Chet Atkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Chet Atkins
Chet Atkins.jpg
Født20. juni 1924
Luttrell
Død30. juni 2001 (77 år)
Nashville
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Gitarist, jazzmusiker, plateprodusent, jazzgitarist, klassisk gitarist, låtskriver, audioingeniør, sanger
Nasjonalitet USA

Atkins' Gretsch Country Gentleman, modell G6122-1962

Chester Burton «Chet» Atkins (født 20. juni 1924 i Luttrell i Tennessee i USA, død 30. juni 2001 i Nashville) var en innflytelsesrik country-gitarist og produsent. Han fikk tilnavnet «Mister Guitar». Hans virtuose stil var inspirert av Arnold Schultz, Merle Travis[1], Django Reinhardt, George Barnes og Les Paul. Den brakte ham beundrere fra alle musikkgenre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Chet Atkins vokste opp med sine søsken hos moren, etter at foreldrene skilte seg. Chet var da seks år gammel.

Til å begynne med spilte han ukulele. Hans brødre Lowell og Jim, som begge spilte gitar, overtalte ham til å prøve seg som felespiller. Senere byttet han til seg en gitar mot en gammel pistol, og begynte å øve seg på dette instrumentet. Hans forbilde var Merle Travis, og han forsøkte å etterligne hans rullende stil.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Han begynte sin karriere i 1950-årene etter at han ble med gruppen «Mother Maybelle Carter and the Carter Sisters». Denne gruppen fikk han også inn på Grand Ole Opry i Nashville. Atkins har vært takknemlig til The Carter Family for dette hele livet. I 195354 spilte han med Rose Maddox, til dels i gruppen Maddox Brothers and Rose.[2]. I 1955 deltok han i bluegrassgruppen Flatt & Scruggs & The Foggy Mountain Boys[3].

Produsent[rediger | rediger kilde]

Atkins produserte plater for Eddy Arnold, Don Gibson, Jim Reeves, Ann-Margret, Bobby Bare, Connie Smith og Waylon Jennings, for å nevne noen. Atkins skapte, sammen med Owen Bradley, den mykere countrymusikkstilen kjent som Nashville Sound, som utvidet countrymusikkens TYPOS appell til å inkludere voksne tilhengere av populærmusikk.

Han produserte også Elvis Presleys første plate på RCA, og inngår også som kompgitarist på denne.

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

I Norge er Øystein Sunde, Claes Neeb og Lars Håvard Haugen blant kjente gitarister som har latt seg influere av Atkins.[4][5]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]