Chet Atkins
| Chet Atkins | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juni 1924 Luttrell | ||
| Død | 30. juni 2001 (77 år) Nashville | ||
| Beskjeftigelse | 8 oppføringer
Gitarist, jazzmusiker, plateprodusent, jazzgitarist, klassisk gitarist, låtskriver, audioingeniør, sanger
|
||
| Nasjonalitet | USA | ||
Chester Burton «Chet» Atkins (født 20. juni 1924 i Luttrell i Tennessee i USA, død 30. juni 2001 i Nashville) var en innflytelsesrik country-gitarist og produsent. Han fikk tilnavnet «Mister Guitar». Hans virtuose stil var inspirert av Merle Travis, Django Reinhardt, George Barnes og Les Paul, og brakte ham beundrere fra alle musikkgenre.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Chet Atkins vokste opp med sine søsken hos moren, etter at foreldrene skilte seg. Chet var da seks år gammel.
Til å begynne med spilte han ukulele. Hans brødre Lowell og Jim, som begge spilte gitar, ovetalte ham til å prøve seg som felespiller. Senere byttet han til seg en gitar mot en gammel pistol, og begynte å øve seg på dette instrumentet. Hans forbilde var Merle Travis, og han forsøkte å etterligne hans rullende stil.
Musiker[rediger | rediger kilde]
Han begynte sin karriere i 1950-årene etter at han ble med gruppen «Mother Maybelle Carter and the Carter Sisters». Denne gruppen fikk han også inn på Grand Ole Opry i Nashville. Atkins har vært takknemlig til The Carter Family for dette hele livet. I 1955 deltok han i bluegrassgruppen Flatt & Scruggs & The Foggy Mountain Boys[1].
Atkins produserte plater for Eddy Arnold, Don Gibson, Jim Reeves, Ann-Margret, Bobby Bare, Connie Smith og Waylon Jennings, for å nevne noen. Atkins skapte, sammen med Owen Bradley, den mykere countrymusikkstilen kjent som Nashville Sound, som ekspanderte countrymusikkens TYPOS appell til å inkludere voksne tilhengere av populærmusikk.
Han produserte også Elvis Presleys første plate på RCA, og ingår også som kompgitarist på denne.
I Norge er Øystein Sunde, Claes Neeb og Lars Håvard Haugen blant kjente gitarister som har latt seg influere av Atkins.[2][3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Chet Atkins, Bill Neely: Country Gentleman. Chicago 1974, ISBN 0-8092-9051-0
- Chet Atkins, Tommy Flint: Complete Chet Atkins Guitar Method. Pacific 2002, ISBN 0-786-66517-3
- Chet Atkins, Russ Cochran: Me and My Guitars. Milwaukee 2003, ISBN 0-634-05565-8
- John McClellan, Deyan Bratic: Chet Atkins in Three Dimensions, 2 Bände, Pacific 2003/2004, ISBN 0-786-67045-2 und ISBN 0-786-65877-0
- Chet Atkins, John Knowles: Get Started on Guitar. Pacific 2006, ISBN 0-786-67484-9
- Country Music Hall of Fame & Museum: Chet Atkins: Certified Guitar Player. Country Music Foundation Press, U.S. 2012, ISBN 978-0915608003.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Chet Atkins – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Chet Atkins på Internet Movie Database
- (sv) Chet Atkins i Svensk Filmdatabas
- (en) Chet Atkins på AllMovie
- AMGs Chet Atkins-side
|
