Chet Atkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Chet Atkins
Chet Atkins.jpg
Født20. juni 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LuttrellRediger på Wikidata
Død30. juni 2001[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Nashville[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Gitarist, jazzmusiker, plateprodusent, jazzgitarist, klassisk gitarist, låtskriverRediger på Wikidata
Søsken Jim AtkinsRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Lifetime Achievement AwardRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger Country, klassisk musikk, folkemusikk, jazzRediger på Wikidata
InstrumentGitar, fiolin
Aktive år19421996
PlateselskapRCA Records, Columbia Records
Nettstedhttp://www.misterguitar.com
IMDbIMDb

Atkins' Gretsch Country Gentleman, modell G6122-1962

Chester Burton «Chet» Atkins (født 20. juni 1924 i Luttrell i Tennessee i USA, død 30. juni 2001 i Nashville)[6] var en amerikansk country-gitarist og plateprodusent. Han var også kjent som "Mister Guitar" og "The Country Gentleman". Hans virtuose stil var inspirert av Arnold Schultz, Merle Travis,[7] Django Reinhardt, George Barnes og Les Paul. Den brakte ham beundrere fra alle musikkgenre.

Han ble tildelt 14 grammy samt en life time achievment award.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Chester Burton «Chet» Atkins ble født i den lille byen Luttrell øst i delstaten Tennessee.[6] Atkins vokste opp med sine søsken hos moren, etter at foreldrene skilte seg. Chet var da seks år gammel.

Til å begynne med spilte han ukulele. Hans brødre Lowell og Jim, som begge spilte gitar, overtalte ham til å prøve seg som felespiller.[6] Senere byttet han til seg en gitar mot en gammel pistol,[trenger referanse] og begynte å øve seg på dette instrumentet. Hans forbilde var Merle Travis, og han forsøkte å etterligne hans fingerteknikk[6] og rullende stil.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Han begynte sin karriere i 1950-årene etter at han ble med gruppen «Mother Maybelle Carter and the Carter Sisters». Denne gruppen fikk han også inn på Grand Ole Opry i Nashville. Atkins har vært takknemlig til The Carter Family for dette hele livet. I 195354 spilte han med Rose Maddox, til dels i gruppen Maddox Brothers and Rose.[8]. I 1955 deltok han i bluegrassgruppen Flatt & Scruggs & The Foggy Mountain Boys[9].

I 1990 spilte han inn Neck and Neck sammen med Mark Knopfler.[6]

Produsent[rediger | rediger kilde]

Atkins produserte plater for Eddy Arnold, Don Gibson, Jim Reeves, Ann-Margret, Bobby Bare, Connie Smith og Waylon Jennings, for å nevne noen. Atkins skapte, sammen med Owen Bradley, den mykere countrymusikkstilen kjent som Nashville Sound, som utvidet countrymusikkens TYPOS appell til å inkludere voksne tilhengere av populærmusikk.

Han produserte også Elvis Presleys første plate på RCA, og inngår også som kompgitarist på denne.

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

I Norge er Øystein Sunde, Claes Neeb og Lars Håvard Haugen blant kjente gitarister som har latt seg influere av Atkins.[10][11] I november 2011, rangerte tidsskriftet Rolling Stone Chet Atkins som nummerr 21 på sin liste over "100 Greatest Guitarists of All Time".

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

1950-tallet

  • 1953Chet Atkins' Gallopin' Guitar
  • 1953Stringin' Along with Chet Atkins
  • 1954A Session with Chet Atkins
  • 1955Stringin' Along with Chet Atkins (ny utgave)
  • 1955Chet Atkins in Three Dimensions
  • 1956Finger Style Guitar
  • 1957Chet Atkins at Home
  • 1957Hi-Fi in Focus
  • 1959Chet Atkins in Hollywood
  • 1959Hum & Strum Along with Chet Atkins
  • 1959Mister Guitar

1960-tallet

  • 1960After the Riot at Newport
  • 1960Teensville
  • 1960The Other Chet Atkins
  • 1960Chet Atkins' Workshop
  • 1961The Most Popular Guitar
  • 1961Christmas with Chet Atkins
  • 1962Chet Atkins Plays Back Home Hymns
  • 1962Caribbean Guitar
  • 1962Down Home
  • 1962Our Man in Nashville
  • 1963Teen Scene
  • 1963The Guitar Genius
  • 1963Travelin'
  • 1964Guitar Country
  • 1964Progressive Pickin'
  • 1964My Favorite Guitars
  • 1965More of That Guitar Country
  • 1966Chet Atkins Picks on the Beatles
  • 1966 From Nashville with Love
  • 1966Music from Nashville, My Home Town
  • 1967It's a Guitar World
  • 1967Picks the Best
  • 1967Class Guitar
  • 1968Hometown Guitar
  • 1968Solid Gold 68
  • 1968Solo Flights
  • 1969Lover's Guitar
  • 1969Solid Gold 69

Senere album (utvalg)

  • 1970Pickin' My Way
  • 1971For the Good Times
  • 1972Picks on the Hits
  • 1975The Night Atlanta Burned
  • 1975Chet Atkins Goes to the Movies
  • 1977Me and My Guitar

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chet-Atkins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id atkins-chet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f Dansby, Andrew; Dansby, Andrew (2. juli 2001). «Chet Atkins Dies». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 17. november 2021. 
  7. ^ https://bluegrasstoday.com/im-going-back-to-old-kentucky-196/
  8. ^ Praguefrank's Country Discography 2; http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2016/04/rose-maddox.html
  9. ^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2014/08/flatt-and-scruggs.html
  10. ^ NRK Nett Da Capo! 30. mars 1993 Øystein Sunde intervjues av Vidar Lønn-Arnesen
  11. ^ NRK Nett Da Capo! 14. september 1993 Claes Neeb intervjues av Vidar Lønn-Arnesen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]