Kabelvåg
| Kabelvåg | |||
|---|---|---|---|
 Kabelvåg sentrum | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Vågan | ||
| Ligger ved | Vestfjorden | ||
| Postnummer | 8310 Kabelvåg | ||
| Areal | 1,37 km² | ||
| Befolkning | 2 291[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 672,3 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 4 meter | ||
 Kabelvåg 68°13′00″N 14°29′00″Ø | |||
Kabelvåg (nordsamisk: Gávvalváhki, lulesamisk: Kabelváhke eller Gábelváhke) er et fiskevær og et tettsted i Vågan kommune i Lofoten i Nordland. Tettstedet har 2 291[1] innbyggere per 1. januar 2023 og ligger på sørkysten av Austvågøy.
Navnet kan være avledet av «kapell». Det gamle navnet på Kabelvåg er Vágar (Vågar) som bestod av tre viktige bukter («våger»); Storvågan, Kabelvåg og Kirkevågen (Kjerkevågen). Se Vágar i Hålogaland.
Kabelvåg er en meget gammel handels- og markedsplass og kirkested; kong Øystein (Øystein I Magnusson) skal ha bygd kirke og rorbuer i Kabelvåg tidlig på 1100-tallet. Kabelvåg var administrasjonssentrum i den gamle Vågan kommune før kommunesammenslåingen med Gimsøy kommune og Svolvær kommune i 1964.
Enkelte lokalhistorikere, deriblant Håkon Brun, har også omtalt Kabelvåg som byen mellom fjellene i Lofoten, der ligger Kabelvåg.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Kabelvåg er det eldste fiskeværet i Lofoten og tidligere også det største. Det var her den kommersielle delen av lofotfisket startet for over 1000 år siden. Til vågene rundt dagens Kabelvåg, det gamle Vågan, søkte fiskere fra hele det nordlige Norge for å høste sin del av det årlige skreiinnsiget. Og Vågan vokste frem til å bli senter i middelalderens Hålogaland. På Lofotmuseets eiendom i Storvågan ligger restene av dette gamle senteret som da het Vågar. Grunnlaget for Vågans vekst var tørrfiskeksporten til middelhavslandene. Rundt år 1000 ble tørrfisken en handelsvare. Til å begynne med foregikk nok eksporten direkte fra Nord-Norge, Vågan, og til utlandet. Men etter hvert ble tørrfisken kjøpt opp av kjøpmenn som kom sørfra for å kjøpe fisken og for å selge korn og andre nødvendige varer. Tørrfisken ble ført til Trondheim og Bergen, etter hvert bare til Bergen, for eksport. Tørrfisk var Norges første store eksportartikkel og utgjorde 80% av norsk eksport på 1300-tallet. Med Svartedauen gikk det imidlertid tilbake med Vågan.
Hans Eidnes sier det slik i sin bok Hålogalands Historie:
Skreifiske har frå uminnelige tider gått føre seg i Lofoten, i historisk tid på bankane i Vestfjorden. Lofot-Egga er gamal gyteplass for skreistimane. Lofotfisket samla seg om Vågar (Vågan). Og alt før Olav Tryggvasons tid var strendene ved Kyrkjevåg, Kabelvåg og Storvågan samlingsstaden for heile det nordlige Noreg. Gamle namn som «Vågaflåten» minner om Aust-Lofotfiske, «Vågastemna» minner om tørrfiskhentinga frampå sumaren, dei hadde «vågasølv» som ventelig var nytta i fiskhandelen, og «Vågaboka» var ei lovbok for fisket i Lofoten. «Vågablom» er og gamalt namn på Lofotgåva som fiskarane hadde med til dei som heime var, når dei om våren kom frå Lofoten.[2]
Senere vokste det frem et nytt senter i Kabelvåg, og på slutten av 1800-tallet hadde Kabelvåg fått en bymessig bebyggelse, og stedet var uten tvil «Lofotens hovedstad» med politi, lensmann, sorenskriver, prost og andre offentlige institusjoner, men fremfor alt var stedet et handelssenter. Et annet tegn på Kabelvågs sentrale plass i Lofoten var avisene. Ikke mindre enn fire aviser kom ut her til forskjellig tid. I året 1895 kom det ut tre aviser samtidig.
