Thelonious Monk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thelonious Monk
Thelonious Monk, Minton's Playhouse, New York, N.Y., ca. Sept. 1947 (William P. Gottlieb 06191).jpg
FødtThelonious Sphere Monk
10. oktober 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rocky MountRediger på Wikidata
Død17. februar 1982[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
WeehawkenRediger på Wikidata
Gravlagt Ferncliff gravlundRediger på Wikidata
Barn T. S. MonkRediger på Wikidata
Utdannet ved Stuyvesant High School, The Juilliard SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Pianist[5][6][7], komponist[6][8][9], jazzmusiker, musiker[10], plateartistRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Guggenheim-stipendet, Grammy Lifetime Achievement Award (1993), Grammy Lifetime Achievement Award (1992), Grammy Hall of Fame Award (1998), Grammy Hall of Fame Award (2000), Grammy Hall of Fame Award (2002), Pulitzer-prisens særskilte hederbevisninger og utmerkelser (2006), Grammy Hall of Fame Award (2006)Rediger på Wikidata

Thelonious Sphere Monk sr. (født 10. oktober 1917 i Rocky Mount i North Carolina i USA, død 17. februar 1982 i New York City) var en amerikansk jazzpianist, kjent for sin improvisatoriske spillestil og opphavsmann til en rekke kjente komposisjoner. Thelonious Monk ble en av jazzens fremste og mest originale komponister. Et åttitall komposisjoner finnes innspilte av Monk selv.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Thelonious Monk flyttet som barn tidlig i 1920-årene med sin familie til New York City. Sørvest for HarlemManhattan var det et område med overveiende svart befolkning, San Juan Hill, og dit kom de. Området ble nedrevet i 1950-årene.[11] Faren, Thelonious Monk sr., forlot familien få år etter. Dermed var det moren Barbara, hjulpet av hans to søsken, dom trådte til og tjente til familiens underhold. Moren arbeidet for byforvaltningen. Monk ble støttet av henne i sin musikkinteresse og fikk pianoundervisning allerede i barnealder. I en alder av 13 år hadde han allerede vunnet klaverkonkurranser på Harlems Apolloteater så ofte at de ikke lenger lot han stille opp på flere.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Inspirert av stride-pianister som Art Tatum fikk Monk innpass på Minton's Playhouse (1936) og ble en av innovatørene i det gryende bebop-miljøet. Monk spilte med Dizzy Gillespies band på Spotlite Club da han platedebuterte med Coleman Hawkins (1944). Han debuterte med T.M. Sextet (Blue Note Records, 1948), og innledet en periode med komposisjoner som Evidence og Criss Cross. .

Perioden 1952-55 ga Little rootie tootie (1952), tilegnet hans sønn Thelonious, jr., og Bags groove i samspill med Miles Davis (1954). Senere (1955–1970) ledet han egen kvartett som bl.a. utga at Carnegie Hall (1957) med Ahmed Abdul-Malik bass, Shadow Wilson trommer og gjest, John Coltrane saksofon; her finner man komposisjonen Epistrophy og Crepuscule with Nelly (hans kone), samt Monks Mood. Med endret besetning var han i Oslo (April, 1966) med Charlie Rouse saksofon, Larry Gales bass og Ben Riley trommer.

Thelonious Monk ble en av jazzens fremste og mest originale komponister, og hans musikk er blitt innspilt av et stort antall musikere. Saksofonisten Steve Lacy hengav seg i en periode utelukkende til Monks musikk. Et åttitall komposisjoner finnes innspilte av Monk selv. Blant disse kan nevnes:

  • 'Round Midnight, som er den mest innspilte Monk-låten. Cootie Williams spilte den inn i 1944, og fikk på et vis delrettigheter til komposisjonen. Monk selv spilte den ikke inn før i år 1947 på plateselskapet Blue Note.
  • Straight, No Chaser, som er en blues med noe annerledes innhold. Miles Davis spilte den inn i tonearten F-dur, Monk selv synes å ha spilt denne og alle andre bluesformede låter i tonearten B-dur(Bb).
  • Ugly Beauty, først innspilt 1967, er den eneste av Monks låter som går i 3/4-takt.
  • Brilliant Corners, på albumet Brilliant Corners, først innspilt i 1956, anses sammen med Skippy og noen andre å høre til de mer besværlige Monklåtene.

Han gjorde sin siste framføring som musiker i juli 1976. I 2006 fikk han posthumt en spesiell Pulitzer-pris for sine komposisjoner som endret jazzens utvikling. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I Norge har blant annet Knut Kristiansen gjort Monk til et spesielt anliggende gjennom innspillinger, orkestre og bestillingsverk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]