Proletariat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Streik, malt av Theodor Kittelsen 1879 viser fattige proletarer eller arbeidere og den rike ledelsen ved en fabrikk. Maleriet henger i Folkets Hus i Trondheim. Det regnes som det første norske sosialrealistiske tendensbildet.

Proletariatet er en sosial klasse som kjennetegnes av at dens medlemmer (kjent som proletarer) har få andre eiendeler enn sin egen arbeidskraft. Proletar er avledet fra latin proles som betyr «avkom».

Historie[rediger | rediger kilde]

Begrepet proletariat stammer fra latin, og det latinske ordet proletarius betyr "en som produserer avkom". Romerne brukte det om borgere som var for fattige til å bli omfattet av militærtjenesten. En utbredt oppfatning var at det viktigste bidraget proletarii gjorde for den romerske staten var å oppdra barn. Disse barn kunne bli neste generasjon romerske borgere som skulle forsvare byen og erobre nye territorier.

I moderne tid så blir begrepet vanligvis brukt om lønnsarbeidere som ikke eier noen form for kapital, og som tjener så vidt nok til livets opphold.

Marxistisk teori[rediger | rediger kilde]

Begrepet proletar ble brukt av Karl Marx som beskrivelse av dem som utelukkende hadde muligheter for å skaffe seg sine fornødne gjennom å selge sin egen arbeidskraft. Om disse mente han, at de ville komme til å gjøre revolusjon og skape et sosialistisk samfunn han mente ville være et proletariatets diktatur.

Se også[rediger | rediger kilde]