Chet Atkins

Chet Atkins
Født	20. juni 1924; Luttrell
Død	30. juni 2001 (77 år); Nashville
Beskjeftigelse	6 oppføringer Gitarist, jazzmusiker, plateprodusent, jazzgitarist, klassisk gitarist, låtskriver
Søsken	Jim Atkins
Nasjonalitet	USA
Utmerkelser	Grammy Lifetime Achievement Award
	Musikalsk karriere
Sjanger	Country, klassisk musikk, folkemusikk, jazz
Instrument	Gitar, fiolin
Aktive år	1942–1996
Plateselskap	RCA Records, Columbia Records
Nettsted	http://www.misterguitar.com
IMDb	IMDb
	Chet Atkins på Commons

Atkins' Gretsch Country Gentleman, modell G6122-1962

Chester Burton «Chet» Atkins (født 20. juni 1924 i Luttrell i Tennessee i USA, død 30. juni 2001 i Nashville)^[6] var en amerikansk country-gitarist og plateprodusent. Han var også kjent som "Mister Guitar" og "The Country Gentleman". Hans virtuose stil var inspirert av Arnold Schultz, Merle Travis,^[7] Django Reinhardt, George Barnes og Les Paul. Den brakte ham beundrere fra alle musikkgenre.

Han ble tildelt 14 grammy samt en life time achievment award.^[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Chester Burton «Chet» Atkins ble født i den lille byen Luttrell øst i delstaten Tennessee.^[6] Atkins vokste opp med sine søsken hos moren, etter at foreldrene skilte seg. Chet var da seks år gammel.

Til å begynne med spilte han ukulele. Hans brødre Lowell og Jim, som begge spilte gitar, overtalte ham til å prøve seg som felespiller.^[6] Senere byttet han til seg en gitar mot en gammel pistol,^{[trenger referanse]} og begynte å øve seg på dette instrumentet. Hans forbilde var Merle Travis, og han forsøkte å etterligne hans fingerteknikk^[6] og rullende stil.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Han begynte sin karriere i 1950-årene etter at han ble med gruppen «Mother Maybelle Carter and the Carter Sisters». Denne gruppen fikk han også inn på Grand Ole Opry i Nashville. Atkins har vært takknemlig til The Carter Family for dette hele livet. I 1953–54 spilte han med Rose Maddox, til dels i gruppen Maddox Brothers and Rose.^[8]. I 1955 deltok han i bluegrassgruppen Flatt & Scruggs & The Foggy Mountain Boys^[9].

I 1990 spilte han inn Neck and Neck sammen med Mark Knopfler.^[6]

Produsent[rediger | rediger kilde]

Atkins produserte plater for Eddy Arnold, Don Gibson, Jim Reeves, Ann-Margret, Bobby Bare, Connie Smith og Waylon Jennings, for å nevne noen. Atkins skapte, sammen med Owen Bradley, den mykere countrymusikkstilen kjent som Nashville Sound, som utvidet countrymusikkens TYPOS appell til å inkludere voksne tilhengere av populærmusikk.

Han produserte også Elvis Presleys første plate på RCA, og inngår også som kompgitarist på denne.

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

I Norge er Øystein Sunde, Claes Neeb og Lars Håvard Haugen blant kjente gitarister som har latt seg influere av Atkins.^[10]^[11] I november 2011, rangerte tidsskriftet Rolling Stone Chet Atkins som nummerr 21 på sin liste over "100 Greatest Guitarists of All Time".

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

1950-tallet

1953 – Chet Atkins' Gallopin' Guitar
1953 – Stringin' Along with Chet Atkins
1954 – A Session with Chet Atkins
1955 – Stringin' Along with Chet Atkins (ny utgave)
1955 – Chet Atkins in Three Dimensions
1956 – Finger Style Guitar
1957 – Chet Atkins at Home
1957 – Hi-Fi in Focus
1959 – Chet Atkins in Hollywood
1959 – Hum & Strum Along with Chet Atkins
1959 – Mister Guitar

