Josef Homeyer
| Josef Homeyer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. aug. 1929[1][2][3] Harsewinkel[4] | ||
| Død | 30. mars 2010[1][5][2] (80 år) Hildesheim[6] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1958–), katolsk biskop (1983–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Delstaten Niedersachsens medalje Honorary citizenship of Hildesheim (2005) | ||
Josef Homeyer (født 1. august 1929 i Harsewinkel i Westfalen i Tyskland; død 30. mars 2010 i Hildesheim) var katolsk biskop av Hildesheim fra 1983 til 2004.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Josef Homeyer ble født som den yngste av tre barn av August Homeyer kalt Strotdrees og Elisabeth født Herzog. Han vokste opp på foreldrenes gård i Harsewinkel, gikk på Laurentianum Warendorf gumnasium skole og studerte deretter katolsk teologi og filosofi ved Universitetet i Münster og ved Universitetet i Innsbruck. I 1955 tok han doktorgrad i filosofi (Dr.phil.) med sitt arbeid Entwicklung und Begriff der Soziologie.[trenger referanse]
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 11. februar 1958 ble han ordinert til prest av biskop Michael Keller i St. Paulskatedralen i Münster. Fra 1958 til 1961 var han kapellan i St. Josef i Warendorf og i St. Agatha i Mettingen, fra 1961 til 1966 prest for den katolske landfolkbevegelsen, og fra 1966 til 1971 skolerådgiver i Münster bispedømme. I denne stillingen er han en av initiativtakerne og medgründerne av Friedensschule Münster.[trenger referanse]
Fra 1972 til 1983 var han sekretær for den tyske bispekonferansen og administrerende direktør for Verband der Diözesen Deutschlands (VDD).[trenger referanse] Fra 1972 til 1975 var han også sekretær for den felles synoden for bispedømmene i Vest-Tyskland.
Biskop av Hildesheim[rediger | rediger kilde]
Den 25. august 1983 ble han utnevnt til 69. biskop av Hildesheim av pave Johannes Paul II. Han ble bispeviet av erkebiskopen av Köln, kardinal Joseph Höffner, den 13. november 1983 i Hildesheim-katedralen. Medkonsekratorer var hans forgjenger Heinrich Maria Janssen, og Johannes Joachim Degenhardt, erkebiskop av Paderborn. Hildesheim-hjelpebiskopene Heinrich Machens og Heinrich Pachowiak var også med.[trenger referanse]
I løpet av sin funksjonstid forsøkte Homeyer å etablere nye klostre i bispedømmet sitt. 5. mai 1988 ble Marienrodeklosteret gjenbefolket med ti benediktinernonner fra St. Hildegard i Eibingen. Samme år opprettet Homeyer Hannovers Forschungsinstitut für Philosophie.[trenger referanse]
Homeyer aksjonerte for kirken i Europa og den universelle kirke utenfor bispedømmets grenser. Han etablerte et partnerskap med den katolske kirke i Bolivia. Homeyer var i dialog med fagforeningsfolk og arbeidsgivere, ledet Forum für Gerechtigkeit, Frieden und Bewahrung der Schöpfung og engasjerte seg for utlendingers stemmerett. Homeyer gikk inn for øst-utvidelse av EU og referansen til Gud i de europeiske og Niedersachsens grunnlover.[trenger referanse]
I årene 1989 til 1990 innkalte Homeyer til en bispedømmesynode med prester og lekfolk for å utvikle et fremtidsperspektiv for Hildesheim bispedømme. Kort før sin pensjonisttilværelse kunne han signere Eckpunkte 2020, om konsekvensene av de synkende kirkeskattressurser og synkende antall troende. Menigheter skulle sammenslås, kirker legges ned og pastoralbemanning reduseres.[trenger referanse]
Den 20. august 2004 ble Homeyers alødersbetingede avskjedssøknad innvilget av pave Johannes Paul II. Norbert Trelle ble utnevnt til hans etterfølger 29. november 2005.
Homeyer kunne feire sitt gulljubileum som prest 17. februar 2008 i sognekirken St. Lucia i Harsewinkel.
Den 30. mars 2010 døde han etter en operasjon på St.-Bernward-Krankenhaus i Hildesheim. Han ble gravlagt 10. april 2010 i St. Godehard-basilikaen i Hildesheim. Som en del av renoveringen av Hildesheim domkirke fra 2010 til 2014 ble det opprettet en bispekrypt; Homeyers levninger ble gravlagt på nytt der 1. november 2014.[trenger referanse]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1883–1973) *1933
- Kardinal Aloisius Muench (1889-1962) *1935
- Biskop Matthias Wehr (1892-1967) *1951
- Kardinal Joseph Höffner (1906-1987) *1962
- Biskop Josef Homeyer (1929-2010) *1983[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017192, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ODIS, ODIS ID PS_49173[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bistum-hildesheim.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org homeyer, lest 4. oktober 2023