Med motoriseringen av fiske- og kystflåten utover på 1900-tallet gikk det tilbake med Kabelvåg. Havna var for grunn og liten, og Svolvær overtok nesten all båttrafikk og dermed også den økonomiske veksten og befolkningsveksten. Svolvær ble i 1918 utskilt fra Vågan kommune og ble bykommune. Etter dette har Svolvær gradvis overtatt Kabelvågs plass. Statlige og kommunale institusjoner har i tur og orden blitt flyttet til Svolvær. I 1964 ble det gjennomført en kommunesammenslåing mellom Vågan kommune og Svolvær by, og det meste av kommuneadministrasjonen ble flyttet fra Kabelvåg til Svolvær. Utviklingen gjorde også at det samme etter hvert skjedde med Kabelvågs handels- og bankvirksomhet.
Til tross for at Kabelvåg har vært herjet av mange større branner, har likevel den gamle trehusbebyggelsen vært et varemerke for Kabelvåg. Men med de siste brannene på 1990-tallet er så godt som alle de eldste bygningene i Storgata gått tapt.
Kulturliv og næringsliv
[rediger | rediger kilde]I dag er Kabelvåg først og fremst et skole- og kultursenter. I Storvågan ligger det innenfor grensene for det gamle middelaldersenteret et kultur- og turistsenter. Der finner vi bl.a. Lofotmuseet som er regionmuseum for Lofoten.
Kabelvåg har grunnskole og videregående skole og er i tillegg tilholdssted for Lofoten folkehøgskole og Nordland kunst- og filmfagskole,
I Kabelvåg finner man også attraksjoner som Galleri Espolin, Galleri lille Kabelvåg og Lofotakvariet. Kirken i Kabelvåg, Lofotkatedralen (Vågan kirke), har ikke mindre enn 1200 sitteplasser. Da kirken ble bygd på 1890-tallet gjorde den store tilstrømmingen av fiskere under lofotfisket at det var behov for et så stort kirkebygg.
Kabelvåg var en av de kjente markedsplassene langs kysten. Markedet hadde tradisjoner langt tilbake i tiden. Da det første markedet ble holdt i 1882, var det en gjenopptagelse av det gamle Vågastemnet fra middelalderen. Under Vågastemnet var det omsetningen av tørrfisk som var den bærende kraft, mens Kabelvågmarkedet i nyere tid mer hadde preg av forlystelser. Hit kom folk for å kjøpe, selge, underholde eller bli underholdt. Det siste tradisjonelle markedet i Kabelvåg ble holdt i 1939.
Markedstradisjonen er de senere år gjenopptatt. Hver sommer arrangeres Vestfjordseilasen fra Nordskot i Steigen med innkomst i den lune havna i Kabelvåg, og dette skjer samtidig med at det arrangeres marked på torget i Kabelvåg. I tråd med tradisjonen fra det tidligere Kabelvågmarkedet (1882 -1939) skjer dette i siste uke av juni hvert år.
Mens næringslivet tidligere var dominert av fiske, fiskeindustri og handel, utgjør nå turisme og reiseliv en vesentlig del av næringslivet i Kabelvåg. Ellers har Kabelvåg bl.a. verkstedindustri, betongvareindustri og fiskeoppdrettsvirksomhet.
Kystverkets 4. distrikt er lokalisert i Kabelvåg og er en av svært få offentlige institusjoner som er igjen i Kabelvåg.
Kjente personer med tilknytning til Kabelvåg
[rediger | rediger kilde]- Tore Hjort, (død 999), høvding fra Vågan
- Hans Egede (1686-1758), Grønlands apostel, kapellan i Vågan kirke 1707-1718
- Erna Schøyen (1887-1968), skuespiller
- Pauline Hall, (1890-1969) komponist
- Anna Louise Beer (1924-2010), jurist og advokat
- Dag Solstad, (f. 1941,) forfatter (var lærervikar ved Kabelvåg ungdomsskole mens han var bosatt i Kabelvåg)
- Thor Erdahl (f. 1951), billedkunstner
- Dag Kajander (f. 1951), visesanger
- Stig Johansen (f. 1972), fotballspiller
- Linda Lillevik (f. 1964), barnebokforfatter
- Henrik Felipe (f. 1996), artist og låtskriver
- Torstein Aagaard-Nilsen (f. 1964), komponist og dirigent
- Andreas Dahl (f.1994), visesanger og poet
Vågakallen
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Eidnes, Hans (1943). Hålogalands historie. Trondheim: Brun. s. 32.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]