Chet Atkins
| Chet Atkins | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juni 1924 Luttrell | ||
| Død | 30. juni 2001 (77 år) Nashville | ||
| Beskjeftigelse | 8 oppføringer
Gitarist, jazzmusiker, plateprodusent, jazzgitarist, klassisk gitarist, låtskriver, audioingeniør, sanger
|
||
| Nasjonalitet | USA | ||
Chester Burton «Chet» Atkins (født 20. juni 1924 i Luttrell i Tennessee i USA, død 30. juni 2001 i Nashville) var en innflytelsesrik country-gitarist og produsent. Han fikk tilnavnet «Mister Guitar». Hans virtuose stil var inspirert av Arnold Schultz, Merle Travis[1], Django Reinhardt, George Barnes og Les Paul. Den brakte ham beundrere fra alle musikkgenre.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Chet Atkins vokste opp med sine søsken hos moren, etter at foreldrene skilte seg. Chet var da seks år gammel.
Til å begynne med spilte han ukulele. Hans brødre Lowell og Jim, som begge spilte gitar, overtalte ham til å prøve seg som felespiller. Senere byttet han til seg en gitar mot en gammel pistol, og begynte å øve seg på dette instrumentet. Hans forbilde var Merle Travis, og han forsøkte å etterligne hans rullende stil.
Musiker[rediger | rediger kilde]
Han begynte sin karriere i 1950-årene etter at han ble med gruppen «Mother Maybelle Carter and the Carter Sisters». Denne gruppen fikk han også inn på Grand Ole Opry i Nashville. Atkins har vært takknemlig til The Carter Family for dette hele livet. I 1953–54 spilte han med Rose Maddox, til dels i gruppen Maddox Brothers and Rose.[2]. I 1955 deltok han i bluegrassgruppen Flatt & Scruggs & The Foggy Mountain Boys[3].
Produsent[rediger | rediger kilde]
Atkins produserte plater for Eddy Arnold, Don Gibson, Jim Reeves, Ann-Margret, Bobby Bare, Connie Smith og Waylon Jennings, for å nevne noen. Atkins skapte, sammen med Owen Bradley, den mykere countrymusikkstilen kjent som Nashville Sound, som utvidet countrymusikkens TYPOS appell til å inkludere voksne tilhengere av populærmusikk.
Han produserte også Elvis Presleys første plate på RCA, og inngår også som kompgitarist på denne.
Påvirkning[rediger | rediger kilde]
I Norge er Øystein Sunde, Claes Neeb og Lars Håvard Haugen blant kjente gitarister som har latt seg influere av Atkins.[4][5]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Chet Atkins, Bill Neely: Country Gentleman. Chicago 1974, ISBN 0-8092-9051-0
- Chet Atkins, Tommy Flint: Complete Chet Atkins Guitar Method. Pacific 2002, ISBN 0-786-66517-3
- Chet Atkins, Russ Cochran: Me and My Guitars. Milwaukee 2003, ISBN 0-634-05565-8
- John McClellan, Deyan Bratic: Chet Atkins in Three Dimensions, 2 Bände, Pacific 2003/2004, ISBN 0-786-67045-2 und ISBN 0-786-65877-0
- Chet Atkins, John Knowles: Get Started on Guitar. Pacific 2006, ISBN 0-786-67484-9
- Country Music Hall of Fame & Museum: Chet Atkins: Certified Guitar Player. Country Music Foundation Press, U.S. 2012, ISBN 978-0915608003.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://bluegrasstoday.com/im-going-back-to-old-kentucky-196/
- ^ Praguefrank's Country Discography 2; http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2016/04/rose-maddox.html
- ^ http://countrydiscoghraphy2.blogspot.com/2014/08/flatt-and-scruggs.html
- ^ NRK Nett Da Capo! 30. mars 1993 Øystein Sunde intervjues av Vidar Lønn-Arnesen
- ^ NRK Nett Da Capo! 14. september 1993 Claes Neeb intervjues av Vidar Lønn-Arnesen
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Chet Atkins – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Chet Atkins på Internet Movie Database
- (sv) Chet Atkins i Svensk Filmdatabas
- (en) Chet Atkins på AllMovie
- (en) Chet Atkins på Discogs
- (en) Chet Atkins på Songkick
- (en) Chet Atkins på Last.fm
- AMGs Chet Atkins-side
|
