Tsongkhapa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lama Tsongkhapa

Tsongkhapa (født 1357 i Tsongkha; død 1419) var en reformator i tibetansk buddhisme. Gelug-tradisjonen av tibetansk buddhisme utviklet seg fra hans lære.

Gelug-tradisjonen tilhører ved siden av Sakya- og Kagyu-tradisjonen til de såkalte Sarma-tradisjonene, tradisjonene av nye oversettelser i motsatt til Nyingma, tradisjonen av gamle oversettelser.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tsongkhapa ble født i en nomadefamilie i nærheten av Kokonor-sjøen i Tibet. Tre år gamle fikk han den tantriske legmannsordinasjon av Karmapa Rolpai Dorje og syv år gammel ble han ordinert til novise-munk med navn Lobsang Dragpa. 21 år gammel tok han full munke-ordinasjon (tib.Gelong). Tsongkhapa var disippel av over 100 mestre av alle slags buddhistiske tradisjoner i Tibet og studerte intensivt læren om forskjellige tradisjoner, deriblant læren om Drikung-Kagyu-tradisjonen. Hans viktigste lærer i Madhyamika-filosofi ble Sakya-mesteren Rendawa. Senere ble han undervist i de tre overdragelseslinjer i den gamle Kadampa-tradisjonen, to av dem ved Nyingma-mesteren Lama Lhodrag Khenchen Namkha Gyaltsen. Han studerte også den viktigste tantra-læren fra forskjellige tradisjoner.

Kjernen i overdragelsen av Gelug-tradisjonen ligger i Atishas Mahayana-lære og i dens forening av praksis i sutra og tantra. Tsongkhapa sammenfattet Mahayana-læren fra de store indiske mestrene Nagarjuna og Asanga i verket Lamrim Chenmo. Tsongkhapa førte sammen den tantriske læren av Guhyasamja, Chakrasamvara og Yamantaka i Gelug-tradisjonen. Han var en viktig person, som Atisha har vært i overdragelsen av Kalachakra-tantraen i Tibet også.

Tsongkhapa la vekt på idealene i den gamle Kadampa-tradisjonen og fremhevde betydningen av Vinaya (munke-reglene). Den delvise reformasjon eller «gjenopprettelsen» av klostertradisjonene i Tibet baserer på hans lærervirksomhet. Derfor er Gelug-tradisjonen kjent for munkedisiplinen og sølibat og er også kjent under navnet «den reformerte skolen».

Tsongkhapa studerte lærekommentarer av mange indiske panditas (læremestre), fordi han mistenkte at noen av de tibetanske kommentarer ikke var feilfrie. Han skal ha hatt en visjon av visdommens Bodhisattva Manjushri, og fikk undervisning fra ham. Teksten Namtso Lam Sum (Veiens tre prinsipper) skal ha vært direkte diktat fra Manjushri selv. Tsongkhapa prøvde sin egen visjonære erfaring ved hjelp av Lama Umapa, som skal ha stått i visjonær forbindelse med Manjushri. Tsongkhapa gikk ofte i meditasjonsklausurer sammen med Lama Umapa og noen andre.

Mesteparten av Tsongkhapas lærere skal senere ha blitt hans disipler, deriblant Rendawa, Lama Lhodrag og Umapa.

Tsongkhapas arv[rediger | rediger kilde]

I året 1409 grunnla Tsongkhapa klosteret Ganden ved Lhasa. Hans samlede verker omfatter atten bind, som inneholder hundrevis av tekster om alle aspekter av buddhismen og forklarer noen av de vanskeligste delene av Sutra og Tantra.

Hovedverker er:

  • Store fremstilling av trinveien (Lamrim chen-mo),
  • Store fremstilling av tantraer (sNgag-rim chenmo),
  • Essens og forklaring til den interpreterende og sistgyldige læren (Drnng-nges legs-bshad snying-po)
  • Lovpris av avhengig beståelsen (rTen-'brel bstodpa),
  • Store fremstilling av fem trinnene av Guhyasamaja (gSang-'dus rim-lnga gsal-sgron),
  • Den gyllene rosenkrans (gSer-phreng).

Disse skrifter er hovedkilder for studium og lære i Gelug-tradisjonen, og har samme autoritet og betydningen i dag som i hans tid. Hans skrifter gjelder som beskyttelse mot avvikende tankeganger og feiltolkning av Mahayana -og Vajrayana buddhismen.

Også kommentaren hans til de seks yogaer av Naropa gjelder som standardverk om temaet.

Tsongkhapa hadde mange elever. Blant disse var Gyaltsab Dharma Rinchen (1364–1431), Khedrub Geleg Pælsang (1385–1438) og Gyalwa Gendun Drub, den første Dalai Lama (1391–1474).

Tsongkhapa døde i år 1419.

Den årlige bønnefesten Mönlam i Lhasa ble grunnlagt av ham, og er sett på som en av hans fire store gjerninger.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]