1960-tallet

1960 – After the Riot at Newport
1960 – Teensville
1960 – The Other Chet Atkins
1960 – Chet Atkins' Workshop
1961 – The Most Popular Guitar
1961 – Christmas with Chet Atkins
1962 – Chet Atkins Plays Back Home Hymns
1962 – Caribbean Guitar
1962 – Down Home
1962 – Our Man in Nashville
1963 – Teen Scene

1963 – The Guitar Genius
1963 – Travelin'
1964 – Guitar Country
1964 – Progressive Pickin'
1964 – My Favorite Guitars
1965 – More of That Guitar Country
1966 – Chet Atkins Picks on the Beatles
1966 – From Nashville with Love
1966 – Music from Nashville, My Home Town
1967 – It's a Guitar World
1967 – Picks the Best
1967 – Class Guitar

1968 – Hometown Guitar
1968 – Solid Gold 68
1968 – Solo Flights
1969 – Lover's Guitar
1969 – Solid Gold 69

Senere album (utvalg)

1970 – Pickin' My Way
1971 – For the Good Times
1972 – Picks on the Hits
1975 – The Night Atlanta Burned
1975 – Chet Atkins Goes to the Movies
1977 – Me and My Guitar

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Chet Atkins, Bill Neely: Country Gentleman. Chicago 1974, ISBN 0-8092-9051-0
Chet Atkins, Tommy Flint: Complete Chet Atkins Guitar Method. Pacific 2002, ISBN 0-786-66517-3
Chet Atkins, Russ Cochran: Me and My Guitars. Milwaukee 2003, ISBN 0-634-05565-8
John McClellan, Deyan Bratic: Chet Atkins in Three Dimensions, 2 Bände, Pacific 2003/2004, ISBN 0-786-67045-2 und ISBN 0-786-65877-0
Chet Atkins, John Knowles: Get Started on Guitar. Pacific 2006, ISBN 0-786-67484-9
Country Music Hall of Fame & Museum: Chet Atkins: Certified Guitar Player. Country Music Foundation Press, U.S. 2012, ISBN 978-0915608003.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chet-Atkins, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id atkins-chet, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Dansby, Andrew; Dansby, Andrew (2. juli 2001). «Chet Atkins Dies». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 17. november 2021.
^ https://bluegrasstoday.com/im-going-back-to-old-kentucky-196/
^ Praguefrank's Country Discography 2; http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2016/04/rose-maddox.html
^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2014/08/flatt-and-scruggs.html
^ NRK Nett Da Capo! 30. mars 1993 Øystein Sunde intervjues av Vidar Lønn-Arnesen
^ NRK Nett Da Capo! 14. september 1993 Claes Neeb intervjues av Vidar Lønn-Arnesen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) Chet Atkins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Chet Atkins på Internet Movie Database
(sv) Chet Atkins i Svensk Filmdatabas
(da) Chet Atkins på Scope
(fr) Chet Atkins på Allociné
(en) Chet Atkins på AllMovie
(en) Chet Atkins hos The Movie Database
(en) Chet Atkins på Apple Music
(en) Chet Atkins på Discogs
(en) Chet Atkins på MusicBrainz
(en) Chet Atkins på Spotify
(en) Chet Atkins på Songkick
(en) Chet Atkins på Last.fm
(en) Chet Atkins på AllMusic
AMGs Chet Atkins-side

[hash-c8a2d19400ff12d200bc3d2a3460b8bbe75950d7-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chet-Atkins, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-325758e648ad35446d6344606544a9b07ce9421e-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ba8f001eaa42c25ad1cc88004bd80cdd58605f8e-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id atkins-chet, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-6] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Dansby, Andrew; Dansby, Andrew (2. juli 2001). «Chet Atkins Dies». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 17. november 2021.

[7] ttps://bluegrasstoday.com/im-going-back-to-old-kentucky-196/

[8] Praguefrank's Country Discography 2; http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2016/04/rose-maddox.html

[9] ttp://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2014/08/flatt-and-scruggs.html

[10] NRK Nett Da Capo! 30. mars 1993 Øystein Sunde intervjues av Vidar Lønn-Arnesen

[11] NRK Nett Da Capo! 14. september 1993 Claes Neeb intervjues av Vidar Lønn-Arnesen

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]