Eugenius IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eugenius IV
Eugenius IV
Portrait du pape Eugène IV.jpg
Født 1383
 
Død 23. februar 1447
 
Gravlagt San Salvatore in Lauro
Religion kristendom
Medlem av Canonici regolari di San Giorgio in Alga
Dåpsnavn Gabriele Condulmaro
Valgt 3. mars 1431
Innsatt Mars 1431
Saligkåret -
Helligkåret -
Festdag -
Forgjenger Martin V
Etterfølger Nikolas V

Eugenius IV (født Gabriele Condulmaro i 1383 i Venezia, død 23. februar 1447 i Roma) var pave fra 3. mars 1431 til sin død, 23. februar 1447.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Condulmaro tilhørte en venetiansk kjøpmannsfamilie. På morssiden var han nevø til pave Gregor XII. Han trådte tidlig inn i St. Georgs-klosteret i hjembyen og ble augustiner.

I 1407 ble han utnevnt av sin onkel til biskop av Siena, men kunne på grunn av sin unge alder ikke etablere seg på denne bispestolen. Allerede året etter, i 1408, ble han kardinalrest til kirken San Clemente i Roma og dermed var han en av daværende fire kardinalnepoter. Han var også samt pavelig legat til Ancona og Bologna.

Pave[rediger | rediger kilde]

Ved sin opphøyelse til pavestolen manglet han egentlig mange forutsetninger for denne høye oppgave, i det han syntes verken å ha store visjoner, politisk erfaring eller dypere teologisk dannelse.[trenger referanse] Samtidig hadde han helt fra begynnelsen av sitt pontifikat å kjempe mot de største vanligheter.[trenger referanse]

Antonio da Rho presenterer sitt arbeide, Dialogi in Lactantium, for Eugenius IV, omkring 1450.

Allerede noen få dager etter sitt valg hadde han sammenkalt et kirkemøte til Basel, men da han deri snart så en fare for kuriens maktstilling, ville han allerede i slutten av 1431 å oppløse konsilet.[trenger referanse] Men det ble det ikke straks noe av, og ut av dette vokste det frem en konflikt mellom konsilet og kureien. Det førte til at pave Eugenius faktisk fikk oppløst konsilet. Men kirkefedrene der svarte med å erklære Eugenius avsatt.[trenger referanse]

Etterhvert klarte Eugenius å seire over den konsiliære bevegelse (den retning som mente at konsilet står over paven i myndighet) ved en kraftig og målbevisst ledelse som eleverte pavedømmets omdømme, særlig etter at Eugenius på Ferrara-Florenskonsilet klarte — om enn bare på papiret skulle det vise seg — å gjennomføre en union med den gresk-ortodokse kirke.[trenger referanse]

Også i selve byen Roma hadde Eugenius å kjempe mot et opposisjonsparti, som tvang ham til en ti år lang landsflyktighet (1433—43). Men også i dette seiret hans utholdenhet.[trenger referanse] Under sine siste år klarte pave Eugenius å holde fast ved eller tilbakeføre til sin side de reformvennlige landa (Frankrike, Tyskland).

Til tross for de urolige politiske omstendigheter ble Eugenius IV en viktig begunstiger av arkitektur, kunst og vitenskap.[trenger referanse] Han åpnet det pavelige hoff enda videre for humanismen og tidligrenessansen.[trenger referanse] Den innsats for fornyelsen av byen Roma som hans forgjenger pave Martin V hadde begynt på, fortsatte han. Billedhuggeren Antonio Averlino, kalt Filarete, skapte en mektig bronsedør for Eugenius IV. Den er fortsatt Peterskirkens hovedport. For pavehoffet virket også malerne Antonio Pisanello, Jean Fouquet og Fra Angelico.

Eugenius IV' siste viktige regjeringshandling var forlikelsen med Tyskland, som han undertegnet på dødsleiet.[trenger referanse]


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Martin V
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Nikolas V