Proletariat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Streik, malt av Theodor Kittelsen 1879 viser fattige proletarer eller arbeidere og den rike ledelsen ved en fabrikk. Maleriet henger i Folkets Hus i Trondheim. Det regnes som det første norske sosialrealistiske tendensbildet.

Proletariatet er en sosial klasse som kjennetegnes av at dens medlemmer (kjent som proletarer) ikke har andre eiendeler enn sin egen arbeidskraft (eiendom sett i forhold til produksjonsmidlene, ikke private forbruksartikler). Proletar er avledet fra latin proles som betyr «avkom».

Historie[rediger | rediger kilde]

Proletarii kaltes i antikkens Rom den fattigste klassen av romerske borgere. Begrepet skyldtes den oppfatning blant overklassen at de fattige ikke gjorde annen nytte for staten enn å avle avkom (proles).

Det franske ordet prolétaire kom i moderne tid til å stå for den klassen av lønnsarbeidere som ikke eier noen form for kapital, verken jord, maskiner eller penger, og som ikke tjener mer enn at det så vidt rekker til livets opphold. Et proletariat består av et kollektiv av proletarer.

Marxistisk teori[rediger | rediger kilde]

Begrepet proletar ble brukt av Karl Marx som beskrivelse av dem som utelukkende hadde muligheter for å skaffe seg sine fornødne gjennom å selge sin egen arbeidskraft. Om disse mente han, at de ville komme til å gjøre revolusjon og skape et sosialistisk samfunn han mente ville være et proletariatets diktatur.

Se også[rediger | rediger kilde]