Knut Nytun
| Knut Nytun | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mars 1912 | ||
| Død | 18. nov. 2005 (93 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Knut Betin Nytun (født 8. mars 1912, død 18. november 2005)[1] var en norsk krigsseiler som det er utgitt bok om, skrevet av Jon Michelet. Nytun vokste opp på Florvågøen, på Askøy utenfor Bergen. Han hadde en søster som het Gina.
Krigen[rediger | rediger kilde]
Han reiste ut som maskinist i utenlandsflåten i januar 1940, og seilte sammenhengende i fem år før han returnerte til Bergen i slutten av oktober i 1945. I denne perioden skrev han en detaljert og nøktern beskrevet dagbok i en slags sagastil om livet som krigsseiler.
Han ble også tatt til fange, men klarte å rømme fra varetekten i Algerie. Han og noen andre norske sjømenn kom seg over Middelhavet til Gibraltar i en åpen liten båt.
Han var med på flere faretruende tokt med viktig last i ulike konvoier, deriblant høyeksplosiv bensin fra Amerika til Storbritannia. Flere av skipene som var med i disse konvoiene ble torpedert og senket av tyske ubåter. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne hovedbase for ubåtene i Atlanterhavet i Bakarvågen, i Florvåg - Nytuns hjemsted.
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
I mange år etter krigen levde Nytun som ungkar. Han jobbet som maskinist på flere av fjordbåtene som trafikkerte rundt Bergen. I 1958 giftet han seg med jevnaldrende Sigrid Syslak fra Lindås, de var da om lag 46 år. De adopterte en sønn, med navn Michael. Han kom fem år gammel på et ferieopphold i Norge fra et barnehjem i Berlin i Tyskland og bodde hos familien Nytun. Som seksåring kom han tilbake til familien Nytun og ble der permanent.
I 1957 opprettet Nytun firmaet Motorservice sammen med Haakon Stølen. Firmaet fikk flere ansatte i løpet av årene og forandret navn i 1989 til Florvåg Mekaniske Verksted. Nytun jobbet i dette firmaet til han pensjonerte seg i 1982. Samme år døde konen Sigrid. Nytun fikk to barnebarn, henholdsvis i 1986 og 1989.
Han var aktiv med i Florvåg Sangkor og Florvåg Musikklag. Og var i en årrekke medlem av Strusshamn kirkekor. Knut døde i 2005 i en alder av 93 år.
Medaljer[rediger | rediger kilde]
Nytun fikk tre medaljer for innsatsen under krigen. Den første fikk han mot slutten av krigen. På diplomet som følger denne medaljen står det: «Vi, Haakon, Norges Konge, kunngjør at vi har gitt krigsmedaljen til maskinist Knut Bertin Nytun for fortjenester av fedrelandet under krig». Diplomet er utsendt i London den 24. november 1944 og bærer kong Haakons signatur.
De andre medaljene fikk han lenge etter krigen. Den ene bærer teksten «Alt for Norge». På diplomet står det: «Har tjenestegjort i handelsflåten under Nortraship i krigen 1940-45. Norge takker deg for din innsats i frihetskampen». Diplomet har ingen dato, men er signert av forsvarsminister Thorvald Stoltenberg.
Den siste er kong Haakon frihetsmedalje. På diplomet står det: «Vi, Olav, Norges Konge, kunngjør at vi har gitt Haakon VIIs frihetsmedalje til Knut Bertin Nytun for særlig lang og innsatsfylt tjeneste på norske og /eller allierte handelsskip under verdenskrigen 1939–1945 og derved ytret Norges sak store tjenester». Diplomet er signert av kong Olav den 22. april 1988. Nytun hadde stor respekt for de norske kongene, og for han var kongens taler på nyttårsaften for «hellig tid å regne».
Boka om Nytun[rediger | rediger kilde]
Etter hans død fant sønnen dagboknotatene som ble oversendt til forfatteren Jon Michelet. Michelet fattet interesse og utga boken En krigseilers dagbok - Knut Nytuns historie 1940-45 etter Nytuns beretninger. Dagboken ble også supplert med Michelet sine betraktninger og andre kilder. Takket være Nytuns journalføringer får man et unikt innblikk i hverdagslivet i den norske handelsflåten under 2. verdenskrig. Nytun lot være å snakke om sine opplevelser fra 2. verdenskrig.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dis, Gravminner i Norge]