Zygmunt Krasiński

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Zygmunt Krasiński
Irydion 1913 playbill Teatr Polski.png

Zygmunt Napoleon Krasiński (født 19. februar 1812 i Paris, død 23. februar 1859 i Paris) var en polsk dikter, dramatiker, prosaforfatter, filosof og greve. Han regnes ved siden av Mickiewicz og Słowacki som en av Polens tre største diktere av den romantiske æra. Han benyttet pseudonymet Spiridion Prawdzicki. Hans viktigste verk er Nie-boska komedia som ble utgitt anonymt i 1835. Hans litterære innretning var fremfor alt intellektuell.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Zygmunt Krasiński var sønn av general Wincenty Krasiński og hens hustru Maria Radziwiłłówna. Hans gudfar var Napoléon Bonaparte. Han var av høy aristokratisk bakgrunn og vokte opp i motsetningsforhold til sin far, som var general i russisk tjeneste og lojalt tilpasset seg til det russiske styre. Krasińskis nevrotiske trekk, er blitt ansett å stamme fra morssiden. Hans mor var av den adelige ætten Radziwiłł.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Allerede i 20-årsalderen viste Krasiński en forbløffende modenhet. Noen skarpt oppatstigende utviklingslinje kan derimot ikke spores i hans produksjon. Krasińskis første verk av betydning var noen romaner i Walter Scotts stil; det var det allegoriske drama Den uguddommelige komedie (Nie-boska komedia, 1835). Det skildrer kampen mellom to tankestrømmer: idealismen hos adel, geistlige og bondemenn, og realismen hos demokratiet, konflikten mellom den enkelte og massen, omstyrtningsmaktenes strid med tradisjonen. Et kristent ideal vinner den åndelige seier.

Krasińskis følgende verk Iridion (1836) var også et utpreget idédrama; grekeres kamp mot romere i senantikk tid gir en refleks av polakkers og russeres konfliktstilling i samtiden. Andre diktverk av Krasiński er helt tilegnet Polens olykker, den stadige inspiradjonskilde til alt hans skapende. Det filosofiske diktet Morgengry (1843) oppebæres av tanken på Polens Messiasrolle i verdenshistorien, patriotiske motiver blander seg her med erotiske. Dypt etisk og intellektuelt alvor taler ut av Krasińskis store lyriske meditasjoner Fremtidens salmer (1845) og Den gode viljes salme (1848), likesom fra hans siste diktbok Ufullbyrdede dikt (1851).

Det siste decennium av sitt liv skrev Krasiński lite, nedbrutt som han var av psykisk sykdom. Krasiński var en poet av stort format men hans forfattergestalter er ofte mer bærere av idéinnhold enn gestalter. Hans verk har utkommet i en mengde utgaver, hans samlede verker ble utgitt i 1912 i åtte bind.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Małgorzata Gerber: Zygmunt Krasiński und die Schweiz. Die helvetischen Eindrücke im Leben und Schaffen des Dichters. Lang Verlag, Frankfurt/M. 2007 ISBN 978-3-03910-773-5 (samtidig Dissertation, Universität Zürich 2003).
  • Maria Janion: Zygmunt Krasiński, debiut i dojrzałość. Wiedza Powszechna, Warschau 1962.
  • Józef Kallenbach: Zygmunt Krasiński. Życie i twórczość lat młodych, 1812–1838. Verlag Wende, Lwów 1094 (mehr nicht erschienen).
  • Stefania Skwarczyńska: Zygmunt Krasiński. PIW, Warschau 1960 (anlässlich seines 100. Todestages erschienen).
  • Polish Institute of Arts and Sciences of America (Hrsg.): Zymunt Krasinski. Romantic Universalist. New York 1964.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]