eugeniahemmet i Sundbyberg, senere Solna, for uhelbredelig syke barn. Hun innrettet også barnehjem og sykehjem for slike barn i Visby.

I Norge er hun spesielt kjent for å være formgiver til figuren «Kan du inte tala?».[trenger referanse]

Komposisjoner i utvalg[rediger | rediger kilde]

Verk for piano[rediger | rediger kilde]

  • La priere (1844)
  • Flere pianoverk fra 1844, blant annet «Andante», «Andantino», to galopper, en polonese og tre valser.
  • Tullgarns-galopp (1853)
  • Drottning Josephinas polonaise, polonese (1854)
  • Louisa vals (1858?)
  • Sorgmarsch, til minne om dronning Louises død (1871)

Sanger[rediger | rediger kilde]

  • Novemberkvällen
  • Fiskaren (1850)
  • Romans vid piano (1859)
  • Sång Orden af Tibell (1863)
  • Augusta-dagen (1865)
  • Åndelige sanger til egen tekst (1878)

Forøvrig: Et rikt utvalg av vokalmusikk for flere stemmer, blant annet duetter, kvartetter og kor.

Testamentet[rediger | rediger kilde]

Fra testamentet:

  • Prinsessens tjenere fikk livstidspensjon.
  • Prins Oscar Bernadotte fikk leiligheten Villa Fridhem med inventar.
  • Barnehjemmet ved Fridtorp fikk 240 000 kroner
  • Øvrige donasjoner:
«Eugeniahemmet» 20 000 kroner
Foreningen «Lappska missionens vänner» 20 000 kroner
Bymisjonen i Visby 12 000 kroner
Gotlands sykehjem for uhelbredelige syke fikk 20 000 kroner
«Nordiska samfundet för bekämpande af det vetenskapliga djurplågeriet» 6 000 kroner[10]

Aner[rediger | rediger kilde]

16. Jean Bernadotte
8. Jean Henri Bernadotte
17. Marie du Pucheu
4. Karl III Johan
18. Jean de Saint Vincent
9. Jeanne de Saint Vincent
19. Marie d'Abbadie de Sireix
2. Oscar I
20. Joseph Clary
10. François Clary
21. Françoise Agnes Ammoric
5. Desideria
22. Joseph Ignace Somis
11. Françoise Rose Somis
23. Catherine Rose Soucheiron
1. Prinsesse Eugenie
24. François de Beauharnais, Marquis de la La Ferté-Beauharnais
12. Alexandre, vicomte de Beauharnais
25. Marie Anne Henriette Françoise Pyvart de Chastulle
6. Eugène de Beauharnais
26. Joseph-Gaspard de Tascher
13. Joséphine de Tascher de La Pagerie
27. Rose-Claire des Vergers de Sanois
3. Josefine av Leuchtenberg
28. Pfalzgreve Friedrich Michael av Zweibrücken
14. Maximilian I av Bayern
29. Pfalzgrevinne Maria Franziska av Sulzbach
7. Augusta av Bayern
30. Prins Georg Wilhelm av Hessen-Darmstadt
15. Prinsesse Wilhelmine av Hessen-Darmstadt
31. Grevinne Marie Luise av Leiningen-Dagsburg-Heidesheim

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Eugénie (C. Eugénie A. A. A.)», Svensk biografisk leksikon-ID 15535[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00007847, oppført som Princess Eugenie of Sweden and Norway[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage, The Peerage person ID p10564.htm#i105636, oppført som Eugenie Bernadotte[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eg. Charlotta Eugénie Augusta Amalia Albertina, Norsk biografisk leksikon ID Eugénie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ KulturNav, oppført som Eugenia Bernadotte, KulturNav-ID b10a6416-dbc6-4004-9058-e469df8f3c49, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Bernadotteska gravkoret», besøkt 3. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 465, besøkt 3. mars 2019, «Kista för prinsesRan Eugenia, d. 1889. L. 226, B. 89, H. 86 cm.»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Svenskt biografiskt lexikon, bind 14, 664
  10. ^ Ny svensk historia, Oscar II och hans tid, 1872-1907, Erik Lindorm 1936 s.238-239

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Österberg, Carin et al., Svenska kvinnor: föregångare, nyskapare. Lund: Signum 1990. (ISBN 91-87896-03-6)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eugénie_Bernadotte&oldid=23549052»