Chet Atkins
| Chet Atkins | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juni 1924[1][2][3][4] Luttrell | ||
| Død | 30. juni 2001[1][2][3][4] (77 år) Nashville[5] | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, jazzmusiker, plateprodusent, jazzgitarist, klassisk gitarist, låtskriver | ||
| Søsken | Jim Atkins (familierelasjon: halvbror) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Harpeth Hills Memory Gardens[6] | ||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award Rock and Roll Hall of Fame (2002)[7] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Countrymusikk, klassisk musikk, folkemusikk, jazz | ||
| Instrument | Gitar, fiolin | ||
| Aktive år | 1942–1996 | ||
| Plateselskap | RCA Records, Columbia Records | ||
| Nettsted | http://www.misterguitar.us | ||
| IMDb | IMDb | ||
Chester Burton «Chet» Atkins (født 20. juni 1924 i Luttrell i Tennessee i USA, død 30. juni 2001 i Nashville)[8] var en amerikansk country-gitarist og plateprodusent. Han var også kjent som "Mister Guitar" og "The Country Gentleman". Hans virtuose stil var inspirert av Arnold Schultz, Merle Travis,[9] Django Reinhardt, George Barnes og Les Paul. Den brakte ham beundrere fra alle musikkgenre.
Han ble tildelt 14 grammy samt en life time achievment award.[8]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Chester Burton «Chet» Atkins ble født i den lille byen Luttrell øst i delstaten Tennessee.[8] Atkins vokste opp med sine søsken hos moren, etter at foreldrene skilte seg. Chet var da seks år gammel.
Til å begynne med spilte han ukulele. Hans brødre Lowell og Jim, som begge spilte gitar, overtalte ham til å prøve seg som felespiller.[8] Senere byttet han til seg en gitar mot en gammel pistol,[trenger referanse] og begynte å øve seg på dette instrumentet. Hans forbilde var Merle Travis, og han forsøkte å etterligne hans fingerteknikk[8] og rullende stil.
Musiker
[rediger | rediger kilde]Han begynte sin karriere i 1950-årene etter at han ble med gruppen «Mother Maybelle Carter and the Carter Sisters». Denne gruppen fikk han også inn på Grand Ole Opry i Nashville. Atkins har vært takknemlig til The Carter Family for dette hele livet. I 1953–54 spilte han med Rose Maddox, til dels i gruppen Maddox Brothers and Rose.[10]. I 1955 deltok han i bluegrassgruppen Flatt & Scruggs & The Foggy Mountain Boys[11].
I 1990 spilte han inn Neck and Neck sammen med Mark Knopfler.[8]
Produsent
[rediger | rediger kilde]Atkins produserte plater for Eddy Arnold, Don Gibson, Jim Reeves, Ann-Margret, Bobby Bare, Connie Smith og Waylon Jennings, for å nevne noen. Atkins skapte, sammen med Owen Bradley, den mykere countrymusikkstilen kjent som Nashville Sound, som utvidet countrymusikkens TYPOS appell til å inkludere voksne tilhengere av populærmusikk.
Han produserte også Elvis Presleys første plate på RCA, og inngår også som kompgitarist på denne.
Påvirkning
[rediger | rediger kilde]I Norge er Øystein Sunde, Claes Neeb og Lars Håvard Haugen blant kjente gitarister som har latt seg influere av Atkins.[12][13] I november 2011, rangerte tidsskriftet Rolling Stone Chet Atkins som nummerr 21 på sin liste over "100 Greatest Guitarists of All Time".
Diskografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Studioalbum
|
1950-tallet
|
1960-tallet
|
|
Senere album (utvalg) |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Chet Atkins, Bill Neely: Country Gentleman. Chicago 1974, ISBN 0-8092-9051-0
- Chet Atkins, Tommy Flint: Complete Chet Atkins Guitar Method. Pacific 2002, ISBN 0-786-66517-3
- Chet Atkins, Russ Cochran: Me and My Guitars. Milwaukee 2003, ISBN 0-634-05565-8
- John McClellan, Deyan Bratic: Chet Atkins in Three Dimensions, 2 Bände, Pacific 2003/2004, ISBN 0-786-67045-2 und ISBN 0-786-65877-0
- Chet Atkins, John Knowles: Get Started on Guitar. Pacific 2006, ISBN 0-786-67484-9
- Country Music Hall of Fame & Museum: Chet Atkins: Certified Guitar Player. Country Music Foundation Press, U.S. 2012, ISBN 978-0915608003.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chet-Atkins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id atkins-chet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 03751fd3d7934b0b9ae14148c8c7bf5a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 23366, besøkt 19. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rock and Roll Hall of Fame, Rock and Roll Hall of Fame-ID chet-atkins[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Dansby, Andrew; Dansby, Andrew (2. juli 2001). «Chet Atkins Dies». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 17. november 2021.
- ^ https://bluegrasstoday.com/im-going-back-to-old-kentucky-196/
- ^ Praguefrank's Country Discography 2; http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2016/04/rose-maddox.html
- ^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2014/08/flatt-and-scruggs.html
- ^ NRK Nett Da Capo! 30. mars 1993 Øystein Sunde intervjues av Vidar Lønn-Arnesen
- ^ NRK Nett Da Capo! 14. september 1993 Claes Neeb intervjues av Vidar Lønn-Arnesen
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Chet Atkins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Chet Atkins på Internet Movie Database
- (sv) Chet Atkins i Svensk Filmdatabas
- (da) Chet Atkins på Scope
- (fr) Chet Atkins på Allociné
- (en) Chet Atkins på AllMovie
- (en) Chet Atkins hos The Movie Database
- (en) Chet Atkins på Apple Music
- (en) Chet Atkins på Discogs
- (en) Chet Atkins på MusicBrainz
- (en) Chet Atkins på Spotify
- (en) Chet Atkins på Songkick
- (en) Chet Atkins på Last.fm
- (en) Chet Atkins på AllMusic
- AMGs Chet Atkins-side